Svalbardtraktaten fastslo at Svalbard er norsk. Illfoto: Roi Shomer / Shutterstock / NTB scanpix

Svalbard – vilt, spennende og norsk

100 år etter Svalbardtraktaten er øygruppen attraktiv for mange. Noen er på jakt etter rikdommer. Andre vil ha klimasvar og naturopplevelser.

Av Steinar Brandslet - Publisert 07.02.2020

Nå er det 100 år siden Svalbardtraktaten ble inngått. Den ga senere Norge suverenitet over øygruppen.

Svalbardtraktaten

Svalbardtraktaten er en internasjonal avtale som sikrer «Norges fulle og uinnskrenkede» suverenitet over Svalbard.
Traktaten fastsetter samtidig vilkår som Norge skal oppfylle i forvaltningen av området, blant annet om likebehandling av borgere og selskaper fra alle land som har sluttet seg til avtalen og begrensninger på bruk til visse militære formål.
Svalbardtraktaten ble inngått i 9. februar 1920 og trådte i kraft i 1925. Den er ratifisert av til sammen 44 land.

Gemini har skrevet flere saker om Svalbard og livet og forholdene der. Mange klimaforskere er opptatt av det norske området i Arktis fordi endringene i klimaet skal være så tydelige der. Men mange andre finner muligheter for både forskning og fritid.

Dette er noen av sakene:

Derfor er isgrottene på Svalbard trygge å besøke

På Svalbard er det mulig å gå inn i isbreene om vinteren fordi breene er kalde og sitter fast i bakken. Nederst i noen isgrotter på Svalbard finnes det planter som er fryst inn i isen fra tiden det ikke fantes isbreer der.

Hvordan påvirker klimaendringer gjess på Svalbard?

Klimaendringer påvirker mange arktiske arter. For hvitkinngåsa på Svalbard kan endringene være både gode og dårlige nyheter.

Unike bilder fra jordas indre overrasker forskerne

For første gang har forskere klart å observere hvordan det ser ut 120 km under havbunnen i Atlanterhavet – mellom to tektoniske plater i jordskorpa.

Var nesten utryddet – men nå er det over 20.000 svalbardrein

Reinen på Svalbard var nesten utryddet ved begynnelsen av 1900-tallet. Den ble ikke fredet før det nesten var for seint. Men nå er den tilbake for fullt.

Reinen spiser tang for å overleve

Klimaendringene rammer Svalbard hardt. Disse forandringene tvinger villrein til å spise tang. Det gir dem større sjanse for å overleve.

Nye oppdagelser i polarnatta

Helt siden forrige århundreskifte har biologer og havforskere trodd at det var lite aktivitet i polare strøk i mørketiden, og at regionen nærmest var en «biologisk ørken». De tok grundig feil.

Mørkets fyrster, varulver og Indiana Jones

Mørketida på Svalbard varer mer enn 100 dager i året. Men selv i dette mørket er havets vesener aktive.

Svalbard kan bli hydrogensamfunn

Longyearbyen kan spare over 100 millioner strømkroner årlig, om et helgrønt hydrogenkraftverk velges framfor kabel fra fastlandet.

Slik kan vindkast i Finnmark erstatte kullkraft på Svalbard

De 15 vindmøllene som alt er i drift i Raggovidda vindpark på Varangerhalvøya, kunne alene ha produsert hydrogen nok til å gjøre Longyearbyen utslippsfri.

Studerer oljesøl i Arktis

Global oppvarming og politiske beslutninger åpner havområdene i Arktis for mer næringsvirksomhet. Men hva skjer om vi får oljeutslipp i nord?

Slik finner ny teknologi skipsvrak på havets bunn

På havbunnens skipskirkegårder verden over ligger anslagsvis 3 millioner skipsvrak. Hele 1000 av dem omkring Svalbard. Ny teknologi bringer unike historier og kunnskap opp til overflaten.

Lager systemer som forstår Arktis

Hvordan kan fartøyer som ferdes i Arktis holde seg i ro når havisen presser dem i ulike retninger?

Store mineralverdier på Norges havbunn

Ferske estimater indikerer betydelige mengder kobber, sink, sølv og gull.

Biologi  Energi og miljø Hydrogen  Naturvitenskap Politikk  Samferdsel og trafikk  Samfunn Teknologi Svalbard

FLERE NYHETER FRA GEMINI.NO

LASTER INNHOLD

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd).

Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics.

Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.

Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.

En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre.

Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.

Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.

Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.

Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker.

Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.

Abonner på vårt nyhetsbrev!

Følg med på vårt nyhetsbrev for å få med deg det nyeste av våre publiseringer.

Du har blitt meldt på nyhetsbrevet!