Pressede fastleger er bekymret for kvaliteten
Fastleger utsettes for stadig større arbeidspress. Flere leger er bekymret for at dette skal gå ut over behandlingen pasientene får.
Norge har hatt en fastlegeordning siden 2001. Hver og en av oss har én lege å forholde oss til i første omgang. Dette er en ordning som mange har vært fornøyd med, ikke bare pasientene, men også legene, som har satt pris på både selvstendigheten og tid til familien ved siden av.
Men noe har endret seg. I de senere årene har arbeidsmengden økt for fastlegene. Dette går ut over trivsel, og rekruttering. Nå er også flere fastleger bekymret for at det skal gå ut over kvaliteten på behandlingen som pasientene får. Det viser en studie fra NTNU.
Del av større arbeid
– Du skal nesten ikke være borte mer enn to dager for når du kommer tilbake, ligger en haug med ting og venter, som føles uoverkommelig, sa en av fastlegene i den ferske studien.
I studien beskrives et spenn fra fastleger som mener at de fortsatt greier å ivareta kvaliteten på pasientbehandlingen, til de som mener at pasientene deres allerede definitivt berøres av høy arbeidsbelastning. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix
Stipendiat Ellen Rabben Svedahl ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie er førsteforfatter av artikkelen. Den presenteres nå i BMC Family Practice.
– Bakgrunnen for studien var å utforske hvilke faktorer som førte til ekstra travle perioder for fastlegene. Vi ville se hvordan fastleger og medarbeidere opplever slike perioder, og hvordan det påvirker måten de jobbet på, sier Rabben Svedahl.
Funnene skulle brukes videre i et større forskningsprosjekt hvor forskerne, ved bruk av større registerdata, så på konsekvensene av høy arbeidsbelastning i helsevesenet. For eksempel om fastlegene henviser oftere til sykehus når de har det travelt. Tanken bak var å kunne si noe mer om utfordringer og mulige løsninger for økt arbeidsbelastning i fremtiden, for eksempel med den kommende eldrebølgen.
– Imidlertid oppdaget vi raskt at både fastleger og medarbeidere var mer interessert i å beskrive det de opplevde som en klar trend med stadig økende arbeidsbelastning, sier Rabben Svedahl.
Alle merker presset
I alt 23 fastleger og 10 av deres medarbeidere i Midt-Norge ble intervjuet i forbindelse med den kvalitative studien. Samtlige kjente på det store arbeidspresset.
I studien beskrives et spenn fra fastleger som mener at de fortsatt greier å ivareta kvaliteten på pasientbehandlingen, til de som mener at pasientene deres allerede definitivt berøres av høy arbeidsbelastning.
– Dette er en kvalitativ studie, som ikke er egnet for å kartlegge omfanget av arbeidsbelastningen i fastlegetjenesten. Men det er likevel interessant å få frem hvordan noen av de som jobber der opplever situasjonen, og nyansene i dette. Det er også interessant å se på hva de selv tenker om årsaker til og konsekvenser av høy arbeidsbelastning over tid, sier Rabben Svedahl.
Den økende arbeidsmengden har pågått over lang tid, og er ikke bare en norsk trend. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix
Og det er slett ikke bare fastlegene selv som merker at situasjonen har forandret seg. Også medarbeiderne merker de store endringene. Når presset er så stort, skal det kanskje ikke mer til en at én av legene er fraværende, før frustrasjonen brer seg når pasientene ikke kan tilbys time.
Ingen enkeltårsak
Deltakerne i studien bragte opp mange ulike årsaker til økt arbeidspress under intervjuene, og forskerne mener det er vanskelig å peke ut én dominerende enkeltfaktor som gjør at arbeidssituasjonen i dag er verre enn for noen år siden. Det er ikke bare tilfeldige variasjoner heller, ifølge fastlegene.
Den økende arbeidsmengden har pågått over lang tid, og er ikke bare en norsk trend. Den er kjent fra andre land i Europa, kanskje særlig England. Også internasjonalt viser forskningen at årsakene er mange og sammensatte.
– Ett funn i vår studie er at de fleste legene og kontorene hadde en noe ulik profil for hvor skoen trykket, og at det derfor kanskje ikke finnes én universalløsning som kan hjelpe for alle.
Felles for en del av årsakene var også at de ikke var så lette å reversere, for eksempel den teknologiske utviklingen innen utredning og behandling, og det at folk lever lenger, og har høyere forventninger til sin egen helse.
Deltakerne opplevde også blant annet organisering av helsevesenet som en del av årsaken. De ga eksempler på pasienter som sendes til en spesialist for å få en spesiell mistanke bekreftet eller avkreftet, for så å bli sendt tilbake igjen til fastlegen om spesialisten ikke finner ut at akkurat denne mistanken stemmer. Tidligere ville spesialisten oftere selv ha undersøkt alternative muligheter. I tillegg ble det økende kravet om dokumentasjon ofte nevnt.
Ett forslag er å overlate en del av det administrative arbeidet til en medisinsk sekretær. Dette kan frigjøre mer tid til pasientene. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix
Mulige tiltak
– Vi finner tydelig at legene føler de strekker seg langt, for eksempel i form av lengre arbeidsdager, for å unngå at pasientene blir påvirket, og at de nå begynner å gå tom for alternative løsninger, sier Rabben Svedahl.
Én av løsningene som noen deltakere foreslo var å overlate en del av det administrative arbeidet knyttet til drift av legekontoret til en medisinsk sekretær eller annet personell. Selv om dette er mer kostbart for legene enn å gjøre jobben selv. Dette kan frigjøre mer tid til pasientene. Legene ville slippe å forholde seg like mye til sykmeldinger blant medarbeiderne og finansielle sider ved virksomheten.
Mange mente også at for fortsatt å kunne ivareta sine pasienters behov, må det legges til rette for å redusere antall pasienter per lege. Dette vil gi behov for mange nye fastleger, som er kostbart for staten. Imidlertid kan det også bli kostbart om fastlegeordningen ikke fungerer.
Rabben Svedahl forteller at de intervjuede fastlegene også la vekt på hvor godt de i utgangspunktet likte jobben sin. Selv om alle ønsket å fortsette som fastlege fortalte flere at situasjonen holdt på å bli uholdbar. Mange hadde tenkt på alternativer, til tross for at mange allerede var spesialister i allmennmedisin.
– Jeg tenker at det kan ikke fortsette på denne måten, sa en annen av fastlegene som ble intervjuet. – Jeg er helt på grensen nå til hva jeg klarer, så jeg tenker at det må skje noe drastisk.
Studien omfattet legekontor både i bystrøk og utenfor byene. Intervjuene ble gjennomført høsten 2017 og vinteren 2018.
Kilde: Increasing workload in Norwegian general practice – a qualitative study. Ellen Rabben Svedahl, Kristine Pape, Marlen Toch-Marquardt, Lena Janita Skarshaug, Silje-Lill Kaspersen, Johan Håkon Bjørngaard, Bjarne Austad.
