Dette nyttige krypet lever av slam fra fiskeoppdrett
Avfall fra landbasert oppdrett kan brukes til å produsere børstemark, næringsrik mat for både oppdrettslaks og reker, viser ny forskning. I tillegg kan biproduktet fra børstemarkproduksjonen bli til nyttige lavkostprodukter som gjødsel eller biogass.
Produksjon av laks er forventet å øke til 6 millioner tonn i 2050. Dette forutsetter økt tilgang til fôringredienser, men også økt ressursutnyttelse av de fôringrediensene som brukes i dag.
SINTEF-forskerne Andreas Hagemann og Arne Malzahn (t.h.) har dokumentert gode vekstforhold for børstemark fôret med slam fra oppdrettsanlegg. Foto: Håvard Egge.
Man antar at omkring halvparten av næringsstoffene man bruker i fiskeoppdret forsvinner ut igjen til omgivelsene og går tapt. Derfor forsker SINTEF på produksjon av børstemark med avfallsprodukter fra fiskeoppdrett. Dette resirkulerer verdifulle proteiner og lipider (fettsyrer) fra slammet og kan bidra til å øke utnyttelsesgraden av dagens fôringredienser, samt gi nye kilder til fremtidens fôrproduksjon.
Fra avfall til “biogull”
– Slammet som samles opp i avfallsfiltrene brukes ofte som et alternativ til gjødsel i landbruket eller til biogassproduksjon, og det koster ofte penger å bli kvitt det. Her er det mange verdifulle næringsstoffer vi har en begrenset mengde av globalt, sier seniorforsker i SINTEF Andreas Hagemann.
Børstemarken inneholder blant annet marine oljer og proteiner, som det vil være nødvendig å få en større utnyttelsesgrad på. Det forskes også på hvordan man kan produsere nye organismer på avfallet før det brukes til for eksempel gjødsel eller biogass. På den måten de mest verdifulle næringsstoffene utnyttes før resten brukes til lavkostprodukter.
Ledd i sirkulær bioøkonomi
Hensikten med å produsere børstemark er å finne fram til nye fôringredienser. Forskerne ser for seg at råstoffet fra børstemarken kan brukes til reke- og laksefôr, både som delvis erstatning for fiskemel men muligens også for å gjøre fôret mer attraktivt. Resirkulering av slam fra oppdrett gjennom nyproduksjon av børstemark kan være en av flere måter å utvikle en mer sirkulær bioøkonomi på.
– Det er naturligvis ikke snakk om å erstatte fiskefôr eller fiskeolje, men å finne bærekraftige måter å produsere nye fôringredienser på. Mye av det vi i dag bruker som fiskefôr kunne nemlig vært spist av mennesker, men dette gjelder ikke børstemarken, forklarer kollega og SINTEF-forsker Arne Malzahn.
Forskerteamet ga tidligere i år ut en artikkel som dokumenterer vekstpotensialet for børstemark fôret på slam. De har sett på netto biomasseøking og vist at den kan ta til seg næring fra og dermed vokse av slam.
Utnytter ressurs som vanligvis går tapt
Børstemark som fikk kun slam vokste 1,5 prosent per dag mens de som fikk høykvalitets fiskefôr hadde en vekstrate på 2,5 prosent.
Fakta om prosjektet:
Det fireårige forskningsprosjektet POLYCHAETE (#280836) er finansiert av Forskningsrådet. Arbeidet gjennomføres ved "Norsk Senter for Planktonteknologi" som ledes av SINTEF og NTNU og er finansiert av Forskningsrådet (#245937/F50).
Prosjektet er delt opp i syv arbeidspakker:
- Lukke livssyklusen til bøstemarken (Hediste diversicolor) for å produsere egne børstemarklarver som man kan få til å spise slammet og produsere en høyverdig biomasse.
- Undersøke vekstpotensialet til børstemarken under ulike miljøforhold.
- Utvikle ny teknologi for å produsere børstemark i intensive systemer.
- Undersøke hvordan man bør behandle råstoffet fra børstemark etter at det er produsert.
- Lage testfôr med børstemark for bruk til fôring av fisk.
- Se på den totale økonomien og bærekraftperspektivet av en sånn type produksjon.
Prosjektdeltakere er SINTEF Ocean, NTNU, Nofima og Handelshøyskolen BI, Dalian Ocean University (Kina) og University of Rostock (Tyskland).
– Det er riktignok en forskjell, men konseptet handler om å ta i bruk globale ressurser vi har for lite av som vanligvis vil gå tapt, samt finne måter å spare andre ressurser, sier Hagemann.
Forskerne har også sett på overlevelse og næringsverdi med særlig fokus på fettsyresammensetning og innholdet av essensielle aminosyrer. Dette er viktig for å vurdere egnetheten som fôringrediens.
– Vi har vist at det er mulig å produsere et høyverdig råstoff på slammet. Næringsprofilen hos børstemarken endrer seg og får høyere innhold av fettsyrer, slik man ønsker i et råstoff til fiskefôr, sier Hagemann.
Ett individ gir mange tusen larvebarn…
Forskningsprosjektet er inne i sitt andre av fire år, og har til nå blant annet lyktes å få kunstig fertilisering av børstemarkegg. Dette betyr at forskerne nå kan produsere børstemarklarver på huset.
– Haiqing Wang, en doktorgradsstipendiat som jobber i prosjektet, arbeider nå blant annet med å undersøke hvordan temperatur og salinitet påvirker overlevelse, utviklingshastighet og fertiliseringsrater, sier Malzahn.
En børstemark kan produsere opptil 20.000 egg per individ, som i teorien kan gi 15-17.000 larver.
– Vi jobber også med å få gode prosedyrer på larveproduksjonen og se på hvordan vi best mulig produserer børstemarklarver, sier Malzahn.
I fremtiden ser forskerne for seg å utvikle en container som kan plasseres på oppdrettsanlegg. Her skal oppdretterne ha et system de kan flytte slammet til slik at de kan produsere børstemark som et biprodukt.
