Mennesket: Arten som forandret alt

– Det er en myte at miljøødeleggelser er noe som begynte for kort tid siden, sier professor Hans Stenøien ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Hvordan greide menneskene å ta over verden fullstendig? Foto: Shutterstock, NTB Scanpix VIS MER

Denne myten lyder omtrent sånn i kortversjon: Menneskene levde lenge i pakt med naturen, som en naturlig del av den. Så kom den store, stygge industrielle revolusjonen, og så var det ute med både dyr og planter og klimaet.

Men dette er altså nesten bare tull. I hvert fall langt fra hele sannheten.

– En annen myte er at vi ødelegger miljøet fordi vi er dumme, sier Stenøien ved Institutt for naturhistorie.

Men sånn er det heller ikke. Så hva er det egentlig vi holder på med, og hva er det vi har gjort til nå?

Sammen med museumsdirektør Reidar Andersen har professor Stenøien skrevet boka «Arten som forandret alt», som handler om hvordan vi mennesker gjennom titusenvis av år har endret livet på planeten vår.

Boka gir en lettlest innføring i menneskenes historie og hvordan vi har påvirket alt rundt oss. Den passer i grunnen for alle med interesse for emnet. Samtidig gir den rom for diskusjon og mulighet for å gå i dybden for den som ønsker det.

• Les også: Er mammuten virkelig utdødd?

Klimaet er ikke hovedproblemet

Sånn oppmerksomhet som det får i mediene, blant forskere og blant folk flest, skulle du tro at klimaendringene er den største trusselen mot miljøet på planeten vår. Men sånn er det jo ikke.

– Artsutryddelser skyldes ikke først og fremst klimaendringer, ikke ennå, men i større grad hensynsløs utnyttelse av ressurser som vi benytter til livsopphold. Vi fisker hav tomme, jakter og fortrenger arter fra leveområdene deres, påpeker museumsdirektør Reidar Andersen.

Diskusjon om klimaendringene finner du i hvert fall tilbake til 1600-tallet, da folk var bekymret for hva slags virkning den massive avskogingen av Europa ville få.

Men da var det allerede lenge siden de store skogene rundt Middelhavet var borte. Ja, for du trodde vel ikke at de snauhogde landskapene der så sånn ut i tidligere tider?

Romerne har fått hovedskylden for at de store skogene rundt Middelhavet forsvant, og det er i så fall ikke stort mer enn et par tusen år siden. Men tidligere jordbruk kan ha bidratt i betydelig grad flere tusen år før den tid også.

Toscana er vakkert. Men du trodde vel ikke at det har sett sånn ut alltid? Foto: Shutterstock, NTB Scanpix VIS MER

For menneskene har påvirket planeten siden lenge før vår tidsregning.

• Les også: Berømte fossiler viser antakelig ikke menneskelig evolusjon

Hva skjedde?

Ett eller annet skjedde for 50.000 til 100.000 år siden. Om du av en eller annen grunn insisterer på å plassere en gud eller besøk fra intelligente og teknologidelende romvesener inn i verdensbildet ditt, er det i dette tidsrommet du skal gjøre det, for vi vet ganske enkelt ikke hvorfor arten vår begynte å spre seg så kraftig fra denne tida av.

Før den tida levde vi antakelig i mindre grupper, og i et beskjedent totalt antall.

Kanskje hadde språket utviklet seg såpass presist at det var enklere å formidle nyttig kunnskap mellom folk, også gjennom generasjoner. Kanskje endret klimaet og tilgangen på mat seg til det bedre, slik at folk fikk bedre anledning til å formidle kunnskap ved leirbålet om kvelden. Kanskje var det noe helt annet og helt sikkert mange faktorer på samme tid.

Kanskje nådde vi simpelthen en terskel, nesten matematisk, der summen av faktorene som holdt arten vår tilbake ikke lenger kunne oppveie summen av faktorene som ga oss muligheten til å spre oss ut over det meste av planeten.

Faktum er at vår menneskeart gikk fra å være én art blant mange til å bli arten som forandret alt.

Saken fortsetter under illustrasjonen.

Vi kjenner ganske enkelt ikke til detaljene bak den menneskelige utviklingen. Men for 50.000 til 100.000 år siden begynte vi å ta over planeten. Illustrasjon: Shutterstock, NTB Scanpix VIS MER

Arten som tilpasser miljøet

Mennesket er en så suksessfylt art av flere årsaker. En årsak som skiller seg ut er at vi har en nesten unik evne til ikke bare å tilpasse oss miljøet, men også å tilpasse miljøet etter oss.

– Det er vanskelig å si hva som er «naturlig» lenger, sier professor Stenøien.

Mennesket har endret denne planeten så mye at det knapt nok finnes villmark annet enn i enkelte ørkener og polarområder. Nesten alt er på ett eller annet vis påvirket av vår art.

Maleriene i Cueva de las Manos i Argentina er mellom 9000 og 13.000 år gamle. Da var mennesket allerede en dominerende art. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix VIS MER

Bevere bygger demninger, og det finnes apearter og fugler som kan bruke redskaper. Men ingen andre arter kommer i nærheten av menneskene når det kommer til å forme omgivelsene.

Vi lager våpen til jakt og selvforsvar. Vi bygger hus som holder oss varme om vinteren og kjøligere om sommeren. Vi har utryddet dyrearter, antakelig inkludert andre menneskearter, som konkurrerte om våre ressurser, eller som truet oss. De siste få tusenårene har vi ofret nomadelivet til fordel for jordbruk, til tross for at det tilsynelatende til å begynne med var en ineffektiv måte å skaffe seg føde på.

Vi har tørrlagt sumper og i ekstreme tilfeller tatt i bruk landområder som tidligere lå under vann, vi har hugget ned skoger, ledet elver vekk fra sine opprinnelige løp og demmet opp fosser.

Ikke dumhet

– Dette er altså ikke fordi vi har vært dumme, men fordi vi har visst å endre miljøet etter våre egne behov, mener Stenøien.

Selvsagt har andre arter bukket under på grunn av det. Men evolusjonært har det altså vært den rette måten å ture frem på. Det er derfor vi nå er den dominerende arten.

Vi er blitt det på bekostning av andre arter.

Uegennyttig atferd?

Men mennesker har ikke greid dette ved å operere som individer. Evnen til å handle for gruppens beste, og tilsynelatende selvoppofrelse, er andre faktorer.

– «Altruisme», sier professor Stenøien.

Det er et ord som får noen av oss til å krympe oss når vi hører det i en biologisk sammenheng, selv om selveste Charles Darwin var inne på det i «The Descent of Man».

Men for å forklare menneskenes suksess, må du kanskje ta i bruk et svært omstridt begrep, nemlig «gruppeseleksjon», og det igjen forutsetter kanskje «altruisme». Det handler om tilsynelatende å opptre sånn at det er en fordel for en gruppe eller et samfunn, snarere enn for individet selv.

Utstillingen Dødelig handel ved NTNU Vitenskapsmuseet tar for seg en del av problemet. Menneskenes hensynsløse handel med arter. Men ødeleggelsen av habitat er minst like alvorlig. Foto: Trond Sverre Kristiansen, NTNU Vitenskapsmuseet VIS MER

– Mennesker kan risikere livet ved å løpe inn i brennende hus for å berge andre, også de som de ikke er i nær slekt med, påpeker Stenøien.

Det er ikke sånn at det ene utelukker det andre. Utvelgelsen foregår blant individer i en gruppe. Det er selve grunnlaget. Men utvelgelsen kan i tillegg fungere på gruppenivå.

Kanskje er det i denne sammenhengen nok å konstatere at menneskenes evne til å samarbeide, og tilsynelatende handle på tvers av individets interesse, har bidratt til at vi har tatt over nesten hele landjorda.

• Les også: Hvorfor vandreduen ble utryddet

Kloden – vår private hage

I praksis er det meste av denne kloden blitt menneskenes private hage, en hage som ikke vokser, men som skal ha plass til stadig flere av oss. Stenøien mener at vi må tenke gjennom hvordan vi forvalter akkurat denne hagen.

– Vi må bestemme oss for hva vi vil bevare. Vi kan ikke lenger bare telle antallet arter, sier Stenøien.

Vi vil nemlig ikke greie å ta vare på alle artene. Det er ikke sikkert at vi skal bruke begrensede ressurser på å bevare alle arter som allerede sliter, i hvert fall ikke om det bare er lokalt.

–  Tyrkerdue, hettemåke og jordbærkløver er kanskje eksotiske og morsomme innslag i Norge, og de er kjekke å ha, men de er også arter som nylig er kommet hit, og som her er helt i utkanten av utbredelsesområdet sitt. Kanskje skal norske myndigheter konsentrere seg om å bevare sentrale arter isteden, mener museumsdirektør Andersen.

Planeten er i praksis vår egen hage. Vi må bestemme oss for hva vi vil bevare. Skal vi bruke ressurser på å beholde tyrkerdue som en del av norsk natur? Foto: Shutterstock, NTB Scanpix VIS MER

Det bare fortsetter

Om 100 år vil antakelig mennesker drømmende tenke tilbake på vår tids verden og se den for seg som frodig og med et rikt artsmangfold.

For vi fortsetter med å forme planeten etter våre egne behov, med konsekvenser for andre arter som bor på den. Fint lite tyder på at dette skal endre seg til det bedre for de andre artene i årene som kommer.

Lik det eller ikke:

– Faktum er at denne planeten skal ha plass til 10 milliarder mennesker om bare noen få år, sier Stenøien.

Disse menneskene kommer til å forlange mat og husly og sikkert stille større krav til materielle goder som inntil nylig var forbeholdt en mindre andel av oss. Dette vil heller øke presset på klodens ressurser, snarere enn å minske det.

• Les også: Vampyrflaggermusens blodige løsning

Håp?

Så menneskene har altså langt på vei endret hele planeten vår. Noen vil si «ødelagt» store deler av den. Men det finnes et håp. Det håpet ligger også blant menneskene.

– De samme egenskapene som har brakt oss problemene, vil kunne brukes til å få rettet opp alle feila fra i går, sier museumsdirektør Andersen.

Boka deres er nemlig en optimistisk bok, mener de to. Mennesker kan, gjennom intelligent samhandling, lære seg å forvalte planeten og ta vare på den. Mange mennesker setter pris på natur, og det er også noe vi bærer med oss. Dette er en kjempefordel.

– Istedenfor å følge Stephen Hawkings råd om å lete etter nye planeter vi kan bo på, kan vi heller bruke våre gode egenskaper på å ta vare på den vi bor på nå, sier Andersen.

Arten vår forandret planeten. Det er helt opp til oss hvordan vi forandrer den.

Kilde: Arten som forandret alt. Historien om menneskets erobring av naturen.