Fra kongekrone til tornekrone
Dramatiske samfunnsendringer i middelalderen gjenspeilet seg i kirkekunsten fra denne perioden. Fremstillingene av Kristus endret seg fra å være en kongelig skikkelse med krone av gull, til en lidende Kristus med tornekrone.
Kunsthistoriker Margrethe C. Stang befinner seg i NTNU Vitenskapsmuseets samling av kirkekunst og er omgitt av fargerike skulpturer fra middelalderen. Hun ser opp på et krusifiks fra 1300-tallet og møter blikket til en lidende Kristus som henger på korset. Krusifikset hang opprinnelig i Hov kirke i Trøndelag.
– Dette er noe av det fineste vi har i samlingen. Den er veldig levende og er den mest naturtro skulpturen vi har, sier hun.
Kristus fra Hov kirke er en av skattene i kirkekunstsamlingen. Foto: Julie Gloppe Solem/NTNU
Kristus-skikkelsen er mesterlig utført. Noe av det mest bemerkelsesverdige er det tredimensjonale i den.
Mesterlig laget
– Den er laget for at den skal sees nedenfra, og har derfor elementer av korrigerende anatomi i seg slik at proporsjonene ser riktig ut fra denne vinkelen.
Ribbena er møysommelig meislet ut i treverket. Det er også sener, beinstruktur, tær og fingre. Her har det utvilsomt vært dyktige kunsthåndverkere i sving, og de har høyst sannsynlig hatt tilhold i Trondheim.
– Erkesetet i Nidaros var en viktig oppdragsgiver for bildekunst og andre prydgjenstander, og det må ha vært mange dyktige håndverkere i middelalderens Trondheim, forteller hun.
Margrethe C. Stang er førsteamanuensis ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU.
Svære nagler og mye lidelse
Foto: Per Fredriksen / NTNU Vitenskapsmuseet
Hodet henger forover, og var laget slik at når kirkegjengerne så opp på krusifikset, møtte de blikket til en døende Kristus. Naglene som går gjennom hender og føtter er uforholdsmessig store. Det er også tornene i tornekronen.
– På 1300-tallet kommer det mer og mer lidelse inn i kirkekunsten. Det henger sammen med en endring i europeisk religiøsitet i denne perioden, med mer fokus på ydmykhet og innlevelse. Jesu lidelseshistorie blir viktigere, og det triumferende tones ned. At Svartedauden kom på midten av 1300-tallet forsterket disse trekkene, men vi ser klare tegn til dette lidelses-fokuset allerede på 1200-tallet, sier Stang.
Tidligere ble Kristus fremstilt som en triumferende kongelig Kristus med krone på hodet. På 1300-tallet blir det triumferende erstattet med lidelse, og kongekronen erstattet med tornekrans. De hellige tre konger blir erstattet med hyrdene på marken.
- Les også: Blid madonna med mye bling
Selve essensen i kristendommen
Blodet i ansiktet kommer også inn i denne perioden. Fram til nå har ansiktet vært rent og hellig. I Hov-skulpturen renner det blod ned i ansiktet fra tornekronen, og det renner blod ut fra sår i siden.
– Og som en grotesk kontrast til lidelsen, er lendekledet rikt og vakkert dekorert, med mønstre i gull, svart og rødt. Dette rikt utsmykkede lendekledet skal symbolisere hans høye status, forteller Margrethe C. Stang.
Korset er prydet med ranker som symboliserer livets tre. Krusifikset rommer slik både lidelse, død – og oppstandelse. På den måten materialiserer krusifikset selve essensen i kristendommen.
