Hyperloop: Ved hjelp av magnetisk levitasjon kan man få objekter til å sveve fritt, mens de suser avgårde i en rørtrasé. Illustrasjon: Thinkstock.

Er det mulig å realisere ideen om hyperloop i Norge?

I en hyperloop kan varer, og kanskje folk, transporteres i rør – helt uten friksjon og i 1200 km/t. Er det et realistisk konsept? Helt klart, mener forskere som peker på to hyperloop-fortrinn fra hjemmebanen.

– I Norge er vi eksperter på rørteknologi, fordi vi har en innovativ olje- og gassindustri som har jobbet tett med forskningsmiljøene. Det er et kjempefortrinn i hyperloop-sammenheng, sier Thor Myklebust.

Myklebust er seniorforsker, forretningsutvikler og hyperloop-entusiast i SINTEF, og var nylig på besøk hos Virgin Hyperloop-One i USA for å ta teknologien i øyensyn sammen med et knippe forskerkolleger.

Fornøyde teknologi-optimister: Fra venstre: Christina Hanssen, Geir Kjetil Hanssen, Thor Myklebust og Terje Kristensen, alle fra SINTEF – fotografert etter hjemkomst fra besøk hos selskapet Virgin Hyperloop One i USA. Foto: Svein Tønseth/SINTEF

– På norsk sokkel har vi faktisk dobbelt så mange meter med rør, som det er jernbanespor i Norge. Og disse har vi klart å både lage og deretter legge, drifte og vedlikeholde på et ugjestmildt og krevende sted – nemlig bunnen av havet, utdyper han.

I tillegg har vi, ulikt mange andre land, en svært god dialog mellom kunnskapsmiljøene og beslutningstakerne.

– Nå har SINTEF søkt om forskningsmidler til å utvikle et regelverk for hyperloop gjennom EU-programmet Horizon 2020. Får vi midler er vi klare til å innta førersetet i hyperloop-utviklingen, sier Myklebust.

Svever i 1200 km/t

Teknologien baserer seg på magnetisk levitasjon; at et objekt svever mellom to magnetiske poler. Dermed kan det fraktes helt friksjonsfritt inne i rør i hele 1200 km/t, noe som kan virke mer science-fiction enn det egentlig er:

– Teknologien er både billig og bra, og er i bruk allerede, som for eksempel i heissystemer, opplyser Myklebust.

Nå går utviklingen til større formater lynraskt. Det gjør at det haster med å få på plass et internasjonalt regelverk for utbyggingen. Myklebust trekker igjen fram jernbanen og tilblivelsen av jernbanenettverket som eksempel:

Alle ville i sin tid bygge nyvinningen jernbane, og alle bygde etter sitt system. Resulterte i ulike sporbredder, så når svenske tog skal inn i Finland og omvendt, må togene fremdeles i dag utstyres med avansert system som flytter sporbredden til hjulene.

–Skal vi lykkes med å realisere ideen i praksis, må vi være raske med å få på plass smarte regelverk og smidige standarder. Et praktisk rettet hyperloop-konsept som alle potensielle aktører kan enes om, understreker Myklebust.

Først for godstransport

Kan hyperloop bli en reell konkurrent til jernbanen?

– Neppe mer enn hva bil er, men i SINTEF tenker vi at hyperloop er en god mulighet til å flytte godstransport fra vei til godstransport i hyperloop.

Hvordan kan det løses praktisk?

– I første gang må vi satse på teknologien med å bygge forsøksbaner, for eksempel i forbindelse med Smart mobility-satsingen på Hell Arena i Stjørdal, svarer Myklebust, som merker at det er mye nysgjerrighet rundt teknologien i ulike miljø.

– Vi ser også at det er stor interesse fra teknologistudentene rundt hyperloop, så til høsten er vi i gang med å veilede flere mastergradsstudenter ved NTNU innenfor temaet, sier han.

SINTEF står som hovedsøker prosjektet, men de har også med seg amerikanske Virgin Hypoerloop-One og fem andre aktører som drahjelp; Q-Free i Norge, Katholieke Universitetit Leuven i Belgia, Italienske luftfartsorganisasjonen ENAV, estiske Triniti Law Firm, og den Italienske teknologi- og innovasjonsaktøren Ciao Tech.