Nå skal kinesiske ingeniører lære om regulering av elver og påvirkningen dette har på miljøet, av norske forskere. Dette bildet er fra Three Gorges Dam i Kina, verdens største vannkraftverk. Illustrasjonsfoto: Thinkstock.

Verdens største vannkraftnasjon får norske råd

Når Kina skal bygge ut vannkraft, ber de om råd fra norske forskere. Nå kan kraftutbyggerne lese håndboken for fiskevennlige vassdrag på sitt eget språk.

Du har kanskje lest om hvor raskt Kina bygger ut solkraft og vindkraft? Likevel er det vann som er den største fornybare energikilden i Kina, større enn vind og sol til sammen. Kina er faktisk verdens største produsent av vannkraft, og fortsatt investerer landet mye i denne energikilden.

Dette er Miljødesignhåndboka

«Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag» er en guide til hvordan kraftutbyggere kan utrede, utvikle og gjennomføre tiltak for både å bedre levekårene til laksen og samtidig sikre lønnsom kraftproduksjon.

Den er basert på mange års tverrfaglig forskning i Norge og er ført i pennen av Thorbjørn Forseth og Atle Harby.

Håndboka har to hoveddeler som beskriver hvordan man kan stille en diagnose for vassdraget og hva slags designløsninger utbyggeren kan bruke.

De siste årene er kraftselskapene i Kina pålagt å ta miljøhensyn, både når de bygger nytt og når de oppgraderer eldre vannkraftverk. Mange steder har utbyggerne også fått krav om å sørge for gode forhold for fisken. Her har Norge mye ekspertise.

– Vi ser at miljøhensyn er kommet mye sterkere inn i utbyggingsprosjektene. Kraftselskapene i økende grad fått krav om å tilrettelegge for fiskebestanden og å sørge for at driften av kraftverket er miljøtilpasset. Da håper vi at en håndbok kan være et nyttig verktøy for å få til miljøtilpasset vannkraft, sier seniorforsker Atle Harby i SINTEF, som har skrevet «Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag» sammen med seniorforsker Torbjørn Forseth ved NINA.

Riktig tiltak kan gi mer laks og kraft

I over ti år har de to  sammen

Nylig fikk Atle Harby den kinesiske versjonen av miljødesignhåndboka i hendene. – Det er artig å se at kineserne også ser behovet for miljødesign, sier han. Foto: SINTEF

med kolleger ved SINTEF, NINA, NTNU og UNI Miljø forsket på hvordan laksen kan trives i et vassdrag samtidig som kraftselskapene kan produsere lønnsomt. De har funnet at bedre levevilkår for laksen i mange tilfeller kan kombineres med økt produksjon av kraft. Nøkkelen er utforming av tiltak i vassdraget og hvordan vann fra dam og kraftverk blir fordelt.

For å gjøre forskningsresultatene tilgjengelige for kraftbransjen ble gode råd samlet i “håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag”. Den ble  gitt ut høsten 2013 og er tatt i bruk i Norge. Den er tidligere oversatt til engelsk, noe som har vakt betydelig interesse internasjonalt. Og nå altså oversatt til kinesisk.

Nysgjerrig på hva kineserne nå kan lese? Se den norske versjonen (pdf)

Fungerer også for andre arter

Kontakten med kinesiske forskere ble etablert for åtte-ti år siden, spesielt ved Institute for Water Resources and Hydropower Research (IWHR),  North China University for Water Resources and Electric Power og Universitetet i Tsinghua.

Med støtte fra Forskningsrådet etablerte trondheimsforskerne et nytt samarbeid med kinesiske forskere på de to områdene miljødesign av vassdrag og balansekraft (vannkraft balanserer andre fornybare energikilder som sol og vind). Det førte til flere seminarer, møter og felles publisering av forskningsartikler.

Norsk elv og norsk kunnskap, men kinesisk tekst. Den kombinasjonen ble godt mottatt i verdens største vannkraftnasjon. Foto: SINTEF.

Trondheimsforskerne holdt flere kurs for kinesiske forskere om miljødesign av vassdrag i Kina, basert på håndboken. Det er ikke atlantisk laks i Kina, men de fleste metoder og modeller beskrevet i håndboka fungerer også for andre arter.

– Det kom fort noen språkmessige barrierer. Noen er vel bevandret i engelsk, men på langt nær alle. Det gjelder både i forskningsmiljøene og i forvaltningen. Da foreslo kineserne at de oversatte håndboka til kinesisk, sier Harby.

Kineserne fikk rettigheter til å lage en kinesisk versjon av teksten og å bruke figurene og bildene i håndboka. Etter en lang prosess kom boken fra trykkeriet på slutten av  2017.

Internasjonal kunnskap

Miljødesignhåndboka er spredt i forskningsmiljøer og forvaltning internasjonalt både i EU og i Nord-Amerika og EU. I fjor holdt de norske forskerne kurs i miljødesign av vassdrag i Romania.

I Norge har boka fått ny aktualitet i forbindelse med de mange revisjonene av konsesjonsvilkårene for eldre vannkraftverk. Bruk av miljødesign kan da bidra til bedre forhold for fisk og samtidig opprettholde kraftproduksjonen.

Håndboka har to hoveddeler som beskriver hvordan man kan stille en diagnose for vassdraget og hva slags designløsninger utbyggeren kan bruke.