Hvem må behandles for prostatakreft?
Mange behandles unødvendig for prostatakreft. Norske forskere vil bidra til å redusere overbehandlingen, og samtidig finne de sykeste. Nå får de EU-støtte.
PROSTATAKREFT: Hvert år får rundt 5000 menn i Norge prostatakreft. Dette er kreftsykdommen som rammer flest menn.
Movember-aksjonen skal blant annet rette oppmerksomheten mot prostatakreft. Dette er krefttypen som dreper flest menn. Illustrasjon: Colourbox
Det finnes mange forskjellige typer av prostatakreft som vi i dag ikke kan skille fra hverandre. Vi mangler rett og slett diagnostiske verktøy som gjør det mulig å skille de aggressive fra de mindre aggressive typene presist nok.
Noen pasienter trenger aggressiv behandling av sykdommen, men dette er ikke alltid nødvendig. Mange overbehandles og får unødvendige plager på grunn av dette.
Dette ønsker en forskergruppe i Trondheim å gjøre noe med. Den ledes av forsker May-Britt Tessem, som er tilknyttet MR Cancer-gruppen ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU.
Det europeiske forskningsråd, tilknyttet EU, er så imponert over Tessem-gruppens arbeid at det får solid pengestøtte.
- Les også: Bedre overvåking av prostatakreften
Skiller ut de mest aggressive
Forsker Tessem er nå tildelt et høythengende European Research (ERC) Starting Grant for sin forskning på prostatakreft.
May-Britt Tessem jobber med grunnforskning på prostatakreft. Forskningsgruppen jobber med MR-avbildning av prostata. Foto: Geir Otto Johansen, St. Olav
Tessem jobber med grunnforskning på prostatakreft. Forskningsgruppen jobber med MR-avbildning av prostata.
Gruppen ønsker å finne kliniske diagnostiske markører som kan bidra til å unngå overbehandling med bivirkninger og redusert livskvalitet. Samtidig ønsker forskerne å identifisere de mest aggressive tilfellene.
For å få dette til vil Tessem og hennes kolleger skaffe informasjon om den molekylære signaturen til hver pasient.
Bruker ny teknologi
I forskningsprosjektet som er støttet av EU, beveger Tessem seg fra å studere én type kreft i en cellelinje til å hente vev fra prostatakreftpasienter i større vevsbiobanker.
– For å gjøre dette skal vi bruke ny og banebrytende bildeteknologi, såkalt «multi-omics-teknologi», sier Tessem.
Den nye teknologien gjør det mulig å få en tredimensjonal oversikt over vevet og hva dette består av.
Teknologien skal brukes på en og samme vevsprøve fra rundt 1000 pasienter. Disse prøvene kommer fra høykvalitets biobanker ved NTNU og St. Olavs hospital. (MR-biobanken, Biobank 1 og MR-veiledete biopsier).
- Les også: Kreften som dreper menn
På sporet av en løsning
May-Britt Tessems gruppe bygger videre på et funn den nylig gjorde. Den oppdaget to metabolske biomarkører. Dette er stoffer i kroppen som kan analyseres og fortelle oss noe om tilstanden til kroppen. Foto: Geir Otto Johansen, St. Olav
Gruppen bygger videre på et funn den nylig gjorde. Den oppdaget to metabolske biomarkører. Dette er stoffer i kroppen som kan analyseres og fortelle oss noe om tilstanden til kroppen.
Akkurat disse to biomarkørene kan fortelle noe om prostatakreft. Biomarkørene ser ut til å definere om prostatakreftpasientene får tilbakefall etter operasjon. De kan derfor være viktige markører for aggressiv prostatakreft.
Markørene kan gjøre det lettere å oppdage de livstruende typene av prostatakreft som krever hurtig og persontilpasset behandling. Disse kan detekteres før behandling i en MR-maskin.
Dette kan i framtida være viktige spor for utvikling av nye medikamenter.
Artikkelen der funnet er beskrevet er akseptert, og vil ganske snart bli publisert i British Journal of Cancer.
- Les også: Behandler kreft med botox
Store konsekvenser
Mangelen på gode diagnostiske verktøy har store konsekvenser. Undersøkelsene innebærer risiko for infeksjoner. Det er særlig uheldig i forbindelse med antibiotikaresistens.
Menn uten livstruende sykdom får også operert ut sin prostata, de får stråling og de blir kastrert med hormoner. Vi vet at behandlingen for prostata gir mange pasienter sterkt redusert livskvalitet med betydelige bivirkninger som inkontinens, ereksjonssvikt og depresjon. I noen tilfeller ender det med selvmord.
Å hindre overbehandling er derfor en svært viktig del av målet for gruppen.
Tessem er den fjerde NTNU-forskeren under forskningsprogrammet Horisont 2020 som får et slikt ERC Starting Grant. Hun er den første kvinnelige. Dette er en støtte på 1,5 millioner euro, rundt 14 millioner kroner, fordelt over fem år.
