Nå kommer sommerfuglinvasjonen

MÅLERE: Mange arter har store svingninger i bestandene. At vi får lemenår med jevne mellomrom er velkjent. Det samme med rypene. Mindre kjent er det nok at enkelte sommerfuglarter kan ha lignende svingninger i bestanden.

I årene med oppblomstring av sommerfugllarver, kan disse gjøre stor skade på vegetasjonen.

Situasjonen innerst i seterdalen i Endalen i 1976, 35 år etter et fjellbjørkemålerangrep. Døde bjørkestammer på bakken. Foto: Olav Hogstad, NTNU VIS MER

Professor emeritus Olav Hogstad ved Seksjon for naturhistorie ved NTNU har fulgt bestandene av fjellbjørkemåler (Epirrita autumnata) og liten frostmåler (Operophtera brumata) i 45 år. Disse to artene følger hverandre, men med litt mellomrom.

• Les også: Dette vil kresne damer ha

Topp med 9-10 års mellomrom

Første uka i juli hvert år har Hogstad dratt til Budal i Sør-Trøndelag. Her har han slått med insekthåven sin i bjørketrær, på samme måte og sted, år etter år siden 1972. Han har brukt en lang slaghåv og slått fra 500 til 2000 slag hvert år.

Deretter har han telt antall larver fra hver art per hundre håvslag. Han finner klare mønstre i antall larver.

– Fjellbjørkemåler og liten frostmåler har en syklus på 9-10 år. Frostmålerne har en topp ett til to år etter fjellbjørkemålerne, sier Hogstad.

Bestandene øker raskt over tre eller fire år. Deretter følger ett eller to år med masseforekomst før antallet faller brått og holder seg lavt noen år. Før det samme gjentar seg igjen.

Bestandene øker raskt over tre eller fire år. Deretter følger ett eller to år med masseforekomst før antallet faller brått og holder seg lavt noen år. Før det samme gjentar seg igjen.

Lignende livssyklus

Hogstad beskriver livssyklusen til sommerfuglene sånn:

Fjellbjørkemåler, gjennomsnittlig antall larver per 100 håvslag i bjørketrær i 1. uke av juli Budalen 1972-2017. VIS MER

Hos begge arter legger hunnene rundt 150 til 200 egg fra august til oktober. Disse eggene klekkes i mai eller juni året etter. Larvene spiser bjørkeblader til begynnelsen av juli, og spise og skite er stort sett det de gjør.

I juli er larvene to-tre cm lange. De slipper seg ned på bakken, spinner en kokong og forpupper seg.

Etter rundt to måneder klekkes den voksne måleren, som igjen flyr fra slutten av august til midten av oktober, nå uten å ta til seg næring. De formerer seg.

Noen år blir det altså store mengder av dem. I disse årene kan målerne gjøre stor skade på vegetasjonen. Fjellfolk kan spesielt ha fått med seg årene da fjellbjørkeskogen ser stusselig ut og de gamle trærne dør som følge av invasjonen.

Hvorfor får vi disse variasjonene? Det vet vi ikke. I hvert fall ikke sikkert.

• Les også: Riktig dialekt gir best drag på damene

Snylteveps

– Kanskje skyldes det blant annet snylteveps, sier professor Hogstad.

Snylteveps legger sine egg i andre insektarter, tusenbein eller edderkoppdyr. Snyltevepslarven spiser verten mens den vokser selv og til sist bryter ut. Kanskje lite delikat, men effektivt.

Om det blir mye snylteveps fordi hunnene har mange verter å legge egg i, kan bestanden av målere gå ned. Dermed blir det igjen færre snylteveps, og vi har grunnlaget for en syklus.

Dette er én teori blant flere. Men snylteveps kan absolutt være en medvirkende årsak.

Trær som slår tilbake

Avspiste bjørkeblader, et resultat av en oppblomstring av larvene til fjellbjørkemåleren. Foto: Olav Hogstad, NTNU VIS MER

Kanskje er hovedårsaken at trærne som larvene spiser yter motstand.

Under masseangrep produserer trærne antibeitestoffer som gjør bladene deres mindre spiselige for larvene. Dermed kollapser også sommerfuglbestandene. Larvene blir mindre i årene etterpå, og er mindre levedyktige. Hannenes fruktbarhet går ned, og hunnene legger færre egg.

Etter rundt fire år minker innholdet av disse stoffene i bladene, kanskje fordi trærne ikke lenger har behov for å bruke ressurser på å produsere dem.

Dermed kan sommerfuglbestandene bygge seg opp igjen. Ved neste masseangrep starter denne syklusen på nytt.

• Les også: Sånn overlever småfuglene vinteren

Virkning på fuglelivet

Hogstad er også interessert i effekten disse svingningene eventuelt har på fuglebestandene. Til 1998 fulgte han derfor samtidig hekkesuksessen til åtte fuglearter i Budal.

– Bare bjørkefinken ser ut til å følge oppblomstringen av sommerfugllarver, sier professor emeritus Hogstad.

Bjørkefinken hekker i langt større antall og forplanter seg med større suksess i årene der fjellbjørkemåleren når en topp. Liten frostmåler ser derimot ikke ut til å være noen favoritt på menyen. Disse er små og vanskeligere å få tak i, og derfor neppe verdt energiforbruket.

Det ser ellers ikke ut til å være noen tydelig sammenheng mellom toppår for sommerfuglene og suksessen for hekkingen til de fleste andre fugleartene han har undersøkt. Mens sivspurv hadde en bedre hekkesuksess i toppår enn i øvrige år, hadde løvsanger, blåstrupe og gråsisik bare en mindre økning i kullstørrelsen.

Saken fortsetter under bildet.

Bjørkefinken hekker i langt større antall og forplanter seg med større suksess i årene der fjellbjørkemåleren når en topp. Foto: Nina E. Tveter, NTNU VIS MER

En bølge over Europa

For noen år siden ble en større artikkel om sommerfuglfenomenet publisert, utført av 22 forskere under ledelse av professor Olle Tenow ved Sveriges lantbruksuniversitet i Uppsala.

Det viser seg at oppblomstringen i bestandene av liten frostmåler og andre målere beveger seg gjennom hele Europa fra øst-sørøst mot nord-nordvest. En oppblomstring på ett sted følges altså av en oppblomstring lengre nord-nordvest året etter.

Oppblomstringen starter antakelig i Uralfjellene i Russland, og forflytter seg gjennomsnittlig rundt 330 kilometer i året med en bølgelengde på over 3000 kilometer. Når en bølge ender i vest mot Atlanteren, starter en ny i øst.

Saken fortsetter under illustrasjonen.

Bølgen av liten frostmåler (Operophtera brumata) starter i en 200 kilometer bred sone. Den strekker seg fra et stykke på vestsiden av Uralfjellene ned til en bit nord for Svartehavet, ifølge professor Olle Tenow. Den vandrer deretter nordvestover til omtrent norskekysten. VIS MER

Sett over flere år beveger toppene seg som en bølge over kontinentet, litt som en meksikansk bølge på et fotballstadion.

Sett over flere år beveger toppene seg som en bølge over kontinentet, litt som en meksikansk bølge på et fotballstadion.

Når en topp i år

Fjellbjørkemåler. Foto: Vladimir Kononenko, Naturhistorisk Museum, UiO VIS MER

Basert på all denne informasjonen regner derfor Olav Hogstad med at vi ser et nytt utbrudd av voksne målere i år. Denne gang er det fjelbjørkemåleren vi vil se mye av.

– Fjellbjørkemålerne hadde massesverming i fjor høst. Jeg forventer det samme i år, sier Olav Hogstad.

I år blir invasjonen antakelig minst like kraftig som i fjor. I 2016 fant Hogstad litt over 50 larver per hundre håvslag. I år fant han 180. Dette ligger etter all erfaring og tallmateriale an til å bli et toppår.

Høyst sannsynlig får Hogstad altså rett.

I 2016 fant Hogstad litt over 50 larver per hundre håvslag. I år fant han 180. Dette ligger etter all erfaring og tallmateriale an til å bli et toppår.

Kilder:

Geometrid outbreak waves travel across Europe. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22897224

Numerical and functional responses of breeding passerine species to mass occurrence of geometrid caterpillars in a subalpine birch forest: a 30-year study. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1474-919X.2004.00338.x/abstract

Endalen – kultur i natur : kulturhistoriske og økologiske forhold i ei fjellbygd i Midtre Gauldal. Forfatter: Hogstad, Olav

Innspill fra professor Olle Tenow ved Sveriges lantbruksuniversitet i Uppsala.

Samtale med professor emeritus Olav Hogstad, Seksjon for naturhistorie, NTNU.