Steinaldertrosten i snøfonna
Trosten levde for 4200 år siden. Den var i god form til det siste. Så hvorfor døde den?
STEINALDER: En gang i den yngre steinalder levde rødvingetrosten i fjellene i Trøndelag. Den var feit og i god form.
Per Gätzschmann og Jørgen Rosvold undersøkte fuglen. Foto: Trond Sverre Kristiansen, NTNU Vitenskapsmuseet
Så døde den og havnet i ei snøfonn av den sorten som vanligvis ikke smelter vekk om sommeren.
4200 år seinere ble den funnet helt i utkanten av denne fonna i Oppdalsfjella. Ola Eirik Bolme fra Statens naturoppsyn skjønte hva dette kunne være. Han kontaktet NTNU Vitenskapsmuseet.
– Jeg trodde ikke den kunne være så gammel. Kanskje maks et par hundre år, sier postdoktor Jørgen Rosvold ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet. Han er spesialist på slike funn.
Trosten var i helt merkverdig god stand. Det er tydelig at isen må ha tatt godt vare på den. Men de eldgamle snøfonnene smelter vekk nå som klimaet er blitt varmere. Ved et hell ble trosten funnet rett etter at den smeltet frem.
Saken fortsetter under bildet.
Rødvingetrosten var frisk og feit. Så hvorfor døde den? Foto: Trond Sverre Kristiansen, NTNU Vitenskapsmuseet
– Utrolig
Nylig ble fuglen åpnet av Rosvold og taksidermisten Per Gätzschmann fra Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet. De trodde knapt det de så.
– Dette er utrolig, sier Gätzschmann, som har lang erfaring med å dissekere dyr, men som aldri har sett maken til denne fuglen.
– Dette er utrolig, sier taksidermisten Per Gätzschmann. Foto: Trond Sverre Kristiansen, NTNU Vitenskapsmuseeet
Gätzschmann hadde aldri ventet at trosten skulle være i så god stand. Han hadde egentlig forberedt seg på at de ville finne lite, og at innholdet i fuglen ville være en uidentifiserbar masse. Det er nå engang lov til å være i dårlig form etter 4200 år.
Isteden er det nesten som om fuglen døde for bare noen dager eller uker siden.
- Les også: Den gamle hvalen i skrenten
Finner stadig mer
Selvsagt er det helt tilfeldig at denne fuglen ble funnet av noen som visste hva de holdt på med. Men med de varmere somrene er det blitt mer sannsynlig enn før at folk finner flere tusen år gamle gjenstander og rester etter planter og dyr i utkanten av snøfonner og isbreer.
Kanskje blir det din tur neste gang? Da kan det være greit å vite hva du skal gjøre.
– Er det arkeologiske funn, skal du la det ligge og kontakte Fylkeskommunen, sier Rosvold. – Men er det noe som dette, er det fint om du kan ta det med og legge det i en fryser før du kontakter oss.
For levende materiale går raskt i oppløsning, og da er det viktigste å være kjapp på labben. Ta derimot gjerne bilder av stedet der du finner den.
Les også: Skippertak gir liv til gamle bein
Tar ut prøver
Gätzschmann plukker ut prøver av indre organer som han og Rosvold omhyggelig putter i glassbeholdere.
Jørgen Rosvold og Per Gätzschmann plukker ut prøver av indre organer som de omhyggelig putter i glassbeholdere. Foto: Trond Sverre Kristiansen, NTNU Vitenskapsmuseet
Her er muskler. Her er en del av leveren. Der kan de jammen ta ut hele tarmen, da kan vi kanskje finne ut hva fuglen spiste, og dermed si noe om klimaet i steinalderen. Vil du ha prøver av nyrene?
Det eneste Gätzschmann ikke våger er å kjønnsbestemme fuglen. Han finner ingen testikler, men vil ikke konkludere med at det er en hunn likevel. Til det tynger nok fuglens alder for mye. Men det er en voksen fugl.
- Les også: Hvor kom tamreinen fra?
Hvorfor døde den?
– Ser du så feit den er? sier Gätzschmann.
Fuglen var rett og slett frisk og fin til den døde. Så hvorfor døde den?
– Kanskje ble den drept av rovdyr. Vi vet at jerven sparer dyr som den dreper om sommeren og gjemmer den i snøfonner til magrere tider. Kanskje var det en rev, sier Rosvold.
Men rovdyret kom i så fall aldri tilbake for å spise fuglen. Det var flaks for oss. For isteden kan den gi oss viktig informasjon om tida da de begge levde.
Les gjerne mer om dyr blir funnet i snøfonner her.
