Sløser du med strømmen? Det kan bli mye dyrere i framtida. Men du kan få hjelp. Illustrasjon: Colourbox

Jakten på lavere strømregning

Energibransjen vil innføre «rushtids-avgift» på strøm. Det kan bli vrient for kundene å følge med på prisene. Men hjelp er underveis.

STRØMSTYRING: Nå vil et nytt forskningsprosjekt sørge for at strømkunder automatisk kan unngå høyere strømregninger.

– Det er så mye nytt som skjer at det er umulig for folk å henge med. Vi vil lage verktøy som gjør det enkelt å optimalisere strømbruken for vanlige folk, sier professor Tore Haavaldsen ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU.

Det er behov for å utvikle nye løsninger utvikle nye løsninger for automatisk styring av strømforbruket i boliger, mener Øyvind Loeng, Torfinn Schiefloe og Marie J. Lauvås i Sikom. Foto: Mona Sprenger

Han mener at dette er et unikt forskningsprosjekt.

– Dette prosjektet ledes av næringslivet, som vil utvikle gode metoder. Her mener jeg at vi ligger i forkant i verdenssamfunnet.

Automatisk styring

– Vi har behov for å utvikle nye løsninger for automatisk styring av strømforbruket i boliger, sier Marie J. Lauvås i Sikom, prosjektleder kunde/marked i forskningsprosjektet «Utvikling av metoder og system for automatisk effektkontroll i bolig».

Sikom leverer løsninger for smart styring av energibruk i hus og hytter. Forskningsprosjektet støttes av ENERGIX-programmet i Norges forskningsråd.

Må kommersialiseres

NTNU-professor Haavaldsen mener at det er en stor fordel at næringslivet her tar ledelsen.

– Verktøyene som vi utvikler må kommersialiseres. Det holder ikke at vi sitter her og forsker oss frem til gode løsninger, hvis ingen tar dem i bruk. Det er litt av årsaken til at vi synes det er spesielt interessant å jobbe direkte opp mot næringslivet. Dette er et område som har et internasjonalt markedspotensial.

Rushtidsavgiften gjør strømmen dyrere når forbruket er størst. Dette er trolig bare starten. Foto: Thinkstock

Smarte strømmålere

På Hvaler har hytteeiere allerede merket at strømregningen gikk i været, etter at Fredrikstad Nett (nå en del av Norgesnett) innførte såkalt effekttariff.

Denne rushtidsavgiften gjør strømmen dyrere når forbruket er størst. Dette er trolig bare starten.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) venter at resten av bransjen gradvis vil følge etter, når de smarte strømmålerne (AMS) kommer på plass i norske hjem.

Så langt har nærmere 500.000 nordmenn fått en smart strømmåler i boligen sin. De siste skal være på plass innen 2019. Det er ikke lenge til.

Utfordrende å endre adferd

Argumentene for en såkalt rushtids-avgift på strøm er mange: Hvis folk endrer forbruket vil vi få en bedre fordeling av strømforbruket og samfunnet vil spare investeringer i kostbar infrastruktur.

Premisset er at folk flest vil justere forbruket sitt, hvis prisene økes vesentlig.

– Men det er utfordrende å få folk til å endre adferd. Mye tyder på at å flytte strømforbruket gjennom aktiv handling i en ellers travel hverdag blir for komplisert og tungvint for folk flest, sier Lauvås.

Finnes ikke i dag

Effektkontroll er ikke nytt for verden, men de nordiske værforholdene og den generelt lave kraftprisen gjør at andre lands metoder ikke direkte kan kopieres.

Så langt har nærmere 500.000 nordmenn fått en smart strømmåler i boligen sin. De siste skal være på plass innen 2019. Illustrasjon: Colourbox

I dag har verken de nye strømmålerne eller de mange smarthjemløsningene effektkontrollfunksjonalitet. Dagens løsninger kan ikke behandle strømdata eller koble ut ulike laster på en intelligent måte.

– Det er derimot ikke de store fysiske endringene som må til for å endre våre eksisterende produkter til dette, men det må gjøres på en intelligent måte med bruk av software som automatisk styrer inn- og utkobling av de riktige lastene, sier Lauvås.

Behov for automatiske løsninger

Torfinn Schiefloe, salgs- og markedssjef i Sikom, understreker at det er behov for strømstyringsprodukter som automatisk klarer å holde effektnivået i en bolig under en viss grense. Han tror at effektkontroll vil bli en naturlig funksjonalitet i en smartbolig eller varmestyringsinstallasjon etterhvert.

– Det kan løses gjennom smart inn- og utkobling av tyngre laster, samt etterhvert også gjennom bruk av batteripakker og alternative energikilder som solceller. Vi vil forske oss til de smarte løsningene.

I løpet av sommeren gjennomfører Sikom en spørreundersøkelse blant sine kunder for å kunne plukke ut superbrukere til forskningsprosjektet. Foto: Sikom

OSO Hotwater, som også deltar også i prosjektet, mener at bransjen nå må tilpasse seg endringene som kommer med AMS.

– Det handler om smart styring. Varmtvannsbereder er kanskje det du enkleste kan styre i huset uten at det får konsekvenser for komforten, sier Vegard Dyreng, som leder produktutviklingsavdelingen til OSO Hotwater.

Det handler om smart styring.

Jakter på brukere og testere

Siden 1997 har Sikom installert over 80.000 «Ring Hytta Varm»-løsninger i hytter og hus over hele Norden. I løpet av sommeren vil Sikom rulle ut en spørreundersøkelse til sine kunder, for å kunne plukke ut superbrukere til forskningsprosjektet.

– Vi er også veldig interesserte i å koble oss på energi- og nettselskaper som vil teste ut disse løsningene og tilby dem til sine strømkunder, sier daglig leder i Sikom Rune Bjerke.