Dette bildet forteller mye om det ZEB Living Lab, ifølge antropolog Ruth Woods. Foto: Ruth Woods/SINTEF

Prøvekaniner for nullutslippsteknologi

SINTEF-forsker Ruth Woods forsker på et eksperimentelt energieffektivt hus bygget på NTNU-campus. Når hun tenker på forskningen sin, tenker hun ofte på ett enkelt fotografi.

I ZEB-huset på Gløshaugen i Trondheim forskes det blant annet på hva som kreves for å få folk til å jobbe, bo i eller bygge energieffektive boliger. Foto: SINTEF

Fotografiet et viser to unge søstre som bodde i huset en stund. Jentene står ved et teppe, barfot på et tregulv. Den eldre jenta, som er tre, har på seg en Hello Kitty t-skjorte. Hennes toårige søster har på en lilla skjorte med ermene rullet opp.

– Det er bare et vanlig bilde av to små jenter som leker, men det forteller meg mye om huset, sier Woods. – De spiller barfot, men det var kaldt ute. De kunne ha vært i et vanlig hus, men de ville ha hatt trengt mye mer klær.

Men dette er ikke noe vanlig hus. Og til tross for kulda utenfor, hadde jentene det koselig og varmt. Varmt nok til å gå barfot.

Tilpasser seg teknologien

16 personer bodde i dette huset i 25 dager i fjor. Dette hjalp forskerne til å forstå blant annet om et høyteknologisk energieffektivt hus virkelig føles som hjemme.

Det energieffektive huset, kalt ZEB Living Lab, er en del av et større forskningsenter kalt ZEB, Research Center on Zero Emission Buildings. Senteret, finansiert av Norges forskningsråd og 25 industri- og regjeringspartnere, skulle studere bygninger med ekstremt lave energibehov og et netto nøytralt klimaavtrykk. Det fullførte sitt 8-årige oppdrag 1. april i år.

ZEB så også på hva som kreves for å få folk til å jobbe, bo i eller bygge energieffektive boliger.

I Norge sover vi gjerne med vinduet åpent på vinteren. Dette ga utfordringer for ZEB-huset, som krever en balanse mellom luftstrøm og gulvvarme for å holde huset ved en jevn og behagelig temperatur. Foto: Geir Mogen/NTNU.

Woods jobbet sammen med Marius Korsnes, postdoktor ved NTNUs Institutt for tverrfaglige kulturstudier. De skulle svare på spørsmål rundt dette emnet: Kan et høyteknologisk energieffektivt hus virkelig føles som hjemme? Hvordan påvirker det oss å bo i en bygning hvor vi er omgitt av teknologi? Og hvordan påvirker vi teknologien?

For å svare på disse spørsmålene fikk de to forskerne hjelp av seks grupper, eller 16 personer i alt. Hver gruppe bodde i huset i 25 dager, fra oktober 2015 til april 2016.

– Vi hadde studenter, vi hadde familier med barn, vi hadde eldre mennesker, sier Korsnes. – Vi prøvde å plukke ut ulike grupper. Det var et brukereksperiment der vi prøvde å finne ut hvordan folk ble påvirket av å bo der, og hvordan huset ble påvirket av mennesker.

Enkel design, høyteknologiske funksjoner

Huset ble designet av arkitekt og NTNU-lektor Luca Finocchiaro som en frittliggende enebolig, som omtrent halvparten av norske boliger er.

I det arkitekttegnede huset er mye av møblementet bygd inn i strukturen: en sofa, en lang arbeidsbenk langs en vegg, skap og oppbevaring i stua. Det inneholder også mye energieffektiv høyteknologi, som er utformet for å gi mest mulig komfort med minst mulig energibruk. Alt dette overvåkes av 259 forskjellige sensorer, plassert over hele huset. Foto: Ruth Woods/SINTEF

Mye av møblementet ble bygd inn i strukturen: en sofa, en lang arbeidsbenk langs en vegg, skap og oppbevaring i stua. Sengene foldes opp mot veggen for å få mer plass i soverommene, om nødvendig.

Blant andre teknologier har huset ultraisolerte vegger og spesialmateriale i taket for å forhindre at huset blir overopphetet om sommeren.

Et stort høyteknologisk lagdelt glassvindu kan brukes til å forvarme luft til varmesystemet, solpaneler på taket og en kombinasjon av varmesystemer og balansert ventilasjon. Systemene er utformet for å gi mest mulig komfort med minst mulig energibruk. Alt dette overvåkes av 259 forskjellige sensorer, plassert over hele huset.

Komfort og varme

Teknologien som var viktigst for både forskere og beboere var oppvarmingssystemet – ikke overraskende for et hus i Trondheim.

Huset hadde gulvvarme, en radiator og et ventilasjonsanlegg som ga en strøm av varm luft. Da den ene gruppen flyttet inn i huset i januar 2016, virket dessverre ikke varmesystemet som det skulle, og utetemperaturen falt til -14 C.

– Teknologien valgte ikke å virke den uken, så ventilasjonssystemet sendte for mye kald luft inn, sier Woods. Som svar tok gruppen, en familie på fire, saken i egne hender. De kjøpte en varmeovn.

– Ja, folk tilpasset seg huset, sier Woods. – Men de tilpasset også huset til dem. Hvis de trengte å gjøre endringer, gjorde de det. Da det var for kaldt, gikk de og fikk en varmeovn.

Et kulturelt behov for kalde netter

For de som ikke bor i Norge, kan det virke som en merkelig skikk. Mange nordmenn åpner soveromsvinduene om natten, selv om vinteren. Vi liker å sove i kalde rom, begravet under en varm dyne.

Dette ga utfordringer for Living Lab, som krever en balanse mellom luftstrøm og gulvvarme for å holde huset ved en jevn og behagelig temperatur.

– Noen tilpasset seg huset, sier Woods. – De brukte sommerdyner.

Men andre holdt fast ved sine gamle vaner.

– Inneluftkvaliteten var god, men vi måtte sove med åpne vinduer om natten for å få den riktige soveromstemperaturen, sier Kristian Angen som bodde i huset med kona og de to unge døtrene deres, jentene på bildet tatt av Woods.

Et eldre par som bodde i huset i mars og april, og som varmet opp sitt eget hjem med ved, fant ut at de savnet ritualene som var involvert.

– Oppvarming, det var der vi virkelig la merke til inngrodde vaner, sier Korsnes. – Vi så det med det eldre paret som brukte vedfyring i sitt eget hjem… de ville gå ut, finne veden, kutte den, stable den… Det var et tidsfordriv vel så mye som noe annet, og de savnet det.

Men generelt fungerte oppvarmingen, og beboerne var enige om at det å leve i et nullutslippshus var mindre teknisk krevende enn de trodde det ville være, forteller Woods.

– Noen tror det må være vanskelig å bo i et hus som har et balansert ventilasjonssystem, et teknisk ventilasjonsanlegg – men det er det ikke.

Vaffeljern, kaffetrakter og vegetarisme

Woods er antropolog, og hun var nysgjerrig på hvordan folk gjorde Living Lab til sitt eget hjem.

Folkene som bodde noen uker i ZEB-huset innså at deres egne hjem var så fulle av ting de egentlig ikke trengte. Men ting som vaffeljern og kaffetrakter var viktig å ta med seg dit. Foto: Ruth Woods/SINTEF

Hun var overrasket over at familiene med barn hadde minst med seg hjemmefra. Men omtrent alle tok relativt lite med. Bare én gruppe tok med TV – det var ingen TV i huset – og dekorasjon var begrenset til fotografier og stearinlys. Innbyggerne tok også vaffeljern og kaffetraktere.

Forskerne var overrasket over å finne ut at det å bo i huset fikk folk til å tenke på hva de trengte – og ikke – i sin vanlige hverdag. En gruppe bestemte seg selv for å prøve vegetarisme mens de bodde i huset.

– En ting hver gruppe sa var at de innså at deres egne hjem var så fulle av ting de egentlig ikke trengte, sier Korsnes. – De begynte å reflektere over bruken av ting.

Enkel å bruke, lett å spre

Fysikeren og futuristen Freeman Dyson skrev en gang: – Teknologiene som har hatt de mest dype effektene på menneskelivet er vanligvis enkle.

For Korsnes er enkelhet også nøkkelen til å hjelpe folk til å ta i bruk nye teknologier som samfunnet trenger i kampen mot global oppvarming.

– Å vite mer om disse teknologiene kan hjelpe oss til å se i hvilken grad de kan spre seg, sier han. – I utgangspunktet har det vi kaller en innovasjon å gjøre med hvordan teknologien blir akseptert og tilpasset av flere mennesker. Den må forankres i normal bruk i hverdagen.

– Du kan ikke spre en teknologi uten at folk har lyst til å bruke den, uansett hvor gode intensjonene dine er, legger han til.

Sett slik hadde ZEB Living Lab en virkning.

Et av de eldre parene likte de høyteknologiske apparatene på kjøkkenet så godt at de kvittet seg med sine gamle og kjøpte typen de brukte i Living Lab, sier Woods.

Og for Kristian Angen kan tiden han bodde i huset ha endret fremtidens boligbeslutninger.

– Vi syntes det var helt topp å bo i huset. Etter vår mening er ZEB-huset like behagelig som et tradisjonelt hus, om ikke bedre, sier han. – Vi kunne gjerne ha fortsatt å bo der. Uansett vil vi vurdere teknologien hvis vi noen gang skal bygge et nytt hus.