De har gjort banebrytende oppdagelser på helt ulike felt

Stefan Hell. Foto: Starmus VIS MER

HANS OPPDAGELSER INNEN MIKROSKOPI gjorde det mulig å se det ingen hadde sett før og har bidratt til en enorm utvikling innen mange fagområder, blant annet innen medisinsk forskning.

Som doktorgradskandidat i fysikk ved Universitetet i Heidelberg satte Stefan W. Hell seg et skyhøyt mål: Han ville finne en måte å motbevise en teori som hadde vært en vedtatt sannhet i mer enn hundre år, nemlig at et lysmikroskop ikke kan vise bilder med en oppløsning høyere enn 200 nanometer.

I tradisjonelle mikroskoper setter lysets bølgelengde grenser for hvor detaljert man kan se. Denne begrensningen kan imidlertid omgås med metoder som gjør bruk av fluorescens. Det er et fenomen hvor visse stoffer blir selvlysende etter å ha vært utsatt for lys. I 1994 utviklet Hell en revolusjonerende metode som gjør det mulig å spore prosesser som skjer inne i cellene.

Selv om han løste han gåten, fikk søknadene hans om støtte til videre forskning avslag gang etter gang. Men Hell ga seg ikke.

• Les mer Hells om mikroskopirevolusjon: Motbeviste hundre år gammel teori 

Susumu Tonegawa. Foto: Starmus VIS MER

KORT TID ETTER AT SUSUMU TONEGAWA fikk nobelprisen, endret han fagfelt fra immunologi til nevrovitenskap. Her forstatte han å gjøre banebrytende arbeid knyttet til hukommelse.

Den japanske molekylærbiologen Susumu Tonegawa løste gåten om hvordan menneskets begrensede antall gener kan produsere så mange millioner variasjoner av anitstoffer.

Kort tid etter at han fikk nobelprisen, endret han fagfelt og ble en pioner til å ta i bruk nye teknologier innen hjerneforskning. Blant annet for å slå av og på hjerneceller med lys og for å manipulere minner i musehjerner. Ved hjelp av disse teknologiene har Tonegawas forskningsgruppe gjort store framskritt for å forstå hvordan hjernen fungerer, samt for å forstå sykdommer og utvikle mulige behandlinger for dem.

Nevrologer har i mange år diskutert om tilgangen til minnene kun er blokkert eller om nervecellene som lagrer minnene, ødelegges for alltid ved sykdommer som Alzheimer, amnesi og traumer. Tonegawa og hans kolleger har funnet ut at minner som er mistet på grunn av hukommelsestap, faktisk kan gjenvinnes. Det gir grunn til optimisme når det gjelder å utvikle behandling.

Han kom inn på universitetet i Kyoto først ved andre forøk.

• Les mer om Tonegawans liv og oppdagelser: Skiftet felt, gjorde nye banebrytende oppdagelser

Finn Kydland. Foto: Franz Johann Morgenbesser VIS MER

KARRIEREPLANENE innen forretningsverdenen ble lagt på is da han oppdaget forskningens verden.

Den norske nobelprisvinneren i økonomi Finn Kydland var den eneste i sitt kull som etter endt grunnskoleutdanning i Gjesdal gikk videre til gymnaset. På utdanningsveien endret han flere ganger kurs etter hvert som han oppdaget nye fagfelt og muligheter. Og da han jobbet som vitenskapelig assistent for en norsk professor i USA og tok doktorgraden i økonomi, hadde han funnet sin vei – inn til forskningens verden.

Det var sammen med doktorgradsveilederen sin Edward Prescott at han ble tildelt nobelprisen i økonomi for omfattende forskning om hvilken økonomisk politikk som er troverdig og politisk mulig. Forskningsfunnene deres har preget reformene av sentralbankene og pengepolitikkens omlegging i mange land fra 1990-tallet og fremover.

• Les mer om den norske nobelprisvinneren: Har betydning for praktisk finanspolitikk 

Chris Pissarides. Foto: Starmus VIS MER

PLANEN VAR Å JOBBE I BANK og drive et kursted på Kypros. En flytur til Athen for å hente kjæresten endret alt.

Kyprioten Chris Pissarides’ skolegang ble sterkt preget av den politiske uroen på Kypros. Øya lå under britisk styre fram til 1960, og kampen fram mot uavhengighet skapte mye uro. Undervisningen ble ofte avbrutt på grunn av kamper og demonstrasjoner.

Han ønsket egentlig å studere arkitektur, men på grunn av farens forretningsvirksomhet overtalte foreldrene ham til å satse på økonomi. Etter studier i London var planen å etablere seg på Kypros, men et statskupp snudde opp ned på alt.

London ble basen hans. Her fikk han fikk undervisningsjobb, men trivdes ikke så godt med det. Han fortsatte å jobbe parallet med sine forskningsteorier knyttet til arbeidetsledighet. Som mange andre forskere var han opptatt av å forstå det store spørsmålet i Europa på 80-tallet: arbeidsledighet.

Første gang han fikk mulighet til å legge frem teorien sin, fikk han ikke spesielt god repons. Men Pissarides var lidenskapelig opptatt av arbeidsledighetsteori og fortsatte forskningen på dette i det stille. Det førte etter hvert frem til nobelprisen i økonomi.

• Les mer om Pissardies liv og levnet: Flytur snudde opp-ned på livet og karrieren

Torsten Wiesel. Foto: Starmus VIS MER

HAN VAR EN GANSKE LAT SKOLEELEV som var mest opptatt av sport. Som voksen ble han grossist i forskningsresultater og i lederverv i forskningsorganisasjoner verden over.

Synet vårt fungerer ved at lyset rundt oss blir fanget opp av et stort antall lysfølsomme celler som ligger i netthinnen på baksiden av øynene. Lyset omdannes til signaler som sendes til hjernen hvor signalene deretter omdannes til visuelle visninger.

Sammen med David Hubel kartla Torsten Wiesel hvordan denne prosessen fungerer.

Han har ledet mange forskningsgrupper og startet flere sentre innen nevrobiologi knyttet til hjerne- og synsforskning.

Etter førti år som forsker, startet han en parallell karriere som rådgiver, administrator og ikke minst pådriver for å legge til rette for rekruttering av for unge forskere. Han sitter i styret for en rekke forskningsorganisasjoner verden over. Han er også grunnlegger av den israelske-palestinske vitenskapsorganisasjonen (IPSO), et ikke-statlig organisasjon etablert for å støtte samarbeid mellom forskere i Israel og Palestina for å fremme positive samspill mellom de to landene.

• Les mer Wiesel og forskningen hans: Brenner for å hjelpe unge forskere fram