Forskerne tok kjøttmeisunger fra fuglekasser i byen og flyttet dem til reir ute på landet, mens andre unger fikk motsatt reise. Foto: Thinkstock

Kan leve lengre på landet enn i byen

Kjøttmeiser oppvokst på landet kan forvente et lengre liv enn kjøttmeiser oppvokst i byen.

BEDRE PÅ BYGDA: I tettbygde områder nær byer og i byparker er det ofte gode hekkemuligheter for småfugler takket være fugleinteresserte som har sørget for å henge opp fuglekasser. Dermed er det skapt en ny biotop som mange meiser og fluesnappere drar nytte av.

Ord og uttrykk

  • Biotop: Betyr egentlig bare et sted hvor levende organismer holder til. Oftest brukes ordet i en snevrere mening, nemlig om bestemte lokalitetstyper hvor man finner et karakteristisk plante- og dyresamfunn. Som eksempler på ulike biotoper kan nevnes: granskog, gjødselhauger, varme kilder, sandørkener, snaufjell. https://snl.no/biotop
  • Kromosom: trådformet struktur inne i kroppscellen, inneholder arvestoffet DNA. Alle skapninger har et gitt antall kromosomer i kroppscellene. https://snl.no/kromosomer
  • Telomer: struktur i hver ende av et kromosom. Spiller en nøkkelrolle i kroppens aldringsprosess. Lengden på telomeren kan bestemme en celles alder og betegnes ofte som den «mitotiske klokke». https://sml.snl.no/telomer
  • Kilde: SNL

Dette har fått svenske forskere til å stille spørsmålet: Gjør det en forskjell for fuglene om de vokser opp i byen eller på landet?

De ville undersøke om de fant forskjeller i livssituasjonen hos individer av en art som vokser opp i en utpreget kulturbiotop, som for eksempel en bypark, og individer av samme art som vokser opp i et naturlig miljø, som i en skog ute på landet.

Ved enkle, men elegante forsøk, undersøkte forskerne hvordan det går med kjøttmeiser som hekker i byen sammenlignet med dem som hekker på landsbygda.

Eksperimentet

Forskerne tok kjøttmeisunger fra fuglekasser i byen og flyttet dem til reir ute på landet, mens andre unger fikk motsatt reise. Ungene fikk altså nye foreldre i sitt nye miljø. I noen fuglekasser fikk ungene være igjen i fuglekassene som kontroller.

Etter 13 dager ble det tatt blodprøve av unger som var flyttet så vel som av unger som ble matet av sine biologiske foreldre. Deretter ble lengden av et visst antall såkalte «telomerer» målt.

Telomerer er beskyttende strukturer i enden av kromosomene. Lengden på telomerene avtar med stigende alder. En reduksjon av telomerlengden i tidlig alder synes å få konsekvenser senere i livet og påvirker både aldringsprosess og levealder.

Kortere telomerer i byen

Kjøttmeisungene som vokste opp i byen fikk kortere telomerlengder enn kjøttmeisene som vokste opp på landet.  Det spilte ingen rolle om de hadde sin opprinnelse i byen eller på landet. Siden kortere telomerer gir forventninger om en kortere livslengde, hadde unger som vokste opp på landet utsikter til et lengre liv enn de som vokste opp inne i byen.

Siden kortere telomerer gir forventninger om en kortere livslengde, hadde unger som vokste opp på landet utsikter til et lengre liv enn de som vokste opp inne i byen. Foto: Thinkstock

En annen undersøkelse utført av franske forskere viste at gråspurvunger som ble eksperimentelt utsatt for trafikkstøy fikk kortere telomerlengder enn de som ikke ble utsatt for støy.

Lovende mål

Selv om vi ennå ikke forstår alle detaljer om hvordan telomerer virker inn på fysiologiske funksjoner, synes de å være lovende indikatorer på kostnader ved ulike livshistorie-strategier hos skapninger som lever i ulike miljø.

Framtidig forskning vil vise om hvorvidt urbant stressende miljø generelt kan føre til kortere telomerer sammenliknet med dem som lever i mer uberørte miljø.

Gjelder ikke bare kjøttmeiser

Dersom vi utvider fokuset til også å inkludere mennesket, så finnes det en massiv forskning på interaksjoner mellom telomerlengder og helse; det er påvist sammenhenger mellom telomerlengder og livsstilsparametere som blant annet overvekt, diett, aldring og livslengde. Det er også funnet sammenhenger mellom telomerlengder og psykologisk stress og barns oppvekstforhold.

Det er derfor grunn til å følge denne forskningen med stor interesse framover, og kanskje vil vi oppnå ny kunnskap som kan gi oss dypere forståelse for mekanismene som bestemmer livslengde både for mennesker og dyr.

Referanser:

Theall, K.P. m. flere. 2013. Neighborhood disorders and telomeres: Connecting children’s exposure to community level stress and cellular response. Soc. Sci. Med. 85: 50-58.

Meillere, A. m. flere. 2015. Traffic noise exposure affects telomere length in nesting house sparrows. Biology Letters 11: 2015.0559.

Salmon. P.  m. flere. 2016. Urban environment shortens telomere length in nestling great tits, Parus major. Biology Letters 12: 2016.0155.

Gjesteskribent Olav Hogstad er professor emeritus ved Seksjon for naturhistorie, NTNU.