Norge fremdeles i verdenstoppen på helikoptersikkerhet
En ny rapport viser at Norge, før Turøy-ulykken i april 2016, kun har hatt én ulykke siden årtusenskiftet mot hele 15 ulykker i britisk sektor.
Ulykkes- og dødsstatistikken for helikoptertransporten på norsk kontinentalsokkel har vært meget god over mange år. Selv etter Turøy-ulykken har norsk sektor en vesentlig bedre statistikk enn gjennomsnittet i Nordsjøen, står det i en rapport om norsk offshore helikoptersikkerhet som SINTEF offentliggjort i dag.
Fakta om Helikoptersikkerhetsstudie 3b:
Hovedmålsettingen med Helikoptersikkerhetsstudie 3b (HSS-3b) er å bidra til økt sikkerhet ved personelltransport med helikopter på den norske kontinentalsokkelen. Rapporten gir en rekke forslag til tiltak som vil kunne forbedre sikkerheten, samt viktige forutsetninger for å opprettholde sikkerheten.
SINTEF har tidligere gjennomført tre omfattende studier av sikkerheten ved personelltransport med helikopter på norsk sokkel for disse periodene: 1966-1990, 1990-1998 og 1999-2009.
På grunn av store endringer i industrien, og usikkerhet forbundet med det nye regelverket i EU fra 2018, ble det bestilt en begrenset oppfølgingsrapport.
Rapporten er bestilt av Norsk olje og gass, en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter i petroleumsnæringen. Også fagforeninger og myndigheter har finansiert rapporten.
Helikopterulykken ved Turøy 29. april 2016 faller utenom perioden som fokuseres i studien. Det har likvel vært tatt hensyn til ulykken i rapporten.
– Det er naturlig å sammenligne seg med britisk sektor fordi de bruker de samme helikoptertypene og har samme trafikkvolum som oss. Vår ene ulykke før Turøy var heller ingen dødsulykke, mens britene har hatt 4 dødsulykker med til sammen 38 omkomne, sier Tony Kråkenes, sikkerhetsforsker i SINTEF og hovedforfatter av rapporten.
De mange ulykkene har flere årsaker, både teknisk svikt, menneskelige feilhandlinger og dårlig vær. Spesielt tekniske problemer i helikopterets girboks har vært årsak til mange ulykker den siste tiden.
Rapporten vurderer utviklingen på sikkerhetsområdet innenfor offshore helikoptertransport av personell fra 2010 til 2015, og kommer med anbefalinger for veien videre. Den er bestilt av oljeselskapenes bransjeforening Norsk olje og gass.
Fakta Turøy-ulykken:
Helikopterulykken ved Turøy 29. april 2016 der 13 personer omkom, var den første dødsulykken på norsk sokkel siden 1997, og den alvorligste siden 1978. Helikoptertypen Super Puma som styrtet har vært involvert i flere ulykker på britisk side. Nå har både Norge og England innført flyforbud mot helikoptertypen.
Dagen etter ulykken sa SINTEF-forsker Tony Kråkenes til VG at det ikke kunne utelukkes at ulykken kunne ha samme årsak som to ulykker i Storbritannia i 2012, altså teknisk svikt i girboksen. Den foreløpige rapporten fra Havarikommisjonen konkluderer med ødelagt tannhjul i girboks som årsak til ulykken.
Sikkerhetsstudien anbefaler å kartlegge årsaksforhold og tiltak knyttet til alvorlige girbokshendelser. Den anbefaler også å kartlegge i hvor stor grad nyere ulykker og hendelser, spesielt Turøy-ulykken, påvirker opplevelsen av risiko ved helikoptertransport.
Nytt EU-regelverk kan true norsk helikoptersikkerhet
Rapporten advarer oss mot å innføre et nytt EU-regelverk om offshore helikopteroperasjoner fordi det åpner for å fjerne sikkerhetskrav:
Et nytt regelverk som fratar eller hemmer muligheter for særnorske regler og norsk kontroll vil være et klart tilbakeskritt for sikkerhetsarbeidet i norsk helikoptervirksomhet, står det i rapporten.
Regelverket skal etter planen tre i kraft fra juli 2018, men det er usikkert hvordan Norge vil forholde seg til regelverket.
– Vi anbefaler Norge å se bort ifra det fordi det vil bety at noen av våre viktige sikkerhetskrav må fjernes, samtidig som vi må ta inn krav som vi ikke ser på som hensiktsmessige, sier Kråkenes.
Norsk kultur bra for sikkerhet
Kråkenes trekker fram trepartssamarbeidet, en modell for samarbeid mellom oljeselskap, fagforeninger og myndigheter, som positivt for sikkerheten. Siden 2003 er samarbeidet formalisert i Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet, der alle viktige aktører møtes og diskuterer spørsmål om sikkerhet. Blant annet anbefalingene fra SINTEFs studier.
Trepartssamarbeidsmodellen karakteriserer norsk arbeidsliv generelt. Det er mye som tyder på at mange av de kulturelle bakgrunnsårsakene som gjør at Norge gang på gang topper FNs levekårsindeks, som tillit og åpenhet og flat struktur, også kan være med på å forklare god helikoptersikkerhet.
– Vi tror også at flat struktur i cockpit i forholdet mellom kaptein og styrmann er bra for sikkerheten. Det har vært hendelser på britisk side som kan kobles til rangordningen i cockpit, der kapteinen enten overstyrer innvendinger eller ikke blir utfordret på tvilsomme beslutninger, sier Kråkenes. Studien anbefaler å gjennomføre en bredt anlagt komparativ studie av helikoptervirksomheten i norsk og britisk sektor som også ser på kulturelle forskjeller.
Trenger lovverk
En viktig bidragsyter til dagens gode sikkerhetsnivå i helikoptertransporten er kravene som er samlet i Norsk olje og gass (Norog) retningslinje 066.
«Norog 066 reflekterer praksisen på norsk sokkel som den er opparbeidet gjennom flere tiår. Dette er en praksis som anses som verdensledende og som alle viktige aktører på norsk side mener er viktig å opprettholde, står det i rapporten. Men retningslinjene er ikke nedtegnet i norsk regelverk.
– I dagens kontrakter med oljeselskapene står det alltid at en skal følge retningslinjene, så slik sett blir det et krav. Men vi anbefaler at retningslinjenes posisjon bør styrkes gjennom en formalisering i norsk regelverk, spesielt er det viktig nå når EU kommer med sitt regelverk, sier Kråkenes.
Sikkerhet viktig i nedgangstider
Blant anbefalingene er også å spesielt undersøke helikoptersikkerheten i Barentshavet. Økende petroleumsaktivitet i nordområdene gir nye utfordringer enn tidligere, blant annet tøffere klimatiske forhold og lange avstander.
En annen anbefaling er å spesielt ha et øye med sikkerheten nå når det er nedgangstider i oljebransjen med nedbemanninger og stort kostnadspress.
– Sikkerhetsarbeidets usynlige gevinst er alle ulykkene som ikke skjer. Det er i krevende tider vi må vise hva som bor i den norske sikkerhetskulturen, sier Tony Kråkenes.
Her kan du lese hele rapporten HSS-3b
