NTNU har gjennomført den hittil største lesbarhetsundersøkelsen av trykt tekst for svaksynte. Illustrasjonsfoto: Thinkstock

Hva gir god lesbarhet for svaksynte?

Skriftstørrelsen har mest å si for at svaksynte skal klare å lese tekst på papir. Men den trenger ikke være så stor som du kanskje tror.

Universell utforming: Antallet svaksynte i samfunnet er høyt. Norsk blindeforbund anslår at 180 000 nordmenn er diagnostisert med en øyelidelse. Enda flere ser dårlig på grunn av naturlig synssvekkelser. Forskere ved Norsk forskningslaboratorium for universell utforming (UU-laboratoriet), NTNU, har gjennomført den hittil største lesbarhetsundersøkelsen av trykt tekst for svaksynte.

Resultatene har gitt klare kriterier for hvilke kjennetegn tekst på papir bør ha, for at også svaksynte skal ha mulighet til å lese den.

Alle har rett til å delta i samfunnet

lesbarhetsundersokelse_web

Resultatene viser skriftstørrelse betyr aller mest for lesbarheten, mens skrifttype spiller mindre rolle. Foto: Marte Foss/NTNU

Loven er nemlig klinkende klar, mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med andre. Dette omfatter også tilgang til det skrevne ord. Da er det nødvendig med krav til universell utforming.

– Vi har testet 4,6 prosent av alle med øyediagnoser i Norge, og funnet hvilke skriftstørrelse og kontrast som gir best lesbarhet for flest mulig i samfunnet,sier Jonny Nersveen, leder av UU-laboratoriet ved NTNU i Gjøvik.

– Kriteriene er aktuelle for alt fra offentlige brev til lærebøker i skolen, skjønnlitteratur, reklame og aviser.

Testgruppen besto av 830 personer med en øyesykdom. I undersøkelsen testet forskerne hvor godt svaksynte kunne lese tekst i skrifttypene Helvetica, Times New Roman, Verdana, Frutiger, Tiresias, Tiresias bold, Scala bold, Scala sans og Scala sans bold.

Lesbarheten ble testet i forskjellige skriftstørrelser, med både normal og fet skrift. Det ble også sjekket lesbarheten av skrifttyper med og uten seriffer. (Seriffer er de tynne tverrstrekene som avslutter stammene til bokstavene i en del skrifttyper.) I tillegg skulle leserne ta stilling til lesbarheten med forskjellig kontraster mellom skrifttype og bakgrunn.

lesbarhetsundersokelse2web

Kontrast viste seg også å bety en del for lesbarheten. Selv om svart skrift på hvit bakgrunn fungerte absolutt best for de fleste, er vi likevel ikke så kontrastfølsomme som vi kanskje har antatt. Foto: Marte Foss/NTNU

Skriftstørrelse viktigst

Resultatene viser skriftstørrelse betyr aller mest for lesbarheten, mens skrifttype spiller mindre rolle.

– Noe overraskende trenger vi ikke å øke størrelsen på skriften voldsomt mye for at lesbarheten skal være god nok. Dette er positivt, siden økonomiske og plassbesparende hensyn gjør at det ofte er ønskelig å bruke en mindre skriftstørrelse, forklarer Nersveen.

– Vi fant et veldefinert punkt på størrelse tolv punkt i skrift, som ivaretar svaksyntes behov på en god måte. Blir skriften mindre enn tolv punkt stuper lesbarheten dramatisk. Med normale kontraster kan mer enn 80 prosent av de svaksynte lese tekst i tolv punkt. Det er et svært positivt funn, sier han.

Jonny Nersveen, leder av UU-laboratoriet ved NTNU. Foto: Espen Dalmo

Jonny Nersveen, leder av UU-laboratoriet ved NTNU. Foto: Espen Dalmo

Skriftstørrelsen varierer mellom de ulike skrifttypene. For å kunne sammenligne er størrelsene derfor skalert til å svare til skrifttypen Times New Roman. Tolvpunkt størrelse i denne undersøkelsen tilsvarer derfor tolvpunkt i skrifttypen Times New Roman.

Kontrast viste seg også å bety en del for lesbarheten. Selv om svart skrift på hvit bakgrunn fungerte absolutt best for de fleste, er vi likevel ikke så kontrastfølsomme som vi kanskje har antatt. Seriffer, som opprinnelig er ment for å øke lesbarheten, viste seg å til dels ha motsatt virkning, men forskjellene var små. Fet skrift derimot, økte lesbarheten så fremt skriftstørrelsen ikke ble for liten.

Håper på ringvirkninger

Universitetslektor Eivind Arnstein Johansen ved NTNUs medieteknologilaboratorium, har bakgrunn som designer og typograf, og så et behov for denne type undersøkelse i bransjen. Han tror resultatene først og fremst vil tas til etterretning i utforming av skriv fra det offentlige, men har et håp om at det også vil gi en økt bevissthet i aviser og andre trykte medier.

– I trykkebransjen har det vært mange meninger og antagelser om hva som fungerer best når det gjelder skrifttyper, størrelser og kontrast. Det er godt at vi nå kan vite sikkert hva som fungerer for flest mulig. Hvis vi kan bidra til å at flere vil øke skriftstørrelsen noe, vil det være positivt for både svaksynte og de som ser normalt, sier Johansen.

Undersøkelsen har vært støttet av Norges blindeforbund og Deltasenteret, Statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet.

Les undersøkelsen her