Helbredelse for de uhelbredelige
Å oppleve tortur er en av de belastningene som gir høyest risiko for å utvikle alvorlige psykiske helseplager. Torturofre er også den gruppen som det er vanskeligst å finne gode behandlingsmetoder for. Men en ny metode ser ut til å hjelpe.
Joar Øveraas Halvorsen har i sin doktorgrad ved Psykologisk institutt ved NTNU vist at metoden narrativ eksponeringsterapi kan ha god effekt. Han er nå tildelt prisen «Årets doktorgrad» av Norsk psykologforening for sitt arbeid.
«Årets doktorgrad»
- Årets doktorgrad tildeles en kandidat som gjennom sitt doktorgradsarbeid har gitt et vesentlig bidrag til psykologisk fagkunnskap.
- Prisen tildeles en person som disputerte ved en norsk akademisk institusjon kalenderåret før kongressen.
- Årets doktorgrad deles ut på Den Nasjonale Psykologikongressen, arrangert av Norsk Psykologforening.
- De akademiske institusjonene nominerer inntil to kandidater hver.
– Det å oppleve tortur er noe av det mest traumatiske man kan oppleve. Torturoverlevere er en gruppe med svært store behov for effektiv behandling, men paradoksalt nok er det så langt gjort lite forskning på behandling av denne gruppen. Avhandlingen min er et ørlite steg på veien for å finne bedre behandling for torturoverlevere, sier Joar Øveraas Halvorsen.
Krevende metode
Han deler doktorgradsarbeidet i tre områder hvor hvert av dem er knyttet til publisering av vitenskapelige artikler.
Å oppleve tortur er en av de belastningene som gir høyest risiko for å utvikle alvorlige psykiske helseplager. Illustrasjonsfoto: Thinkstock
En av artiklene baserer seg på en studie gjort blant flyktninger og asylsøkere i Norge som har opplevd fysisk og psykisk tortur. Gruppen som er med i studien har fått behandling med narrativ eksponeringsterapi. Det innebærer at torturofrene får hjelp til å konfrontere minnene ved å snakke seg gjennom alle opplevelsene med tortur. Ta fram en og en situasjon og fortelle detaljert om de horrible opplevelsene.
– Mennesker med en posttraumatiske lidelse prøver gjerne å glemme det de har opplevd og unngår situasjoner som konfronterer dem med minnene. Det som er spesielt med torturofrene, er at de har opplevd mange traumer. Vi setter derfor opp livslinjen til pasientene og snakker oss gjennom alle livshendelsene, gjerne mange ganger omkring hver opplevelse. Dette er en krevende behandlingsmetode, men gjennom narrativ eksponeringsterapi lærer pasientene å forstå at minnene ikke er farlige, sier Øveraas Halvorsen.
- Les også: Kan bli dårligere av terapi
Tydelig effekt
– 60 prosent av de som har vært i behandling har en klinisk signifikant effekt, og erfaringene gir en foreløpig konklusjon om at psykologisk behandling gir en tydelig symptomreduksjon, konstaterer Øveraas Halvorsen.
– Tidligere har man antatt at traumebehandling har liten effekt på denne gruppen, men funnene gir grunnlag for en viss optimisme, sier Joar Øveraas Halvorsen.
Tidligere har man antatt at traumebehandling har liten effekt på denne gruppen. Illustrasjonsfoto: Thinkstock
Han understreker at studien baserer seg på en liten gruppe med 16 pasienter og at man må ta forbehold om at det er en liten studie og at det trengs mer forskning omkring temaet.
Narrativ eksponeringsterapi ble utviklet for arbeid i flyktningeleirer i Afrika og Asia av traumespesialister tilknyttet den internasjonale bistandsorganisasjonen Victims voice (VIVO), og ble introdusert i Norge av psykologspesialist og ph.d. Håkon Stenmark. Stenmark har vært prosjektleder for behandlingsprosjektene som inngår i Øveraas Halvorsen sin avhandling.
«Dette skjer ikke meg»
– Selv om vi ser at narrativ eksponeringsterapi kan ha en effekt, ser man også at noen ikke har nytte av behandlingen, sier han.
Torturofre har mange traumer. Illustrasjonsfoto: Thinkstock
En annen problemstilling han derfor har tatt for seg i doktorgraden, er om det som på fagspråket kalles dissosiative symptomer påvirker effekten av behandling.
Dissosiative symptomer finner man hos dem som under tortur prøver å distansere seg fra det de utsettes for og ser sin egen kropp utenfra. «Dette skjer ikke meg, det er ikke jeg som opplever dette».
Dissosiative symptomer kan typisk være at man opplever verden rundt seg som uvirkelig (kalt derealisasjon) eller seg selv og sin egen kropp som uvirkelig (kalt depersonalisering). Det er ofte antatt at pasienter som opplever mye dissosiative symptomer har dårligere behandlingsutfall enn pasienter som ikke har disse symptomene.
– Det er en utbredt antagelse at disse pasientene ikke har særlig effekt av traumebehandling. Vi ville finne ut om disse pasientene som har en høy grad av dissosiasjonssymptomer, ikke ville respondere på traumebehandling. Studien viser imidlertid at disse pasientene responderer like godt eller like dårlig på behandling. Men vi har ikke funnet ut hvorfor noen pasienter responderer positivt på behandlingen og noen ikke.
Har en lang vei å gå
– Vi har en lang vei å gå i Norge for å opprette en spesialisert og helhetlig behandling, sier Joar Øveraas Halvorsen.
I Norge behandles denne gruppen pasienter, som ofte har store helseplager, både psykiske og somatiske, og som det er vanskelig å behandle, i det ordinære helseapparatet.
– Adekvat behandling av torturoverlevere bør være tverrfaglig. En stor mangel i norsk helsevesen i dag er at vi mangler en helhetlig og tverrfaglig behandling. Vi har en lang vei å gå i Norge for å opprette en spesialisert og helhetlig behandling, sier Joar Øveraas Halvorsen.
Et steg på veien er å kartlegge hva som virker av behandling og deretter kartlegge hvordan denne kan integreres i en helhetlig behandling.
- Les også: Terapi med blomster og stein
Politiske fanger under apartheid-regimet
I en tredje artikkel tar han for seg data som er samlet inn fra politiske fanger som ble utsatt for grov tortur under apartheid-regimet i Sør-Afrika. Via en organisasjon som representer de politiske fangene, har en sørafrikansk professor, Ashraf Kagee ved Stellenbosch University, samlet inn data fra 143 torturofre. Apartheid ble avskaffet for over 20 år siden, i 1994.
Joar Øveraas Halvorsen. Foto: Idun Haugan,NTNU
– Hovedfunnet er at opptil 80 prosent av dem fortsatt i dag har så alvorlige psykiske helseplager at de har en diagnostiserbar psykisk lidelse, sier han.
– I tidligere forskning har man antatt at det det å motta sosial støtte og oppmerksomhet fra omgivelsene i etterkant, har en helsefremmende effekt. Blant de som er med i undersøkelsen fra Sør-Afrika, synes imidlertid ikke sosial støtte å ha en beskyttende effekt. Funn i disse dataene tyder også på at det å mottatt negativ sosial støtte, som det å bli kritisert av eller føle seg sviktet av sine nærmeste, forsterker helseplagene.
Joar Øveraas Halvorsen jobber nå 50 prosent som klinisk psykolog ved Nidaros Distriktspsykiatriske Senter og 50 prosent i post.doc.-stilling ved Spesialpoliklinikken for traumer og PTSD hvor han blant annet skal forske på virkningsmekanismene ved psykologisk behandling av PTSD.
Kilder:
Narrative exposure therapy for posttraumatic stress disorder in tortured refugees: A preliminary uncontrolled trial. Joar Øveraas Halvorsen, Håkon Stenmark. Scandinavian Journal of Psychology. Volume 51, Issue 6, December 2010, Pages 495–502
Does dissociation moderate treatment outcomes of narrative exposure therapy for PTSD? A secondary analysis from a randomized controlled clinical trial. Joar Øveraas Halvorsen, Håkon Stenmark, Frank Neuner, Hans M. Nordahl. Behaviour Research and Therapy
Volume 57, June 2014, Pages 21–28
Predictors of Psychological Sequelae of Torture Among South African Former Political Prisoners. Joar Øveraas Halvorsen, Ashraf Kagee. J Interpers Violence June 2010 vol. 25 no. 6, Pages 989-1005
