Kroppsfasong påvirker CT-bilder
Om du har høy eller lav BMI påvirker kvaliteten på undersøkelsen. I verste fall kan diagnosen bli gal.
COMPUTERTOMOGRAFI: Forskere har sett på hvordan pasientens BMI påvirker bildekvaliteten ved en CT-undersøkelse.
CT
- CT står for computertomografi og er et viktig hjelpemiddel innen medisin for å stille diagnoser.
- Undersøkelsen tar snittbilder av de delene av kroppen som skal undersøkes ved bruk av røntgenstråler.
- En CT-undersøkelse genererer ofte 100 eller flere bilder av et organ. Hvert bilde er et snitt som viser en liten del av organet.
- En datamaskin behandler de innsamlede dataene og rekonstruerer snittbildene av kroppen.
- CT er veldig godt egnet til å få frem eventuelle forandringer på lunger, hjerne, indre organer, blodårer og hjerte.
- Bløtvev tillater mer røntgenstråler å passere gjennom, mens hardere vev som ben, tillater mindre stråler å trenge gjennom.
- Stråledosen ved en CT kan bli mange ganger høyere enn ved bruk av vanlig røntgen. På grunn av mulige senvirkninger ved høye stråledoser, i form av arvelige skader og kreft, er det viktig å optimalisere undersøkelsene slik at man oppnår best mulig bildekvalitet med lavest mulig stråledose.
Kilde: Statens strålevern og Kreftforeningen.no
Forskerne fant en sammenheng mellom bildekvalitet og pasientens BMI, men sammenhengen var ulik for to ulike CT-scannere. Undersøkelsen er et samarbeid mellom NTNU og Oslo Universitetssykehus.
Om helsepersonell ikke er oppmerksom på dette, kan pasientens kroppsfasong dermed påvirke hvor gode bilder som tas, og i verste fall hvilken diagnose som settes.
- Les også: Ny metode for å oppdage føflekkreft
Kan overse sykdom
På grunn av sammenhengen mellom stråling og kreft, er det viktig å finne en balanse som gir gode bilder med minst mulig stråling. Vi ønsker å bruke lavest mulig stråledose, men samtidig sikre at vi får informasjonen vi trenger for å sette riktig diagnose. Med mye bildestøy øker faren for å overse små skader i vev og organer.
– For mye støy på bildene gjør at du ser færre detaljer og i verste fall overser indikatorer på sykdom, sier førsteamanuensis Marius Pedersen ved Fargelaboratoriet ved NTNU.
Det er viktig å vite mer om hvilke innstillinger og teknikker helsepersonellet som håndterer CT-apparatet bør bruke og hvilke variabler som har betydning for bildekvaliteten, som egenskaper ved pasientene. Forskerne antok at det kunne være en sammenheng mellom pasientenes BMI og bildekvalitet, og sammenlignet derfor to CT-maskiner fra ulike leverandører.
- Les også: Diagnose på et tidlig stadium
Store forskjeller mellom apparatene
Én maskin ga betraktelig bedre bilder for personer med lav BMI, mens en annen ga bedre bilderesultater for personer med høy BMI. Illustrasjonsfoto: Thinkstock
Én maskin ga betraktelig bedre bilder for personer med lav BMI, mens en annen ga bedre bilderesultater for personer med høy BMI. Dermed viser det seg at det ikke er likegyldig hvilken CT-maskin som brukes når en pasient skal undersøkes.
– Siden disse testene ikke er utført på mennesker kan ikke forskerne vite med sikkerhet om forskjellen i støy for de ulike maskinene får konsekvenser for diagnose. Vi vet imidlertid at bildestøy påvirker lavkontrastoppløsningen på bildene, sier førsteamanuensis Anne Catrine Trægde Martinsen ved Oslo Universitetssykehus.
- Les også: Kan redde nyfødte med hjertefeil
Bruker fantomer i testingen
På grunn av strålefaren er det vanskelig å gjøre denne typen studier på levende mennesker. I stedet har forskerne brukt et såkalt fantom.
Fantomet som ble brukt for å undersøke CT-resultatene. Foto: NTNU
Fantomet består av en boks som inneholder stoffer som akryl, teflon og luft. De gir ulik respons på strålingen og avbildes forskjellig, slik at resultatet blir sammenlignbart med CT-bilder av mennesker. For å kunne si noe om hvordan forskjellige kroppsstørrelser påvirket bildene, brukte forskerne ringer av et geleaktig materiale, som skal simulere kroppsvev og fett. Disse tilleggsringene ble tredd utenpå fantomet, og kjørt gjennom de to CT-maskinene.
– Vi så at det var store forskjeller mellom scannerne når det gjelder bildestøy. Da vi kjørte fantomet gjennom CT-maskinene uten tilleggsringer viste en av maskinene mindre støy sammenlignet med den andre. Da vi la til tilleggsringer fikk vi motsatt resultat, da viste den andre maskinen mindre støy, forklarer Pedersen.
Kilde: Mozejko, D., Kjernlie Andersen, H., Pedersen, M., Waaler, D., & Trægde Martinsen, A. (2016). Image texture and radiation dose properties in CT. Journal Of Applied Clinical Medical Physics, 17(3). doi:10.1120/jacmp.v17i3.5900 http://www.jacmp.org/index.php/jacmp/article/view/5900/pdf_539
