Vanligvis trekker presidentkandidatene mot midten etter landsmøtene, men Bernie Sanders vil ha Hillary Clinton mer mot venstre. Foto: Carlos Barria, Scanpix, Reuters

Demokratenes vanskelige landsmøte

Det demokratiske partiet har et stort problem foran landsmøtet i juli. Vil upopulære Hillary Clinton klare å forene partiet?

PRESIDENTVALG: Ledelsen i det demokratiske partiet ville ha Hillary Clinton som presidentkandidat, men folket ville det annerledes. Den uavhengige kandidaten Bernie Sanders viste seg å være svært populær, og han gjorde det bedre i nominasjonsprosessen enn mange hadde forutsett.

USAs presidentvalg 2016

  • Presidentvalget i USA i 2016 avholdes tirsdag 8. november, samtidig med valg på hele Representantenes hus, en tredel av Senatet og en rekke verv i delstater og på lokalnivå.
  • Det republikanske partiet og Det demokratiske partiet valgte sine kandidater i partimøter og primærvalg i de ulike delstatene fra februar til juni 2016. Donald Trump og Hillary Clinton vant flest landsmøtedelegater og regnes i praksis som sine partiers kandidater.
  • Den formelle nominasjonen finner sted på republikanernes landsmøte i Cleveland i Ohio 18.-21. juli 2016 og på demokratenes landsmøte i Philadelphia i Pennsylvania 25.-28. juli 2016.
  • President Barack Obama har i 2016 sittet i to perioder og kan etter grunnloven ikke stille til gjenvalg.

Kilde: snl.no

Når Hillary Clinton med stor sannsynlighet likevel kommer til å bli demokratenes presidentkandidat etter landsmøtet, kommer en stor del av folket til å være uenige med partiet. Vil partiet klare å forene velgerne sine, eller vil vi få en splittelse i partiet?

– Demokratene er langt mer splittet enn republikanerne. I det republikanske partiet ser vi en splittelse mellom folk flest og partiets lederskap. I det demokratiske partiet er det en splittelse mellom de ulike velgergruppene. De hvite og mest liberale velgerne foretrekker Sanders, mens de mindre liberale, afrikansk-amerikanere og spansktalende amerikanerne foretrekker Clinton.  Splittelsen mellom disse gruppene kan komme til å vokse i tida framover. Det kan også vokse fram flere ulike underbevegelser innad i det demokratiske partiet, forklarer professor i statsvitenskap ved NTNU, Jennifer Bailey.

Ser folk flest

Hun mener årsaken til Sanders’ popularitet, er at han har klart å fange opp ekte følelser på bakkenivå, blant folk flest. Det var nettopp dette som skjedde da Tea Party-bevegelsen vokste fram på konservativ side etter at Barack Obama kom til makten.

Hillary Clinton blir nok uansett Demokratenes kandidat. Illustrasjon: Thinkstock

Hillary Clinton blir nok uansett Demokratenes kandidat. Illustrasjon: Thinkstock

I 2011 demonstrerte en rekke mennesker mot sosiale og økonomiske ulikheter flere steder i USA. Protestene ble etter hvert kjent som «Occupy Wall Street»-bevegelsen. Demonstrasjonene tok fort slutt, men følelsene som de fanget opp, eksisterer fortsatt blant folk.

– Spørsmålet nå er om Sanders klarer å gjøre dette til en mer permanent bevegelse som lever videre. Den amerikanske drømmen sier at du vil lykkes gjennom hardt arbeid, men i dag havner folk likevel i grøfta. Sanders snakker om klasseanalyser, men amerikansk politikk mangler et tenke- og analyseapparat rundt dette med sosiale ulikheter. Sanders har forstått mye, men jeg tror det kommer til å ta lang tid før amerikanere flest aksepterer hans klasseanalyse, på bekostning av de populistiske, antiautoritære og antielitistiske holdningene som har en lang historie i USA, sier Bailey.

Jo lenger tid det går før Bernie Sanders gir seg før landsmøtet, dess mer splittet blir folket, ifølge Bailey. Hun mener demokratene nå står foran sitt vanskeligste landsmøte på veldig lenge.

– Vanligvis trekker presidentkandidatene mot midten etter landsmøtene, men Sanders vil ha Clinton mer mot venstre.  Demokratene har tradisjonelt hatt langt mindre partidisiplin enn republikanerne. Sist partiet var så splittet under et landsmøte, var i 1968 – rett etter mordet på Kennedy. Da knivet senator McCarthy og visepresident Humphrey om å bli demokratenes presidentkandidat. Det landsmøtet endte faktisk i voldelige opptøyer, forteller Bailey.

Hvorfor er Clinton så upopulær?

Bernie Sanders og Donald Trump representerer ulike partier, men tiltrekker seg likevel noen av de samme velgerne. Illustrasjon: Thinkstock

Bernie Sanders og Donald Trump representerer ulike partier, men tiltrekker seg likevel noen av de samme velgerne. Illustrasjon: Thinkstock

Bernie Sanders og Donald Trump representerer ulike partier, men tiltrekker seg likevel noen av de samme velgerne. Det Clinton nå må gjøre, er å kapre noen av disse velgerne – pluss sin egen tradisjonelle velgerbase.

– Clinton har en sterk allianse med den afrikansk-amerikanske velgergruppen. De spansktalende velgerne, altså den folkegruppen i USA som vokser raskest, ser også ut til å støtte Clinton, forklarer Bailey.

Men hvorfor er Hillary Clinton likevel så upopulær blant så mange?

– Hun er en veldig flink kvinne, og det er det mange som ikke liker. Mange amerikanere liker ikke folk som prøver å framstå som bedre enn dem, og Hillary er i tillegg kvinne, så dette kan være et problem i seg selv. Hun er også gift med Bill Clinton, som republikanerne hatet. Hun er dessuten koblet til noen av de gamle sakene som skapte problemer for Clinton-administrasjonen. Det har alltid vært en viss «sleaze»-faktor rundt the Clintons, det har vært noe mistenkelig med mye de har gjort. Bill Clinton var likevel en mester i å nå ut til folk, men Hillary mangler denne folkelige appellen, forklarer Bailey, som legger til:

– Det er uvanlig med to presidentkandidater som er så dypt mislikt blant folk som det Hillary Clinton og Donald Trump er.

Sentralstaten svekkes

Det har alltid vært en viss «sleaze»-faktor rundt the Clintons, det har vært noe mistenkelig med mye de har gjort. Illustrasjon: Thinkstock

Det har alltid vært en viss «sleaze»-faktor rundt the Clintons, det har vært noe mistenkelig med mye de har gjort. Illustrasjon: Thinkstock

Jennifer Bailey mener vi nå står foran en stor omorganisering i amerikansk politikk, men at det er vanskelig å spå akkurat hva som kommer til å skje.

– Mange amerikanere har mistet troen på systemet, og vi ser en svekkelse av sentralstaten over tid. Mye med amerikansk politikk må forstås på nettopp delstatsnivå. Kanskje vil delstatene bli viktigere i framtida, men en svekket stat vil få det vanskeligere i en stadig mer komplisert og globalisert verden, sier Bailey.

Hun understreker likevel at kaoset som tilsynelatende hersker i amerikansk politikk, ikke er noe nytt.

– USA har alltid vært kaotisk. Den kalde krigen dekket over ulikhetene, men nå har de kommet fram igjen. Egentlig har ikke USA kommet over problemene fra borgerkrigen ennå, og det er egentlig litt oppsiktsvekkende, sier hun.

Hun viser også til at dagens USA virkelig står overfor enorme endringer i demografien, altså hvordan befolkningen er satt sammen med tanke på rase, religion og språk, men også når det kommer til de økonomiske utsiktene. Hvite amerikanere kommer til å bli i mindretall innen 2044. USA har mistet kontroll på masseimmigrasjonen, og ulikhetene blant folk øker.

Hvite amerikanere kommer til å bli i mindretall innen 2044. Foto: Thinkstock

Hvite amerikanere kommer til å bli i mindretall innen 2044. Foto: Thinkstock

– USA er under et voldsomt press, og det er helt forståelig at folk er frustrerte. Det er helt feil å si at amerikanere er rasistiske og dumme. At folk støtter en kandidat som Trump, er et uttrykk for de store problemene som eksisterer i USA. Kommer de etablerte partiene til å klare å bruke frustrasjonen og misnøyen til å bygge opp noe nytt – eller får vi splittelser? Kommer et av partiene til å endre seg så mye at det løses opp, sånn at et annet parti kan overta? Det har skjedd før. Whig-partiet i USA ble splittet under diskusjonene om slaveriet på slutten av 1800-tallet, forteller Bailey.

Hun mener det som skjer i tida etter landsmøtene blir spennende, men at det virkelig store spørsmålet er hva som skjer under presidentvalget om fire år. Republikanerne har sett at det å nominere sikre kandidater i midten av det politiske spektrum ikke er noen vinneroppskrift og derfor har de i stedet endt opp med en som Donald Trump.

– Hva skjer hvis Hillary vinner nominasjonen med taper valgkampen. Kommer demokratene til å tenke det samme? Hvem blir da deres presidentkandidat om fire år? spør hun.