Lundefugl og alke konkurrerer ikke om direkte om maten. Lundefugl spiser småfisk, mens alke tar middels store fisker. Foto: Jofrid Skardhamar

Hvorfor ligger sjøfuglkolonier akkurat der?

Hundretusenvis av sjøfugl hekker i kolonier langs norskekysten. Men hvilke faktorer avgjør hvor sjøfugler velger å hekke i utgangspunktet?

FUGLEFJELL: Norge har to millioner par sjøfugl som hekker i fuglefjell. Rundt 90 prosent befinner seg i hekkekoloniene nord for polarsirkelen.

Store deler av vår lange kystlinje virker egnet for fuglekolonier. Så hvorfor ligger de akkurat der de gjør? Foto: Per Harald Olsen, NTNU

Store deler av vår lange kystlinje virker egnet for fuglekolonier. Så hvorfor ligger de akkurat der de gjør? Foto: Per Harald Olsen, NTNU

Men hvorfor ligger disse koloniene akkurat der, i stedet for andre steder langs den 1200 kilometer lange kyststrekningen fra polarsirkelen til grensen mot Russland?

Ved hjelp av datamodeller for å beskrive havstrømmer og transport av fiskelarver, har forskere greid å vise at fuglekolonier ligger i områder hvor strøm og kystforhold får fiskelarver til å akkumuleres.

Eller enklere sagt: – Fuglene er der maten er, sier Hanno Sandvik fra Senter for biodiversitetsdynamikk ved NTNU.

Han er førsteforfatter av en artikkel som publiseres i Nature Communications denne uka.

Det kan virke selvinnlysende, men forskerne er de første som greier å forutsi hvor sjøfuglkolonier bør og vil være. Det greier de basert på «hot spots», konsentrasjoner av fiskelarver, som dukker opp i datamodeller av hvordan larvene transporteres langs kysten.

– Vi begynner der byttet er, sier Sandvik. – Vi vet hvor byttet er på grunn av datamodellene. Så ser vi hvor koloniene skal være, basert på det vi vet om hvor byttedyrene deres er.

Ser et mønster

Ideen til studien kom for flere år siden. Da møttes forskere for å diskutere et annet prosjekt der havforskere fra Havforskningsinstituttet (HI) hadde laget en modell for kyststrømmer og transport av fiskelarver.

90 prosent av sjøfuglene finner du nord for polarsirkelen. En hovedgrunn kan være torskeyngelen fra Lofoten. Illustrasjon: Nature Communications

90 prosent av sjøfuglene finner du nord for polarsirkelen. En hovedgrunn kan være torskeyngelen fra Lofoten. Illustrasjon: Nature Communications

Oseanografer brukte informasjon om vind, vanntemperatur og saltholdighet samlet inn av Meteorologisk Institutt gjennom flere tiår. Da kunne de beregne styrke og retning for strømmene langs norskekysten, og simulere hvordan fiskelarver og plankton som driver med strømmen ville bli transportert.

Forskerne fra HI viste en serie av bilder langs den nordlige kysten med fiskelarvekonsentrasjoner kartlagt over flere år.

Selv om strømmer transporterer larver og plankton langs hele kysten, er disse drivende organismene ikke jevnt fordelt langs den. Det skyldes måten strømmene påvirkes av ulike kystformasjoner, slik at organismene konsentreres i virvler som former seg langs banker, holmer og nes.

Robert Barrett er professor ved Seksjon for naturvitenskap ved Universitetsmuseet i Tromsø. Da han så bildene av konsentrasjonene, oppdaget han at konsentrasjonene av larver og plankton befant seg på nøyaktig samme sted hvert år, og at plasseringen kunne fortelle hvor du finner sjøfuglkolonier.

– Jeg sa: Vent nå litt! La oss se nærmere på det der, sier Barrett, som også har bidratt til artikkelen. – Konsentrasjonene finnes nøyaktig hvor sjøfuglkoloniene er.

Da bestemte forskerne seg for å komme opp med en statistisk test for å se om Nord-Norges sjøfuglkolonier faktisk er nært knyttet til områder langs kysten hvor strømmene konsentrerer maten.

Rundt 1,5 millioner lundefugl finnes langs norskekysten og mot Barentshavet. Foto: Per Harald Olsen, NTNU

Rundt 1,5 millioner lundefugl finnes langs norskekysten og mot Barentshavet. Foto: Per Harald Olsen, NTNU

– Vi hadde diskutert i lang tid hvorfor sjøfuglkolonier ligger der de gjør, sier Barrett. – Forskerne ved HI viste oss modeller av fiskelarvekonsentrasjoner, og det hele passet. Maten er selvfølgelig helt avhengig av havstrømmer, klima og topografi. Det viser seg at det finnes steder langs kysten der maten konsentrerer seg. Og dette er hva sjøfuglene har innrettet seg etter for lenge, lenge siden.

Timing og stabilitet viktig

Til artikkelen i Nature Communications har oseanografene fra HI simulert hvordan fiskelarver og planktonkonsentrasjoner ville ha sett ut langs den nordlige norske kysten hvert år over en 30-årsperiode fra 1982 til 2011.

Lomvi. Foto: Per Harald Olsen, NTNU

Lomvi. Foto: Per Harald Olsen, NTNU

Sandvik og kolleger kombinerte dette med data om sjøfuglbestanden samlet inn av Norsk institutt for naturforskning (NINA) for å se hvilke mønstre som dukket opp.

Det er for eksempel velkjent at juli, som er forholdsvis sent i sesongen for hekkende sjøfugl, er en svært viktig måned der foreldrene mater ungene sine. Kyllingene er nesten klare til å forlate redet, så de er ganske store og trenger mye mat. Det betyr at foreldrene jobber hardt for å mate dem.

På grunn av denne etterspørselen er høye konsentrasjoner av fiskelarver i juli blant de sterkeste faktorene som påvirker om det finnes en hekkekoloni et sted.

Sandvik har også funnet ut at kolonisteder var sterkt assosiert med steder hvor fiskelarvekonsentrasjoner holdt et høyt minstenivå over mange år.

Hvis et område langs kysten hadde svært høye fiskelarvekonsentrasjoner, men disse nivåene ikke var stabile gjennom årene, var det mindre sannsynlig at en fuglekoloni lå i nærheten.

– Fugler foretrekker steder der tilgangen på byttedyr er så stabil som mulig, sier Sandvik. – De beste stedene er der du har nok fiskelarver hvert år.

Alker. Foto: Per Harald Olsen, NTNU

Alker. Foto: Per Harald Olsen, NTNU

Dette er fornuftig fra et biologisk synspunkt fordi sjøfuglene ikke kan endre hvordan de reproduserer seg fra år til år. De kan ikke legge 10 egg i et godt år og ett egg i et dårlig år, så fuglene kan rett og slett ikke dra stor nok nytte av år der det er ekstra mye byttedyr i havet.

Men hvis et minimum av byttedyr er tilgjengelig nesten hvert år, slik at fuglene kan reprodusere seg stabilt, er det mye mer attraktivt for sjøfugl – og forskningen støtter opp om dette.

Lofoten nøkkelen, stabil kilde for torsk

– Et annet overraskende funn var viktigheten av torskelarver fra gyteplassene i Lofoten, sier Sandvik.

De to strømmene som er ansvarlige for å flytte vann langs den nordlige norskekysten går først nordover og deretter østover, forbi Hammerfest og østover mot Kirkenes. Disse strømmene bringer derfor torskelarver nordover fra gytefeltene og deretter østover langs kysten.

Hvis Sandvik bare så på konsentrasjonen av sildelarver, var det ingen signifikant sammenheng mellom sild og fuglekoloniplassering. Men hvis han så på torskelarver, var sammenhengen mellom larvekonsentrasjoner og kolonier sterk, sier han.

– Lofoten har eksportert tørrfisk kontinuerlig siden vikingtida for 900 år siden, noe som tyder på at torskens gyteområde har vært stabil over lang tid, sier Sandvik.

Alkekonge. Foto: Per Harald Olsen, NTNU

Alkekonge. Foto: Per Harald Olsen, NTNU

Det betyr at det er mulig at plasseringen av sjøfuglkoloniene i Nord-Norge kan ha vedvart i århundrer, om ikke lenger.

– Det ser virkelig ut til at dette området driver hele dette systemet, sier Sandvik.

I tillegg til Havforskningsinstituttet og Universitetsmuseet i Tromsø, kom de involverte fra Norsk institutt for naturforskning og Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske universitet.

Refanse: Sandvik, H. et al. Modelled drift patterns of fish larvae link coastal morphology to seabird colony distribution. Nat. Commun. 7:11599. doi: 10.1038/ncomms11599 (2016).