Biedronningen

Noen tusen levende bier inntok nylig et museum i Trondheim. Biene var spesielt invitert og fikk tillatelse fra dronningen.

BIER: I en monter inne i NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim kravler travle bier rundt. Besøkende kan følge med på det som foregår inne i den gjennomsiktige kassen deres.

Fra kassen leder et rør ut til et hull i museets vegg og friheten for biene. Kirsebærtreet rett utenfor utgangen deres kommer nok til å trives i år.

Bier. Masser av bier. Foto: NTNU

Bier. Masser av bier. Foto: NTNU

Museet mottok forleden noen tusen av de summende honningmakerne. Normalt er det Sigrid Bakken Døsvik som steller dem.

–  Jeg er spent selv også, sier Døsvik, som normalt ikke får se biene i aktivitet annet enn når hun steller kassene. Noe direkte innsyn har heller ikke hun til hverdags.

Bieffekten

–  Museet kontaktet meg. Jeg syntes det var interessant, sier hun.

Nå er det ikke så rart at museet tok kontakt med akkurat henne. Døsvik er selveste biedronningen i Trondheim.

–  Jeg har vært interessert siden jeg var liten, sier hun. Nå har Døsvik vært birøkter i fem-seks år, og er blitt kjent for arbeidet sitt med biene.

Hun driver Bieffekten, som skal spre kunnskap om betydningen av bier til folk flest. Samtidig leier Bieffekten ut kuber til bedrifter og næringsdrivende. Biene spiller en sentral rolle for pollineringen av flere planter, og dermed for oss alle.

I Trondheim er det flere som har bier nå. Det er delvis Døsviks fortjeneste. Butikksenteret Byhaven har bier på taket. Det samme har et Comfort-hotell, og nylig fikk en miljøgruppe i SINTEF en bikube i grøntarealet utenfor kontorene sine på Lerkendal.

– Til høsten får vi ansatte kortreist honning på glass. Det er jo en fin bieffekt når vi først støtter dette miljøinititativet og biebestanden, sier Åse Dragland som er inititativtaker for SINTEF-biene.

Også skoler og barnehager engasjerer seg, og gjennom Grønn Barneby i Trondheim kommune er nå fire bikuber tilknyttet ulike enheter rundt om i byen. Der inngår de i opplæringen og undervisningen for barna.

Bybier

Bikubene står midt i sentrum av Trondheim. Foto: NTNU

Bikubene står midt i sentrum av Trondheim. Foto: NTNU

Døsvik har altså bier spredd litt rundt omkring i byen. Akkurat de som museet har fått låne holder normalt til i bikuber på taket hos far og mor på Bakklandet, mer eller mindre i sentrum av byen.

Naboene rapporterer om gamle trær som friskner til og bærer store mengder frukt. Her er biene populære.

I hagen på Bakklandet produserer biene krukkevis med honning til familie, venner og for salg. Det er ingen problemer med å få honningen over til nye hjem. Kortreist mat er fremdeles populært.

Flyttet

Tidligere på dagen skulle Gemini være med da biene ble flyttet fra sine hjem til glasskassen. Men kan dette gå godt?

– Det går fint. De er snille bier, sier birøkter Sigrid Bakken Døsvik. Foto: NTNU

– Det går fint. De er snille bier, sier birøkter Sigrid Bakken Døsvik. Foto: NTNU

–  Jeg vet ikke. Jeg har aldri gjort det selv før, sa Døsvik da, men la til: ­ – Det går fint. De er snille bier.

Det hadde hun så klart rett i. Hun blir jo stukket av og til.

–  Men det skal visst være sunt for immunforsvaret, sier hun.

Dresset opp i mer eller mindre heldekkende hvitt tok det egentlig ikke mer enn en times tid å overføre biene. Det ble rett nok litt prakk da brettene fra kuben ikke passet inn i glasskassen, men far og dreng Olav Døsvik hjalp til med å smi litt og få biene inn i den gjennomsiktige kassen.

Det er ikke så lenge siden han ble pensjonist. Nå har han egne bier på hytta. Datterens bieinteresse har nok smittet av.

Deretter bar det snart inn i varebilen og en snartur bort til museet. Far stilte opp som sjåfør også.

På museet ble de mottatt av en glisende Gunnar Holt. Og nå er de altså her.

Gjør levende

Gunnar Holt er universitetslektor og ivrig i arbeidet med å få folk til å komme på museum.

– Vi vil levendegjøre utstillingene så godt som vi kan, sier Holt.

Et innblikk i en aktiv biekoloni kan være nettopp det som kan få enda flere hit. Navnet på det nye innslaget er rett og slett «Levende bier».

– Rundt halvparten av de besøkende er skoleklasser og barnehager, sier Holt.

– Vi vil levendegjøre utstillingene så godt som vi kan, sier universitetslektor Gunnar Holt. Foto: NTNU

– Vi vil levendegjøre utstillingene så godt som vi kan, sier universitetslektor Gunnar Holt. Foto: NTNU

Det betyr at det trengs noen ekstra virkemidler for å holde på oppmerksomheten.

Her kan publikum altså følge med på utviklingen i glassmonteret. De kan se hvordan biekolonien forhåpentligvis vokser. Hvordan biene tar vare på larvene til de klekkes. Kanskje ser de dronningen også. Hun er litt større enn de andre, og Døsvik har merket henne med en liten, hvit prikk.

De heldigste kan kanskje se hvordan bier danser for hverandre for å vise de andre biene hvor det er gode muligheter for pollen. For dansen er en avansert form for kommunikasjon som forteller bier om både retning og distanse til blomstene.

Forteller om biene på museet

Biene står i monteren «Kysthei» i Natur og miljøutstillingen i andre etasje gjennom sommeren og høsten.

Men søndagene 22. mai og 29. mai er nok de aller beste dagene for å dra på museet. Da stiller nemlig Døsvik selv opp og forteller om bienes spennende liv klokka 12. Den første dagen kommer dessuten biologen Hallvard Ramfjord.

–  Jeg kommer nok til å komme og besøke biene selv, sier Sigrid Bakken Døsvik.

Det er vi sikre på at hun vil. Men vi får tro at folk flest kjenner sin besøkelsestid også. Det er ikke hver dag du kan se biene på så nært hold uten å trenge å bekymre deg det aller minste.

–  Stikk innom uten å bli stukket, sier entusiastiske universitetslektor Holt.

Stikk innom uten å bli stukket, sier entusiastiske universitetslektor Holt.