Sånn unngår du hudkreft
Prisen for å bli brun i påsken trenger ikke bli for høy, bare du bruker hodet. Og mye solkrem. Vi gir deg rådene.
SOL: Du skal kose deg i påskesola, men du trenger ikke å være teit samtidig. Å bli solbrent kan kanskje virke ufarlig, men det kan ta flere tiår før du ser konsekvensene av solstrålene. De fleste vet nå at de bør beskytte seg mot sola i ferien, men ikke alle vet helt hvordan.
Huskeliste for å unngå hudkreft
- Bruk solkrem, minst faktor 30.
- Smør deg inn annenhver time.
- Smør NOK og RIKELIG.
- Det mest effektive er å sitte i skyggen og dekke deg til med klær. Det gjelder spesielt midt på dagen når UVB-strålingen er høyest. Men det er jo ikke alltid så praktisk.
- Vær spesielt oppmerksom om du tilhører risikogruppene. Det gjelder folk som er lyse i huden, har blondt til rødt hår, barn og unge og folk med nedsatt immunforsvar.
– Når de lyse dagene blir lengre og lengre etter en mørk vinter, og det begynner å spire og gro rundt oss, kan vi ikke annet enn tenke at sola er noe som kun er positivt og godt, sier overlege Brita Solveig Pukstad. – Det gjør noe med både kropp og sinn å kjenne de varme, deilige strålene mot huden, og samtidig vite at disse strålene igangsetter viktig vitamin D-produksjon i huden som er så nødvendig for helsen vår, mener hun.
I tillegg smelter sola bort hudplager som eksem og psoriasis, og gløden og brunfargen i huden gjør at vi ser sunne og friske ut. Likevel beskriver hun seg selv som en festbrems. Pukstad er også førsteamanuensis ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU, og det får du et edruelig forhold til sola av.
– UV-strålene fra sola har ikke bare positive effekter, og alt koker ned til måtehold og sunn fornuft, mener Pukstad.
Derfor er det farlig
– Det er nå godt dokumentert at UV-stråler er en av de viktigste risikofaktorene ved utvikling av hudkreft. Ikke bare den fryktede ondartede føflekkreften (malignt melanom), men også de to andre store hudkreftformene som plateepitelkarsinom og basalcellekarsinom, sier overlege Pukstad.
Malignt melanom. Det er dette du vil unngå. Foto: Brita Solveig Pukstad, NTNU
Basalcellekarsinom (også kalt basaliom) er den aller vanligste formen for kreft, men omtales også som en snill kreftform da den ikke sprer seg til lymfekjertler eller via blodbanen. Den holder seg i ro på samme sted, men om den ikke behandles kan den gjøre temmelig mye skade der den er.
– Heldigvis har vi rimelig god tid på oss når vi planlegger behandling av denne formen for kreft, og det gjør oftest ikke noe om det går noen uker eller 2-3 måneder. Ved føflekkreft, derimot, er det viktig å handle raskt, sier Pukstad.
- Les også: Lager supersolkrem av fjordbakterie
Flere typer UV-stråler
Vi deler gjerne inn UV-stråler i tre ulike typer, etter bølgelengde. UVC-stråler absorberes i atmosfæren, og er ikke noe folk flest skal bekymre seg for.
Tre typer UV-stråler
UV-stråler har en bølgelengde på mellom 100 og 400 nanometer. Strålene er delt inn i tre etter bølgelengde.
- UVA (315-400 nm)
- UVB (280-315 nm)
- UVC (100-280 nm)
Det er de kortbølgede, høyenergetiske UVB-strålene som i all hovedsak gir solforbrenning og er kjent for å øke risiko for føflekkreft, men både UVB og UVA gir skader på gener og proteiner, og øker risiko for alle typer hudkreft. UVA-strålene er også årsak til rynker.
Risiko for UVB er høyest midt på dagen om sommeren og nærmere ekvator, mens UVA varierer lite i løpet av dagen, tid på året og sted på kloden. Både ozonlag og skyer filtrerer bort en god del av UVB-strålene (,men mindre av UVA), og jo høyere opp fra havet man oppholder seg, jo større UVB-eksponering.
– Betyr det at påskesola i høyfjellet er verre enn annen sol?
– I påsken er mange på høyfjellet, og da er det spesielt økt risiko for UVB-belastning. Dette er på grunn av høyden i seg selv, men også på grunn av refleksjon fra snø og is, påpeker Pukstad.
- Les også: Trening mot kreft
Sånn beskytter du deg
Så hvordan skal du beskytte deg mot sola? Rådene er i grunnen kjente, men kanskje gjør du det ikke helt rett likevel.
– Det beste er i første rekke skygge og tildekning med klær midt på dagen når risiko for påvirkning av UVB er høyest.
Men å sitte i skyggen er jo ikke alltid så praktisk i påskefjellet. Du må uansett ha solkrem.
– Bruk solkrem, og minimum faktor 30. Smør deg inn annenhver time. Bruk den rett! Smør nok, minner Pukstad oss om.
Brita Solveig Pukstad. Foto: NTNU
Kreftforeningen har en god side som viser hvordan du beskytter deg best.
– Noen stusser kanskje over Kreftforeningen anbefaler minimun solfaktor 15 mens mange hudleger anbefaler solfaktor 30. Er vi så uenige? Nei, langt ifra! Smører man riktig vil faktisk solfaktor 15 beskytte mot 93% av UVB-strålene, og faktor 30 beskytte mot 97% av strålene, sier Pukstad.
Problemet er at de fleste ikke smører tykt nok og hyppig nok, og dermed anbefales høyere faktor i håp om at dette kompenserer noe. Du skal også være oppmerksom på at solfaktor ikke angir noe om UVA-beskyttelse. Dette angis i tillegg på solkremtuben med ren tekst.
Folk med lys hudtype (blitt lett solbrent og sjelden brun) skal særlig passe på å beskytte seg. Det samme gjelder barn og unge. Personer med nedsatt immunforsvar er også spesielt sårbare for de skadelige effektene av UV-strålene.
Les ellers bloggen til Pukstad her for flere tips.
Denne saken ble første gang publisert 30. mars 2015.
