Livets strekkoder i Norge kartlegges raskt
10.000 arter er nå registrert med DNA-strekkode i Norge. Allerede etter to år er forskerne i kartleggingsprogrammet halvveis til målet.
DNA-STREKKODE: – Det er estimert at det finnes 60.000 arter i Norge. Målet er å registrere DNA-strekkoder fra 20.000 av dem innen 2018, sier professor Torbjørn Ekrem ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Ekrem jobber ved Seksjon for naturhistorie, og leder for tiden Norwegian Barcode of Life (NorBOL). Forskerne lager et referansebibliotek over DNA-sekvenser som er spesielle for hver enkelt art.
– Vi har fått en flying start, sier Ekrem.
10.000 arter har altså fått DNA-strekkode i løpet av 2 år. Bare det høres mye ut, og det blir ikke mindre imponerende av at hver strekkode i snitt er blitt til ved å undersøke omtrent 5 eksemplarer av hver art. 50.000 tester med andre ord.
Men så er da også mange involvert. Hele 17 forskningsinstitusjoner er med på arbeidet med å kartlegge livets strekkoder i Norge. (Se illustrasjon.)
Samarbeidspartnerne i NorBOL. Trykk for større bilde.
Letteste unnagjort
Nå er nok den letteste halvparten unnagjort, og det kan bli mer krevende å kartlegge de neste 10.000. Tre år gjenstår av arbeidet.
– Rundt 80 prosent av pattedyrene er kartlagt. Omtrent alle de hekkende fugleartene. Rundt 2400 fluer og mygg. Vi er ikke ferdige med karplanter og sopp, og har fremdeles mye å hente på marine virvelløse dyr og insekter, oppsummerer Ekrem.
Fugl, pattedyr og karplanter er blant superstjernene innenfor biologien, og forholdsvis enkelt å få tak i materiale av i vitenskapelige samlinger. Det blir mer vrient når du skal gå løs på sørgemygg, bjørnedyr, soppmygg, parasittveps, galleveps, lav og moser og alle de virvelløse dyrene du finner i havdypene.
Men mange fagfolk og spesialister er altså involvert. Selv er Ekrem spesialist på fjærmygg.
- Les også: Når synet bedrar
NorBOL har passert 10.000 arter med strekkode. Illustrasjon: NTNU Vitenskapsmuseet
Innsamling
De store universitetsmuseene i Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim, og forskningsinstituttene NINA og NIVA er veldig aktive bidragsytere i prosjektet. Museene skal også ta vare på organismene som strekkodes slik at disse kan brukes som referanser i fremtidige undersøkelser.
– Vi har mange marine, virvelløse dyr, og her er blant annet fagfolk ved Universitetsmuseet i Bergen spesialister, nevner Ekrem som eksempel.
Mareano-prosjektet har samlet mye materiale i forbindelse med kartleggingen av norsk sokkel. Dette drar forskerne nytte av.
Men ikke all artsinnsamling er like vanskelig eller eksotisk. Forskere har for eksempel satt ut en teltfelle i en hage i Trondheim og fått over 2500 arter i løpet av en sesong. Ellers har skoleklasser hjulpet til med å samle inn materiale i botanisk hage på Tøyen i Oslo.
Prøvene sendes til en samarbeidspartner i Canada for DNA-analyse.
- Les også: Derfor har noen gjøker blå egg
Internasjonalt viktig
Referansebiblioteket som nå bygges opp blir nyttig for både forskere og dem som skal forvalte det biologiske mangfoldet i landet vårt. Samtidig gjøres resultatene tilgjengelige gjennom det internasjonale prosjektet International Barcode of Life og databasen BOLD.
Det internasjonale målet om å kartlegge 500.000 arter innen 2015 er nådd og et nytt mål om å strekkode alle jordens 10-20 millioner arter har nylig blitt formulert i prosjektet Planetary Biodiversity Mission.
Norge vil i hovedsak bidra til kartleggingen av arter i egne områder, inkludert Svalbard, men har tatt et spesifikt ansvar for polare regioner og bidrar også til strekkodingen fra andre verdensdeler. For eksempel kartlegges nå en sommerfuglsamling fra det afrikanske landet Malawi som er oppbevart ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Norges forskningsråd, Artsdatabanken og Artsprosjektet finansierer store deler av NorBOL. Samtidig er det ikke til å unngå at mange forskere bruker egen forskningstid og fritid på byggingen av DNA-biblioteket.
– Det ligger en betydelig egeninnsats i NorBOL. Men vi ser arbeidet bidrar til økt kunnskap om det biologiske mangfoldet og at resultatene er svært relevante for den øvrige forskningen ved institusjonene, sier professor Ekrem.
