En delikat blå glassperle, minst 1500 år gammel, er blant funnene arkeologer har gjort på Ørland hovedflystasjon. Denne perlen ble funnet i et søppellag og ble sannsynligvis mistet av sin eier. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet

Jernaldermenneskene likte bling, de også

Hovedflystasjonen på Ørlandet skal utvides for å gi plass til de nye F-35-jagerflyene. Arkeologer undersøker jorda før utbyggingen. De har funnet rester etter langhus fra jernalderen, komplett med glasskår, perler og mye søppel.

Sett fra luften ser halvøya der flyplassen på Ørlandet ligger litt ut som hodet på en sjøhest med snuten pekende sørover.

Men den har ikke alltid sett sånn ut.

For to tusen år siden så halvøya mer ut som en bøyd finger, med en avskjermet bukt på sørsiden.

På den tiden hevet Norge seg fremdeles nokså raskt etter den siste istiden. Vekten av isen var så stor at den trykket strandflaten på Ørlandet ned under havoverflaten. Da landet steg opp av havet kom de høyeste nivåene først opp, slik at det ble skapt en bukt. Landet har siden steget, eller tatt seg opp igjen til tidligere nivåer, for å danne det tørre landet vi kjenner fra i dag.

The peninsula at the mouth of Trondheim fjord that shows the location of the dig (in yellow) and the area that was dry land 1500 years ago. Source: Ingrid Ystgaard.

Området markert med grønt var tørt land for 1500 år siden. Utgravningene er markert i gult, og er tydelig plassert på kanten av det som en gang var en skjermet bukt på Fosenhalvøya ved munningen av Trondheimsfjorden. Kilde: Ingrid Ystgaard

Det 1500 år gamle skjermede bukten, og det fruktbare landet rundt, viste seg å være det perfekte hjemmet for Ørlandets jernalderbefolkning. Den tidens nordmenn drev med handel og likte også sin bling, om vi skal dømme etter de arkeologiske funnene fra den siste utgravingen.

– Dette var et veldig strategisk sted, sier Ingrid Ystgaard, prosjektleder ved Seksjon for arkeologi og kulturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.

– Det var en skjermet havn langs kystruten fra Norges sydspiss til den nordlige kysten. Og det lå ved munningen av Trondheimsfjorden, som var en viktig forbindelse til Sverige og de indre områdene av Midt-Norge.

Nybygg og utvidede rullebaner

Ørlandet har lenge vært kjent for arkeologer som en potensiell skattekiste av funn, nettopp på grunn av den strategiske beliggenheten.

Men fordi arkeologer ikke bare kan gå rundt og grave opp områder der de tror det kan være interessante funn, må de vente til muligheten oppstår – som når Norge har bestemt seg for å kjøpe 52 nye F-35-jagerfly.

Synne H. Rostad operates a standing sieve to sift out smaller bones and objects from the dirt. Photo: Åge Hojem, NTNU University Museum

Synne H. Rostad bruker en stående sikt for å skille ut mindre bein og gjenstander fra jord og skitt. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet

Flyene trenger nye anlegg på Ørlandet, og Forsvarsbygg vil utvide eksisterende rullebaner for å få plass til dem. Norsk lov krever en arkeologiskregistrering av slike planområder, og full arkeologisk utgravning hvis noe av betydning blir funnet.

Størrelsen på området gir ekstra betydning

Omfanget av de arkeologiske sporene som arkeologene skal undersøke er på omtrent 91.000 kvadratmeter, eller nesten tre ganger så mye som arealet til et stort kjøpesenter.

– Dette er en stor anledning, mener Ystgaard, fordi størrelsen på området gjør at arkeologene får se hvordan ulike langhus, søppelgroper og andre funn forholder seg til hverandre.

– Vi kan virkelig sette ting i sammenheng, fordi området er så stort, sier hun. Størrelsen på utgravingen betyr også at det er mange arkeologer på jobb, og i lang tid.

Mer enn 20 feltarbeidere vil jobbe sammen i 40 uker på stedet, frem til slutten av 2016-feltsesongen. Budsjettet for prosjektet er 41 millioner kroner, eksklusive kostnaden av de store gravemaskinene og kost og losji for arbeidere.

Bein og bling

Det er nok trygt å si at få ting gjør arkeologene mer oppspilt enn søppelhauger- eller møddinger som de kalles i bransjen. Selv i dag, sier søppelet vårt mye om hvordan vi lever – hva vi spiser, hva vi har på oss, hva vi gjør for moro skyld eller hva vi jobber med.

Men det skal noe til for at søppel skal greie seg i 1500 år. Vanligvis kan arkeologene finne perler, glass- og metallgjenstander og keramikk, hvis de er heldige.

– Som oftest vil vi ikke engang finne møddinger på steder som er eldre enn middelalderen, sier Ystgaard.

Ingrid Ystgaard, an archaeologist at the NTNU University Museum and project manager for the archaeological survey at the Orland fighter base, holds a shard of a glass beaker imported from the Rhine area in today's Germany. These glass beakers were of great value and show that the farm was relatively well off, with access to products from the continent. Photo: Åge Hojem, NTNU

Ingrid Ystgaard, arkeolog ved NTNU Vitenskapsmuseet og prosjektleder for den arkeologiske undersøkelsen på Ørland hovedflystasjon, holder i en del av et glassbeger importert fra Rhinen-området i dagens Tyskland. Disse glassbegere var av stor verdi, og viser at gården var relativt velstående, med tilgang til produkter fra kontinentet. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet

Men her har de funnet mange gamle dyre- og fiskebein – hovedsakelig fordi jordsmonnet i området består skjellsand, som har et høyt kalkinnhold. Normal jord i Norge har en tendens til å være mer sur, og bein bevares langt dårligere i surt enn i kalkrikt miljø.

– Ingenting som svarer til dette har blitt undersøkt noe sted i Norge før, sier Ystgaard.

Det er nok beinrester til å finne ut hva slags dyr de kom fra, og hvordan den tidas dyr var i forhold til dagens ville og tamme dyr, sier hun.

Arkeologene har også funnet sjøfugl og fiskerester fra både laks og torsk.

Møddingene har også gitt andre overraskelser, blant annet tre vakre, blå glassperler og to ravperler. Det tyder på at beboerne likte blinget sitt. En annen overraskelse var skår av et grønt drikkeglass som var karakteristisk for import fra Rhindalen i Tyskland.

Dette siste er også et bevis på hvor høy levestandard de tidligere beboerne i dette området hadde, sier Ystgaard. – Folk var rike nok til å skaffe seg glass.

Hull i bakken forteller en historie

Det meste av det arkeologene har funnet er mørke jordflekker som fordeler seg utover bakken i et flekkete mønster. For folk flest ligner det ekstra møkkete jord.

Ørland Kampflybase

Merkene i jorda er en del av et større funn som viser at her lå det tre bygninger arrangert i form av en U. Størrelsen på bygninger og tilhørende funn viser at eierne av gården var relativt velstående. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet

Men for en arkeolog kan mønstre og sammenhengen fortelle en historie og gi ekstra innsikt i noe av det de ellers finner.

Hele prosessen med å grave opp et stort felt er et imponerende skue, et samspill der store gravemaskiner graver bort de øverste lagene med jord mens arkeologer arbeider med krafser, murskjeer, sikter og til og med malekoster og tannbørster.

Ørland-prosjektet_luftvingen

En gravemaskin virker i utgangspunktet ikke som det beste verktøyet for en arkeologisk utgravning, men med den kan operatørene faktisk fjerne et lag jord som bare er 2 cm tykt. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet

Her på Ørlandet graver gravemaskiner vekk lag med jord som har blitt dyrketi lang tid. Navnet på gården Vik reflekterer en tidlig opprinnelse som en gård ved bukta som lå her for 1500 år siden. I dag ligger fjæra ca. 1,7 kilometer unna.

– Gravemaskinsjåførene er utrolig dyktige, sier Ystgaard. – Du kan be dem om å fjerne 2 centimeter jord, og de gjør det.

Gårdsbruk formet som en U

Mens gravemaskinene skreller av jordlagene centimeter for centimeter er arkeologene på utkikk etter den mørke jorda som betyr at det har vært en opphopning av organisk materiale her.

Størrelsen på flekkene og jordtypen gir arkeologene et hint om de stammer fra bål eller fra de takbærende stolpene til jernaldermenneskenes langhus . Virkelig store, mørke områder i nærheten av langhusene har vist seg å være møddinger.

Så langt har disse merkene i jorda vist at det lå tre bygninger her, arrangert i form av en U. Fire andre bygninger lå rundt dem. De to langhusene som lå parallelt med hverandre målte henholdsvis 40og 30 meter, og mellom dem lå flere mindre bygninger.

Ørland Main Air Base archaeological excavation

Skår, biter av glass og restene av en kokeområde er noen av jernalderfunnene som ble avdekket ved munningen av Trondheimsfjorden. Fotoillustrasjon: Ingrid Ystgaard, NTNU

Det 40 meter lange langhuset inneholdt flere bålgroper, minst én av dem var tydelig brukt til matlaging. Andre bålgroper kan ha gitt lys for håndarbeid, eller blittt brukt til å holde langhusene varme.

Ikke langt herfra – men utenfor grensene av undersøkelsesområdet – forventer Ystgaard at det ligger graver også, sammen med naust der hvor havnen en gang ville ha vært.

– Det var mye aktivitet her, sier Ystgaard. – Jobben vår er å finne ut hva som skjedde her, hvordan folk levde. Vi oppdager nye ting hver dag vi er ute i felten. Det er fantastisk.