Hvordan skal resultatene fra Paris bli mer enn ord? Foto: Thinkstock

Paris-toppmøtet er over – hva nå?

Klimatoppmøtet i Paris endte med en avtale. Men hvordan skal det bli mer enn snakk?

COP21: Klimamøtet i Paris endte med at 195 land ble enige om å holde temperaturøkningen godt under 2 grader Celsius fra før-industrielt nivå. Men blir det mer enn ord denne gangen?

–  Ja, om vi ser den samme positive utviklingen som vi fikk under toppmøtet, mener Annik Magerholm Fet.

195 land ble enige om å holde temperaturøkningen godt under 2 grader Celsius fra før-industrielt nivå. Helst ned mot 1,5 grader. Illustrasjon: Thinkstock

195 land ble enige om å holde temperaturøkningen godt under 2 grader Celsius fra før-industrielt nivå. Helst ned mot 1,5 grader. Illustrasjon: Thinkstock

Professor Annik Magerholm Fet er direktør for NTNU Bærekraft, ett av NTNUs tematiske satsningsområder. Hun deltok som observatør under møtet i Paris.

Stemningen på toppmøtet var god, og det er tilsynelatende en vilje blant deltakerlandene til å gjøre noe for å bremse den globale oppvarmingen. Men for å oppnå gode resultater er verden helt avhengig av at store aktører tar ansvar.

–  USA, Kina, India og EU-landene er de sentrale, forklarer Magerholm Fet.

Disse er landene med de største utslippene av klimagasser, og dermed landene som vil ha størst innvirkning på vår felles fremtid.

Tre hovedutfordringer

Deltakerne på klimamøtet sto overfor tre hovedutfordringer, forteller Magerholm Fet:

1.      Hvor skal grensen gå? Er 2 grader nok?

2.      Hvem skal betale for det hele?

3.      Hvordan skal målene nås?

Hvor skal grensen gå?

–  Spesielt øystater og landene i Latin Amerika var aktive i denne diskusjonen, sier Magerholm Fet.

Lavtliggende øystater kan være spesielt utsatt for den globale oppvarmingen og et eventuelt stigende havnivå.

–  Det handler om å gi folk ei bærekraftig framtid, sier Magerholm Fet.

Deltakerne på klimatoppmøtet ble til slutt enige om å holde seg til 2-gradersmålet som har versert siden toppmøtet i Kyoto i 1990. Men samtidig skal landene arbeide sammen for å sørge for at økningen isteden kommer langt under 2 grader, og helst ned mot 1,5 grader.

Finansiering av ulike klimatiltak har vært gjenstand for diskusjon lenge. Også i Paris. Illustrasjon: Thinkstock

Finansiering av ulike klimatiltak har vært gjenstand for diskusjon lenge. Også i Paris. Illustrasjon: Thinkstock

Hvem skal betale?

Finansiering av ulike klimatiltak har vært gjenstand for diskusjon lenge. Skal de rike landene betale mest, siden de allerede har forurenset mest, og mye av forbruket finner sted der? Skal forurenseren betale mest, eller skal den som bestiller varene som blir produsert betale?

–  Det skal opprettes et fond på 100 milliarder dollar til å begynne med, forklarer Magerholm Fet.

Det tilsvarer i dag rundt 870 milliarder kroner. Dette fondet skal utvides etter 2020 med enda mer penger. Dette skal være på plass innen 2025.

–  Men er 100 milliarder dollar nok?

–  Det kan du si, sier Magerholm Fet, som snakket med representanter som mente at dette ikke var i nærheten av det de trengte.

Men det er i hvert fall en begynnelse. Hvem som skal bidra med hvor mye til dette fondet er fremdeles ikke avklart.

Pengene skal gå til ulike klimatiltak og for å hjelpe dem som trenger det med å finansiere ulike sider ved en omlegging.

Hvordan skal målene nås?

Stadig flere mennesker ønsker tilgang på en begrenset mengde ressurser. Hvordan dette skal løses må vi fremdeles få svar på.

Annik Magerholm Fet. Foto: NTNU

Annik Magerholm Fet. Foto: NTNU

–  Folk vil ha tilgang på energi, mat og logistikk, oppsummerer Magerholm Fet.  ­– Jeg tror vi må ta tak i energi først.

Dette er et område der Norge og NTNU kan bidra spesielt.

Det handler om å utvikle grønn teknologi. Det handler om å utnytte nye energiressurser og gjøre utvide bruken av fornybare energikilder. Men det handler også om å få folk til å ta dette i bruk.

–  Vi har kunnskapen og den tverrfaglige tilnærmingen, sier Magerholm Fet.

For det er ikke nok å utvikle teknologien.

–  Å forstå kulturer og mennesker for å få dem til å bruke den er like viktig som å utvikle selve teknologien, sier hun.

NTNU er allerede i gang med dette arbeidet. Mandag og tirsdag denne uken arrangeres for eksempel en workshop om bærekraftig teknologi i Trondheim.

Klimaplaner

En del av problemet har vært at det har vært vanskelig å fremskaffe gode tall for forurensningen de ulike landene står for.

Men fra nå av skal hvert land legge frem nasjonale utslippstall og planer hvert 5. år.

Verden vil også få en felles, global utslippskvote. Dette er alle klimagassutslipp menneskeheten kan stå for. Senere skal disse kvotene fordeles.

Ratifisering

Avtalen åpnes for ratifisering 22. april 2016, på Mother Earth Day.

Den må ratifiseres av minst 55 land som står for minst 55 prosent av klimagassutslippene for å være gyldig. Målet er at dette skal være på plass i løpet av mai.