Derfor sliter vi med å endre klimavanene
Overfisking er en del av klimaproblemet. At vi må endre vanene våre er det liten tvil om, men hva skal vi gjøre, og hvorfor er det så vanskelig?
KLIMA: Miljøfiendtlig teknologi, naturkatastrofer og overfisking i havene – verden står overfor store utfordringer.
Klimamøtet i Paris
- Nesten 200 regjeringer møtes i desember i Paris med mål å undertegne en global klimaavtale som skal begrense klodens oppvarming til 2 grader.
- NTNU og SINTEF forsker på klima fra mange vinkler. Blant annet bidrar vi med å utvikle teknologier som kan hjelpe til å redusere verdens utslipp. I tiden framover vil du på Gemini.no finne ekstra mange artikler om klima.
Selv om det er bred enighet blant forskere om at menneskeheten er skyldig, og at vi bør ta ansvar, går arbeidet med å bidra til å redde klimaet tregt. Hva er grunnen til det?
For å få svar på det tok vi turen til Christian og Isabel Richter.
er professor i sosialpsykologi og kvantitative metoder ved NTNU. Richter er stipendiat ved Psykologisk institutt på samme universitet. De forsker på miljøatferd og hvordan vi mennesker forholder oss til de stadig økende klimautfordringene – fra et psykologisk perspektiv.
Arter overfiskes
Richter driver med en doktoravhandling som omhandler hvordan man kan motivere folk til å spise sjømat på en mer bærekraftig måte: I dag overfiskes det stort på flere arter.
Vi varierer for lite. Kanskje du skulle prøve en annen fisk neste gang? Foto: Thinkstock
For det er ikke bare at vi fisker for mye. En god del av problemet ligger også i at vi mennesker, nordmenn intet unntak, spiser for mye av den samme fisken. Vi varierer for lite, og altfor mange holder seg til bare 2-4 ulike fiskearter.
– WHO sier at det er sunt å spise fisk en eller to ganger i uken. Det er for så vidt sant, men hvis hele menneskeheten hadde gjort det, hadde det ikke vært en bærekraftig modell. Det er ikke nok sjømat til det. Selv om fisken er en fornybar ressurs er det viktig å balansere informasjonen – den er nemlig fornybar bare hvis vi lar den være fornybar.
- Les også: Klimakunst for bedre livsstil
Mat er identitet
Isabel Richter ser på faktorer som normer, vaner, holdninger, følelser og identitet i sin forskning. Foreløpig er arbeidet i en fase med innsamling av data, men allerede har både hun og Klöckner en god del å si om tematikken.
Først og fremst er det viktig å forstå at mat ikke bare er mat. Det er mer enn det – det handler om vår identitet. Og vi liker ikke at identiteten vår blir utfordret.
– Alt som har med mat å gjøre er sterkt knyttet til vår identitet. Når identiteten blir utfordret, ender det ofte opp med at adferden forblir uendret. Dette er en tradisjonell forsvarsmekanisme, sier .
Forsvarsmekanismer mot endringer
–Hvorfor er mat så sterkt knyttet til identiteten vår?
– Mat er noe av det mest sentrale for mennesket. Vi har også mattradisjoner som står sterkt. Norge er en fisk- og kjøtt-nasjon. Det er enklere tilgjengelig enn grønnsaker.
Vi er vanedyr som spiser det vi er vant til. Illustrasjon: Thinkstock
Nettopp disse mattradisjonene gjør at temaet blir følelsesladd, ifølge Richter.
– Folk kan bli veldig aggressive når de snakker om disse problemene. Det er en emosjonell konflikt som det er knyttet mange følelser til.
Hun nevner en rekke vanlige forsvarsmekanismer som dukker opp når temaer som bærekraftig mat og vegetarmat diskuteres: «Vi kan ikke dyrke grønnsaker, vi trenger proteiner, det utgjør ikke noen forskjell at vi i Norge endrer vanene våre når Kina og USA fortsetter som før».
Men er det virkelig slike unnskyldninger som stopper oss fra å redde klimaet? Eller i det minste bidra til en endring? Problemet ligger muligens enda dypere, i en del av hjernen vår som er knyttet til vaner.
Vanens makt
La oss bare innrømme det med en gang; vi mennesker er ganske late av natur.
Vi er rett og slett vanemennesker, og det kan vi egentlig være glade for.
Evnen vår til å lagre nye vaner er essensiell når det gjelder vår utvikling som art. Et enkelt eksempel som viser dette, er at du kan rygge ut av garasjen – mens du samtidig tenker på noe helt annet. Du har gjort det så mange ganger at det har blitt en automatisk prosess. Hjernen frigjør kapasitet som kan brukes på andre ting.
Vaner kan imidlertid jobbe mot oss.
– Problemet med vaner er at de er automatiserte og kutter ut annen informasjon som tilsier at du burde endre vanen. Du ser bort fra denne informasjonen fordi du tilsynelatende får en «belønning» for å følge den gamle vanen.
Denne belønningen er imidlertid ikke alltid like konstruktiv eller hensiktsmessig for oss. Og det vi tror er en belønning kan fort vise seg å være noe helt annet i det lange løp.
- Les også: Mors kjøttkaker verre enn eksos
Velg annen butikk
Derfor mener Klöckner og Richter at vaneendring er en sentral brikke i klimapuslespillet.
Isabel Richter. Foto: NTNU
– Å deaktivere negative vaner først for å skaffe rom for forandring, for å deretter etablere nye positive vaner, er ganske viktig for hverdagsatferd.
–En god måte å forandre vaner på, er å forandre konteksten. Særlig matspising påvirkes av sammenhengen rundt, så det du kan gjøre, er å bevisst velge en annen butikk neste gang du handler.
Professoren sier det er mye enklere å endre en vane når hjernen blir utfordret i større grad enn den vanligvis gjør. Ved å handle på en ny butikk må du aktivt lete opp varene, og hjernen kommer seg ut av det automatiske handlemønsteret den til vanlig følger.
Tidspress er vår verste fiende, kan Klöckner melde.
– Skal du forandre vanene dine trenger du tid, også når du er i butikken. Ikke vær under tidspress, for da tar du den maten du vet hvor befinner seg. Har du bestemt deg for å kjøpe fisk kan det lønne seg å bli nysgjerrig. Smak på flere typer, se på merkingen eller bruk en matguide.
– Å forandre seg krever en innsats, men hvis du som enkeltperson forandrer dine vaner, kan etterspørselen etter ulike matvarer også endre seg.
Trenger en følelsesreaksjon
har en drøm. En drøm om å få et trafikklys-aktig system i handlevogna. Et system som gir deg enten grønt, gult eller rødt lys når en vare scannes. Lyset skal være en indikator på hvor miljøvennlig eller sunt produktet er.
Folk vet at de må spise bedre, men få vet at sjømat-problemet eksisterer. Foto: Thinkstock
– Men jeg er ikke helt sikker på at matvarekjedene ønsker et slikt system velkommen, sier og humrer.
Likevel: Skal vi komme noen vei er vi nødt til å ta i bruk den nye kunnskapen vi har tilgang til.
Men for å ta i bruk den, kan det kanskje være nødvendig med en følelesmessig reaksjon først. En følelse kan som kjent være en katalysator for endring.
Sinne, dårlig samvittighet og glede noen stikkord.
– I klimakommunikasjon er det veldig mye som er «faktainformasjon» som det er lett å distansere seg fra. Følelser kjenner du rett på kroppen. Det gjør at det ikke lenger bare et problem for en tilfeldig isbjørn eller for noen som bor i Bangladesh. Klimaproblematikken blir plutselig personlig.
- Les også: Elbil gir god samvittighet
Nøkkelhullmerking for bærekraftig sjømat
Det hjelper imidlertid lite hvis vi ikke endrer atferden vår.
– Vi må få en situasjon der folk er i stand til å bruke informasjonen som er tilgjengelig. Såkalt «labeling» er en måte, sier Richter.
Kjenner du MSC-merket?
MSC-labeling er etablert merkemetode på fiskeprodukter, som kan sammenlignes med nøkkelhullmerkingen. Det er en miljøstandard for bærekraftig fiske, utviklet i samarbeid med fiskeindustri, forskere og miljøvernorganisasjoner.
Finner du et MSC-merke på et produkt i butikken, kan du med større trygghet vite at du bidrar til bærekraftig fiske. Men overraskende få vet om denne ordningen, ifølge Richter.
– Denne merkingen er overalt, sikkert på over halvparten av det som finnes i frysedisken, men mange jeg har snakket med vet ikke hva det er, sier hun.
– Folk vet at de må spise bedre, men få vet at sjømat-problemet eksisterer. Mange fokuserer fortsatt på å spise mer fisk.
