Mer karbondioksid – for miljøet

KJØLEMETODER: Du reagerer kanskje instinktivt med motvilje når noen sier at økt bruk av CO₂ kan være miljøvennlig. Men sånn kan det faktisk være.

Forskerne ved NTNU gjør for tiden forsøk på rask kjøling av laks. Foto: Ignat Tolstorebrov, NTNU VIS MER

Mer miljøvennlige kjølemetoder er et område der Norge er verdensledende. Bruken av CO₂ er helt sentral, hvor strategien er å bruke naturens egne gasser, og ikke nye kunstige gasser vi ikke aner langsiktige konsekvenser av. Under Forskningsdagene i september var hovedtemaet mat, og Norge har altså noe å vise til innenfor kjølemetoder.

Et av de kuldetekniske områdene hvor CO₂ er mest brukt i Norge er i kjøle- og frysedisker i supermarkeder. Her leveres nesten 100 prosent av nye systemer med CO₂. Et annet område hvor CO₂ har et stort potensiale er i varmepumper for produksjon av varmt tappevann.

– På CO₂ er vi nok verdensledende. Jeg ser at andre tar etter det Trondheim gjør, konstaterer Trygve Magne Eikevik, professor ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU.

Gustav F. Lorentzen

Dette skyldes så klart mange forskjellige omstendigheter og involverte fagfolk. Men kanskje skal vi først takke én mann, Gustav Fredrik Lorentzen. Han var professor i kuldeteknikk ved daværende NTH, og deretter rådgiver ved SINTEF.

Gustav Lorentzen var sentral da NTNU ble verdensledende. Foto: Jens Søraa, NTNU VIS MER

– Vi fikk et stort miljø bygget opp rundt Gustav Lorentzen. Under gullalderen gikk vi fra fire til 22 ansatte på to år innen varmepumpeteknikk, sier Eikevik.

Gullalderen startet i 1980-årene. Gustav Lorentzen, sammen med Per-Erling Frivik var blant dem som tidlig innså at bruken av CO₂ ville være langt mindre miljøskadelig enn kunstig fremstilte alternativer. De tok til orde for å bruke enten det eller ammoniakk (NH₃) i kjøling, og utførte grunnleggende forskning på feltet.

Hvis navnet virker kjent, er det fordi denne Lorentzen var faren til «Ludvigsen» i Knutsen & Ludvigsen, som altså het akkurat det samme.

• Les også: Klippfisk kan hjelpe kreftforskere

Sentrale folk

Fra starten av i 1952, med små ressurser, har dette utviklet seg til et stort miljø av fagfolk, mye på grunn av Lorentzen. Men han gjorde det jo ikke alene. Mens han var den som dro rundt og samlet støtte og entusiasme og jobbet i Frankrike og Italia, tok andre folk seg i stor grad av selve forskningen i Norge.

I kjøle- og frysedisker i supermarkeder leveres nesten 100 % av nye systemer med CO2. Foto: Thinkstock VIS MER

Det gjaldt for eksempel Einar Brendeng, som har bidratt til teknologiutvikling for nedkjøling av gass, slik at den blir flytende og lettere å transportere i form av LNG. I en alder av 91 år er han fremdeles å finne på jobb, der han bruker sin skarpe hjerne til å regne på kompliserte problemer.

Det gjaldt også professor Arne Mathias Bredesen, som først og fremst er kjent for arbeidet med varmepumper og energisystemer. I dag er han professor og har vært ansvarlig for NTNU sin strategiske satsing innen Energi og Miljø.

Dette er folk som har bragt Norge helt i toppen av forskningsfeltet. Det har så klart Eikevik også, selv om han ikke sier det selv.

Skadelig?

Men er ikke CO₂ farlig for den globale oppvarmingen, da? Vel, det kan du sikkert si, men den er atskillig bedre enn alternativene.

– Andre alternativer er langt farligere. Hydrofluorkarboner har normalt fra 100 til 10.000 ganger større påvirkning på drivhuseffekten enn CO₂, konstaterer Eikevik.

I praksis utgjør ikke CO₂-en i kuldesystemer noe ekstra bidrag til utslippene. CO₂-en er nemlig en overskuddsgass fra andre industrielle prosesser som ellers ville ha sluppet gassen rett ut i atmosfæren.

Det betyr at CO₂-en brukes aktivt som erstatning for langt farligere stoffer, og ikke slipper ut i atmosfæren før kjøleanlegget en dag skrotes.

Gassen med det mystiske navnet HFK-134a har for eksempel vært mye brukt i kjøleanlegg i biler. Når den gassen er mer enn 1300 ganger farligere enn CO₂, skjønner du at det er mye å hente på å finne alternativ.

• Les også: Holder laksen fersk i opptil en måned

Skattlegging

Når CO₂ har tatt over helt i norske kuldesystemer, har det så klart med et forbud mot andre alternativer å gjøre. Men det har også med skattlegging av utslipp.

Når CO2 har tatt over helt i norske kuldesystemer, har det så klart med et forbud mot andre alternativer å gjøre. Men det har også med skattlegging av utslipp. Foto: Thinkstock VIS MER

Når vi fastsetter skadeligheten av stoffene, snakker vi om CO₂-ekvivalenter, eller global warming potential (GWP), der skadeligheten av CO₂ er satt til verdien 1, mens et stoff som svovelheksafluorid, eller SF6, er satt til 22.800.

Utslipp av ett tonn CO₂ kan koste deg 330 kroner om du har en bedrift. Det utgjør også 3-4 kroner literen for bensinen din. Men utslipp av ett tonn svovelheksafluorid (SF6 ) vil i teorien koste deg 22.800 ganger så mye, sånn omtrent 7,5 millioner kroner.

Nå er bruken av SF6 heldigvis svært begrenset i Norge, og det finnes en returordning for de høyspenningskomponentene der de særlig ble brukt tidligere.

Forbedrer

For 10-15 år siden var miljøet ved NTNU fremdeles stort. Nå er det bare et par professorer og noen ihuga emerituser igjen. Men de gjør sakene sine bra.

Nå for tida arbeides det i stor grad med energieffektivisering innen denne industrien med forbedring av eksisterende teknologi. Det gjelder spesielt bruken av CO₂ i kuldesystemer i varme strøk.