Med hodet i skyene, bjeffende opp feil tre

AUTISME: På engelsk sier de gjerne «barking up the wrong tree», eller «bjeffe opp feil tre» når du har misforstått eller tar feil av noe.

Bjeffende opp feil tre? Foto: Thinkstock VIS MER

Men uavhengig av om du hadde hørt uttrykket før eller ikke, ville du neppe se deg om etter et tre om noen sa dette til deg. Du ville heller ikke lure på hvorfor vedkommende trodde du bjeffet.

Eller hva om noen fortalte deg at du «hadde hodet i skyene»? Ville du kjenne etter om hodet ditt satt på plass eller se deg rundt etter skyer?

Sannsynligvis ikke.

Men hvis du var noen med høytfungerende autisme, var det nettopp dette du kunne gjøre. Du kunne se deg om etter et tre, eller skyer eller sjekke om hodet satt på plass.

Et EU-prosjekt kalt «LanPercept» ser blant annet på sammenhenger mellom språk og persepsjon, eller oppfattelse, hos personer med autismespekterforstyrrelser (ASD).

Det koordineres av NTNUs Institutt for språk- og litteratur. EU sponser studien med 4,15 millioner euro. Det er del av Marie Curie Initial Training Network.

Stor studie

Studien er bare ett av 15 ulike prosjekter som LanPercept-forskere er involvert i.

Sobh Chahboun og en av deltakerne i studien. Foto: Sobh Chahboun VIS MER

De er hentet fra åtte universiteter over hele Europa. Kompetansen deres omfatter nevrovitenskap, utviklingspsykologi, lingvistikk og teknologiutvikling. Også to private aktører er med, et firma som sporer øyebevegelser og en institusjon som er spesialister på å behandle folk med nevrologiske skader.

– Nettverket er unikt fordi det bygger bro mellom grunnforskning og klinisk forskning. Samtidig konsentrerer det seg om metodikk og avanserte teknikker for å studere språk og persepsjon, sier Mila Vulchanova.

Hun er professor og direktør for NTNUs Language Acquisition and Language Processing Lab. Hun er også koordinator for LanPercept.

– Dette er et must for europeiske forskere i fremtiden, sier hun.

Prosjektene spenner fra å studere det romlige språket og ikke-språklige romlige evner hos friske voksne og pasienter med Alzheimers sykdom til hvordan barn lærer å forstå tvetydige pronomener.

• Les også: Smartklokker og app kan lette hverdagen til barn med AD/HD

Idiomer, eller billedspråk

ASD-forskningen blir utført av Sobh Chahboun, en av 11 Early Stage-stipendiater som er finansiert av LanPercept, og en av to som holder til ved NTNU.

Det er lett å se hvordan Chahboun få hvilket som helst barn til å slappe av. Hun er sprudlende og vennlig med et lett smil – og flytende i fem språk.

Mens Chahboun er knyttet til NTNU, er forsøkspersonene spanske. Det gjelder 74 barn og unge voksne med høyt fungerende autisme, mens kontrollgruppen utgjør 71 andre som utvikler seg på mer vanlig vis. NTNU-forskerne samarbeider med David Saldaña ved Departamento de Psicologia Evolutiva, Universidad de Sevilla. Det hjelper også at ett av Sobh Chahbouns tre morsmål er spansk.

NTNU-laget ser på hvordan personer med høyt fungerende autisme forstår og tolker idiomer, også kalt «billedspråk», som nettopp «bjeffer opp feil tre» eller «bite av mer enn du kan tygge».

Alle språk har idiomer, som er en slags kjapp og morsom måte å beskrive en situasjon eller et dilemma på. Men idiomer er sjelden ment bokstavelig, eller relatert direkte til situasjonen. Derfor er de gjerne blant de siste bitene av språk som barn lærer, vanligvis når de er rundt 10 til 12 år gamle. De må også læres i riktig kontekst og lagres i langtidshukommelsen, på mange måter som enkeltstående ord.

De fleste barn er ganske flytende i idiomer når de er rundt 10-12 år gamle. Unge voksne fra rundt 16 år og oppover skjønner og bruker slike uttrykk mer eller mindre perfekt. Derfor har forskningsgruppen valgt forskningsobjekter nettopp fra disse to avgjørende aldersgruppene for å se hvordan forståelsen utvikler seg i begge gruppene over tid.

Forstår språket bokstavelig

Personer med høytfungerende autisme kan ha veldig høy IQ, men de kan likevel slite med å kommunisere med andre. De kan ofte være opptatt av små detaljer eller strukturer, og kan ha problemer med å lese en annen persons følelser eller ansiktsuttrykk. Barn med høytfungerende autisme har også vanskelig for å forstå idiomer, selv om de grunnleggende språkkunnskapene kan være svært avanserte.

– Personer i det øvre sjiktet av autismespekteret er veldig gode språklig, sier Vulchanova, som er en av Chahbouns veiledere. – Vår tidligere forskning viser at de ofte er veldig gode i grammatikk, ofte bedre enn typisk utviklede barn på samme alder, fordi de kan oppfatte regelmessighetene i språket bedre.

LanPercept tester deltakernes evne til å forstå billedspråk. Foto: Sobh Chahboun VIS MER

Til tross for dette har personer med ASD en tendens til å forstå språk bokstavelig, noe som gjør uttrykk meget vanskelig for dem å forstå.

IQ-tester og mer

Før hun begynner idiom-eksperimentene gjennomfører Chahboun en rekke bakgrunnstester av personene hun skal studere for å dokumentere den enkeltes intellektuelle utvikling.

Disse testene inkluderer IQ-score, en vokabulartest for verbal intelligens, lesehastighet og en test som kartlegger grammatiske ferdighetsnivåer, blant andre. Testene gir også forskerne muligheten for å matche ASD-deltagerne med deltakere med en typisk utvikling, slik at feilkildene minimeres og forskjellene de ser kan tilskrives evnen til å tolke idiomer og ingenting annet.

– Hvis du tester for forståelse av billedspråk (idiomer), må du vite at problemene ASD-barna har er figurative språkproblemer og ikke et resultat av de grunnleggende språkevnene deres, sier Chahboun. – Våre ASD-barn har vanligvis gode intellektuelle og kognitive ferdigheter, og de fleste har en IQ på over 120, hvor det normale nivået er mellom 90 og 110.

Å sammenligne barn med høytfungerende autisme med jevnaldrende som har en typisk utvikling, kan hjelpe forskerne med å forstå bedre hvordan de best kan støtte og kommunisere med mennesker med ASD, mener Chahboun.

«Du er en tomat»

En av testene teamet brukte for å måle språk og persepsjon i de to gruppene innebærer å vise deltakerne et bestemt idiom, for eksempel «du er en tomat», som på spansk brukes for å beskrive en person med solbrent hud.

LanPercepts test av uttrykket «Du er en tomat». VIS MER

Hver deltaker får først se et idiom som et ord på en dataskjerm. Deretter vises ordene i en sammenheng, enten visuelt eller som talespråk. Deltagerne blir deretter bedt om å klikke på et bilde som gjenspeiler betydningen av uttrykket. I dette tilfellet vises flere personer på en tegning; en person med et hode som bokstavelig talt er en tomat, en person som lukter på en tomat, en person med røde flekker på ansiktet, og en person med solbrenthet. (Se illustrasjon.)

For deg er det sannsynligvis åpenbart at uttrykket henspeiler på det siste bildet, en person med solbrenthet. Men for ASD-deltakerne var dette valget ikke umiddelbart åpenbart. De feilet mer enn 50 prosent av gangene. De brukte også lengre tid på å bestemme seg enn det kontrollgruppen med typisk utviklede ungdommer gjorde.

Komplekse metaforer vanskeligst

Chahboun testet ulike typer idiomer. I tillegg til biologiske idiomer, som er de som er knyttet til vår biologi, slik som «du ser ut som en tomat», har hun også sett på kulturelle uttrykk, for eksempel «slå to fluer i ett smekk», eller instruktive idiomer som «skjønnhet ligger i øyet som ser». I et eget eksperiment testet hun reaksjoner på nye metaforer, for eksempel «Mozarts 25. symfoni kjærtegner ørene», sammenlignet med konvensjonelle metaforer.

Konvensjonelle metaforer var de vanskeligste å dekode for ASD-deltakerne, mens de biologiske idiomene var de enkleste for både typiske og ASD-deltakere.

• Les også: Kan barn med AD/HD hjelpes av en app?

Verre med mer informasjon

Et nytt, men ikke uventet funn er at det å gi deltakerne ytterligere informasjon om idiom, enten i en muntlig eller skjermbasert sammenheng, faktisk gjorde det vanskeligere for ASD-deltakerne å dekode idiomet – trolig på grunn av vanskeligheter med å integrere visuell og auditiv informasjon. Dette er i tråd med tidligere forskning utført av NTNU-teamet, bemerker Vulchanova.

– Til tross for styrker og fordeler i andre kognitive domener, kan autistiske mennesker ha problemer med å integrere to modaliteter, mens det for typisk utviklede mennesker er en fordel å ha ekstra multi-modal støtte, sier Chahboun.

Det betyr at ekstra informasjon gjorde det vanskeligere fos ASD-deltakerne å tolke et billeduttrykk.

Teamet håper forskningen vil gi oss mer kunnskap om kognitive og språklige profiler av autistiske mennesker, og at det kan bidra til å forbedre måten foreldre og lærere som arbeider med barn med autisme kommuniserer med dem.

– Vi må være forsiktige med hvordan vi presenterer informasjon til barn fra denne gruppen, sier Chahboun. – Måten vi presenterer informasjon på påvirker hvordan de forstår denne informasjonen.

Hun håper forskningen hennes kan bidra til å forbedre mulighetene for barn med ASD.

– Jeg håper dette kan hjelpe autistiske barn når de utdanner seg, og støtte dem slik at de kan få en bedre livskvalitet generelt, sier hun.