Store høyder og dype daler
Noen barn blir mer aggressive av dårlige opplevelser enn andre. Men de er også roligere når livet er godt.
Noen barn reagerer sterkere på negative opplevelser enn andre. Forskere finner en sammenheng mellom aggresjonsnivå og varianter av et bestemt gen.
Men barna som reagerer mest aggressivt har også en tendens til å reagere sterkere på gode opplevelser, har norske forskere funnet ut. Disse barna har altså dypere daler, men også større høyder.
De mer aggressive barna hadde større bølgetopper, men også dypere bølgedaler, enn barna som sjeldnere ble aggressive. Foto: Thinkstock
Aggresjon er vanlig hos små barn. Aggressiv atferd øker frem til barna er rundt 4 år, for så å avta etter hvert.
Forskning har vist at barn som strever med aggressiv atferd når de er små ofte opprettholder disse problemene inn i puberteten.
Men aggresjon hos barn er ikke i seg selv nødvendigvis et onde. Det kan være en logisk respons på ytre påvirkninger, for eksempel om barna blir utsatt for vold og overgrep.
Kan være nyttig
Ikke bare kan aggresjon være den rette responsen på en ytre påvirkning. Det kan også være nyttig å ha mer aggressive individer blant oss.
I en stabil situasjon med nok ressurser vil folk med stabilt lynne ha et fortrinn. De med mer varierende lynne kan overreagere på selv ubetydelige endringer, noe som igjen kan være en evolusjonær ulempe.
Men straks forutsetningene endrer seg, og det for eksempel blir kamp om ressursene, kan de som reagerer sterkere på ytre påvirkning ha en fordel.
Derfor er sannsynligvis det beste for en befolkning å ha en blanding av mennesker med mer eller mindre tendens til å reagere med aggresjon, mener amerikanske forskere.
Fant sammenheng med gen
Aggresjon er resultat av både genetikk og miljø. Derfor er det spennende å undersøke hvordan gener og miljø virker sammen. Hvordan reagerer folk med ulik genotype på ulike miljøbetingelser? (Se faktaboks.)
Genotype/fenotype
- Genotype er en betegnelse på individets arveanlegg. Ordet brukes også om arveanlegg for enkeltegenskaper.
- Genotype står i forhold til fenotype. Fenotype er fremtoningspreget, den måten det totale settet med arveanlegg (eller deler av settet) kommer til uttrykk på, ofte påvirket av miljøfaktorer.
- Genotype betegner oftest enkelte arveanlegg og ikke hele den genetiske konstitusjonen. Observasjon av fenotypen kan ikke alltid gi opplysning om genotypen, idet virkningen av visse arveanlegg kan skjules av andre.
Kilde: snl.no
I en gruppe av barn vil noen være mer aggressive enn andre. Noen vil reagere sterkt på stress, andre vil opptre mer avbalansert nesten uansett situasjon. Dette kan i hvert fall delvis forklares ut fra barnets gener.
Den norske forskergruppen, anført av Beate W. Hygen ved Psykologisk institutt (NTNU) og NTNU Samfunnsforskning. De fant en sammenheng mellom aggresjon og hvilken variant barna hadde av et bestemt gen når barnet hadde opplevd og ikke opplevd alvorlige livshendelser.
Dette genet er involvert i dopamin-nedbrytning i hjernen. (Se faktaboks.)
Dopamin
- Dopamin er et viktig signalstoff (transmittersubstans) ved signaloverføring av impulser mellom nerveceller i hjernen.
- Dopamin har betydning for kontroll av viljestyrte bevegelser, men er også viktig som «belønningssystem» i hjernen.
- Både lystbetonte aktiviteter og bruk av rusmidler fører til økt frigjøring av dopamin i visse deler av hjernen.
Kilde: snl.no
Dette var i seg selv en bekreftelse av tidligere studier, men samtidig fant de norske forskerne at barna som ble mer aggressive når de ble utsatt for stress, var minst aggressive når de ikke ble utsatt for stress.
De hadde altså en tendens til større variasjon i oppførsel både i den ene og den andre retningen.
På godt og vondt
Disse funnene er med på å underbygge teorien om at enkelte personer er mer mottakelige for miljøbetingelser, på godt og vondt, blant annet på grunn av genotypen deres.
Aggresjon hos barn er ikke nødvendigvis et onde. Det kan være en logisk respons på ytre påvirkninger. Foto: Thinkstock
Teorien omtales som «Differential Susceptibility», som betyr at de har ulik mottakelighet eller formbarhet.
Tidligere har forskere tenkt at enkelte barn er mer sårbare enn andre når de opplever traumer eller stress, og at disse sårbare barna, når de har gode miljøbetingelser, fungerer på lik linje med andre.
Differential susceptibility-teorien hevder at de som blir mest påvirket av negative betingelser, også kan være dem som drar mest nytte av positive betingelser.
De vil derfor under gode miljøpåvirkninger fungere bedre enn dem som ikke er så mottakelige for miljøet.
Resultatene ble publisert i Developmental Psychology.
Grunnlaget for den norske forskningen er studien Tidlig Trygg i Trondheim, der cirka 1000 barn, deres foreldre og lærere deltar.
