På jakt etter fortidens gåter

GAMLE BØKER: I en glassmonter på NTNU Gunnerusbiblioteket ligger et stykke pergament godt beskyttet mot lys og varme. Dokumentet er ikke fullstendig. Det er kuttet på midten, men stammer trolig fra ei bok. Teksten er på latin, skrevet med forseggjorte bokstaver i gotisk stil. En av bokstavene i teksten er mye større enn de andre og gullbelagt.

Biblioteket har ingen andre ledetråder enn denne pergamentbiten. De vet ikke om den andre delen av siden er oppbevart en annen plass i verden, eller om boka den er revet ut fra fremdeles eksisterer.

Victoria Juhlin. Foto: Synne Merete Mæle VIS MER

Ifølge gjenstandskonservator ved NTNU Gunnerusbiblioteket, Victoria Juhlin, stammer trolig det avrevne manuskriptet fra 1400-tallet, og er hentet fra en kirkebok som er laget av munker.

– En av utfordringene knyttet til slike undersøkelser er å skåne dokumentet i størst mulig grad. Dokumenter som dette er svært sensitive og skjøre, og bør helst ikke berøres eller utsettes for sterkt lys. Opp gjennom historien har det blitt tatt i bruk svært mange tvilsomme metoder som har gjort uopprettelig skade på manuskripter som dette, sier Juhlin.

Jobbet i stasjoner

Å lage kirkebøker på denne tiden var en tidkrevende prosess, med mange personer involvert. Skinnet fra sau, kalv eller geit ble lagt i kalkvann som oppløste fettet og fjernet restene etter hår og kjøtt.

Emilio Catelli er blant bokdetektivene som skal avsløre hemmelighetene. Foto: Synne Merete Mæle VIS MER

Deretter ble skinnet tørket og strukket i en ramme, før det til slutt ble smurt inn med kritt og pimpstein. Når prosessen med utformingen av hver enkelt side kunne starte jobbet munkene i stasjoner. En munk hadde i oppgave å preparere tekstområdet, en annen tok seg av bokstavene, og noen andre igjen tegnet tegningene som skulle stå til teksten.

For å få finne ut mer om pergamentbiten har NTNU Gunnerusbiblioteket inngått et samarbeid med Emilio Catelli og et forskerteam ved Institutt for Kjemi ved NTNU.

Catelli er stipendiat ved Institutt for kjemi ved NTNU, og skal undersøke manuskriptet og lignende objekter som en del av doktorgradsarbeidet sitt. Han skriver avhandlingen sin i samarbeid med stipendiat Kidane Fanta Gebremariam, som også er stipendiat ved Institutt for Kjemi ved NTNU.

• Les også: Flukt sikra brev til kongen

Lite brukt på manuskripter

Catelli har i hovedsak benyttet seg av metoden hyperspektral avbildning, for å avsløre sammensetninger i fargestoffene i manuskriptene.

Tidlig i prosessen kontaktet hans veiledere Lise Lyngsnes Randeberg, som er professor i biomedisinsk optikk og fotonikk ved NTNU. Hun var en av de første i verden til å benytte hyperspektral avbildning til medisinsk diagnostikk, blant annet karakterisering av blåmerker.

Hyperspektral avbildning er tidligere blitt brukt i undersøkelser av enkelte kunstformer, først og fremst malerier. I 2012 ble «Skrik» av Edvard Munch undersøkt på denne måten. Metoden er lite brukt til å undersøke gamle manuskripter.

I 2012 ble «Skrik» av Edvard Munch undersøkt på denne måten.

– Teknikken er svært effektiv i undersøkelsen av manuskripter, og gir mye bedre resultater enn andre metoder. I løpet av noen sekunder har man scannet en hel side. Manuskriptet skånes også helt for trykk og berøring ved hjelp av denne metoden, sier Catelli.

Skiller mellom 160 fargenyanser

I hyperspektral avbildning benytter forskerne seg av et hyperspektralt kamera som skanner objektet. De mest utviklede kameraene har evnen til å skille mellom 160 fargenyanser, og har en oppløsning på 1600 pixler.

Jaktlaget. Seksjonssjef ved Gunnerusbiblioteket Stein Johansen, professor Lise Lyngsnes Randeberg og stipendiat Emilio Catelli. Foto: Synne Merete Mæle VIS MER

Hyperspektrale kamera er godt egnet til å studere kunst på makronivå, da detaljer og fargepigmenter vi tidligere bare kunne drømme om å finne kommer frem på grunn av den høye spektrale og romlige oppløsningen.

Kulturell CSI-agent

– Hyperspektral avbildning har vist seg å være en svært egnet metode for forskning på kunst, der forskeren opererer som en slags kulturell CSI-agent. Metoden ble opprinnelig utviklet til militær bruk, blant annet overvåking fra fly. Innenfor fagområdene medisinsk diagnostikk, mat, arkeologi og miljøovervåkning brukes også hyperspektral avbildning, sier Lyngsnes Randeberg.

Ifølge Juhlin har teknologien innenfor kunstgranskningen skutt i været de siste 10-15 årene. Metodene vi bruker i dag er ikke bare mer nøyaktige enn før, de er også mye mer skånsomme for objektet. I de verste tilfellene klippet folk i gamle manuskripter for å kunne studere dem, forteller Juhlin.

• Les også: Ingen ville bli svenske

Nye funn

Manuskripter som dette må preserveres på riktig måte for ikke å bli ødelagt over tid. Det er viktig å ikke eksponere det for direkte sollys eller for høy varme. Av preserveringshensyn er det også av interesse å kjenne til hvilke pigmenter pergamentbiten inneholder, og hvilke stoffer som er brukt som bindemiddel.

Manuskripter som dette må preserveres på riktig måte for ikke å bli ødelagt over tid.

NTNU Gunnerusbiblioteket vet lite om det kjemiske innholdet i pergamentbiten. Det skal Catelli hjelpe dem med. Han skal også undersøke om det har oppstått noen kjemiske reaksjoner i manuskriptet. Dersom det er tilfellet må stoffet behandles.

– Frem til nå har undersøkelsene gitt oss mange nye funn, men funnene trenger å verifiseres ytterligere før jeg kan uttale meg om de aktuelle funnene, sier Catelli.

Dypdykk

I en av hyllene på NTNU Gunnerusbiblioteket står en liten bok med brun bokrygg. Boka tilhørte tidligere forfatteren Sigrid Undset, og er av religiøs karakter.

Catelli skal straks gå i gang med å analysere en av sidene i boka. Den moderne teknologien har gitt ham mulighet for å studere manuskriptet på en helt annen måte enn tidligere. Han tar et dypdykk ned i bøkenes hemmeligheter, som snart blir allment kjent.