Slik flyr en flaggermus

Hver natt tilbakelegger enkelte flaggermusarter opptil 60 kilometer i luften. De flyr lavt og fanger frukt eller insekter med en fart på 7-15 meter per sekund. Hvilken metode bruker de for å navigere og fange byttet?

Ved hjelp av ekkolokalisering og et avansert sensormotorisk reguleringssystem fanger flaggermusen insekter fortløpende. Når flaggermusen en sjelden gang flyr om dagen, navigerer de seg frem til insektene ved hjelp av synet. De flyr da på en rett linje frem til målet.

Om natten må de ta i bruk andre sanser enn synet for å navigere. Veien frem til målet blir dermed mer omstendelig enn på dagen. På grunn av måten den flyr på, stiger og faller flaggermusen i høyde kontinuerlig, og foretar skarpe svinger og bruker store bevegelser for å komme seg fram.

Som å bruke blitz

Om natten bruker flaggermusen ekkolokalisering for å navigere. Den sender ut høyfrekvente lyder, såkalte sonarskrik. Skrikene ligger på mellom 20-100 kilohertz, en lydfrekvens som er for høyfrekvent til at voksne mennesker kan oppfatte den. Lyden reflekteres i omgivelsene, treffer ulike objekter og kommer tilbake som ekko. Ved hjelp av ekkosignalene klarer flaggermusen å danne seg et internt bilde av omgivelsene.

– Du kan sammenligne det med å bruke blitz i et mørkt rom. Blitzen treffer ulike objekter i rommet, som lyses opp, og reflekteres tilbake til øyet. Flaggermusen bruker lyden på samme måte for å få oversikt over omgivelsene, men feilkildene er langt flere ved bruk av lyd, forklarer Nadav Bar. Han er førsteamanuensis ved Institutt for kjemisk prosessteknologi ved NTNU og har de siste årene forsket på flaggermus.

Filtrerer ut støy

Støy fra objekter som trær, vegger, stein og regn forstyrrer ekkosignalene, og gjør det vanskeligere for flaggermusen å få en oversikt over omgivelsene. De raske bevegelsene generer lyd som forstyrrer ekkosignalene, kalt høyfrekvent støy. Til tross for denne støyen treffer flaggermusen byttet sitt.

Bar har den siste tiden forsket på hvordan dette er mulig.

– Flaggermusen klarer å filtrere ut støyen rundt seg. Forholdene blir dermed mer oversiktlige. Flaggermusen har også et godt utbygd regulatorsystem, som gjør at de kan bevege seg raskt og hensiktsmessig med utrolig presisjon, sier Bar.

• Les også:  Studerer nattsvermerens luktesans 

Måler vinkelen underveis

Flaggermusens regulatorsystem kontrollerer bevegelsene til dyret. Bar og kollegene hans fant ut at flaggermusen har evne til å måle hvor fort vinkelen endrer seg når han ser målet, en egenskap som er svært nyttig når man beveger seg raskt mot byttet.

Med dette regulatorsystemet kan flaggermusen treffe offeret sitt eller frukten i høy fart uten å bomme. Om natten medfører denne egenskapen at flaggermusen må være mye mer forsiktig i sine bevegelser enn om dagen, fordi denne typen avansert reguleringsevne øker støyen fra omgivelsene.

– Vi kan sammenligne det med bilkjøring. Når vi kjører om dagen er det lyst, og vi har god sikt. Derfor føler vi oss trygge når vi kjører bilen raskt gjennom svingene. Men når det blir mørkt, og sikten blir dårlig, svinger vi mye mer forsiktig. På samme måte flyr flaggermusen mer forsiktig når støyen rundt blir stor, og svinger forsiktig mot målet.

Les også: Artenes forsvinnelse 

Hjelpemidler for å følge flaggermusene

Nadav Bar utfører all forskning på flaggermus i utlandet. Han har blant annet jobbet i laboratorier i Israel, USA, Tyskland og Mexico. Som forskningsobjekter er flaggermus vanskelig tilgjengelige. De er nattedyr, og har til vanlig tilhold i grotter eller ubebodde bygninger. Laboratoriene må også være av en viss størrelse for at flaggermusene skal få nok plass til å fly.

Han og forskerne bruker hjelpemidler som GPS, FM-sendere og droner som kan følge etter flaggermusene over lange avstander. Resultatene kan brukes til å forbedre flyegenskaper til autonomiske luftfartøy (AUV) under utfordrende omgivelser.

Bar er ansvarlig for utdanning innen systembiologi ved Institutt for kjemisk prosessteknologi. Her lærer studentene å modellere, simulere på data, og studere dyreverden, bakterier og genetikk.