– Karbonfangst må settes på Europa-kartet

KARBONFANGST: Statsforetaket Gassnova overleverte nylig en idéstudie av mulige fullskala CO₂-håndteringsprosjekt i Norge til Olje- og energidepartementet. Studien konkluderer med at norsk industri – med tilpassede rammevilkår og tilrettelegging fra myndighetenes side – er rede til å ta dette ansvaret.

– Det er stor frustrasjon i europeiske fagmiljøer over at verken EU-kommisjonen eller noen enkeltland i Europa greier å få på plass rammebetingelser slik at industrien investerer i CCS. Mangel på gunstige ordninger som fornybar-bransjen lenge har dratt nytte av er en viktig årsak til at ingen fullskala prosjekter blir gjennomført som opprinnelig planlagt. Det gjelder også kanselleringen av fullskala renseanlegg på Mongstad, sier professor Olav Bolland, leder ved Institutt for energi og prosessteknikk ved NTNU.

Norge i tet

Storbritannia har riktignok som eneste land i Europa fått på plass incentiver og en forutsigbar lovgivning som kan gjøre CCS konkurransedyktig. Som klimadirektør i SINTEF Nils A. Røkke sa til Gemini 4. mai: «– Staten kan ikke sitte passiv og vente på industrien».

Innen forskning på CCS og tilhørende satsing på laboratorier og testanlegg, ligger imidlertid Norge helt i tet. Foruten milliardinvesteringen i testsenteret på Mongstad (TCM) er det de siste fem årene blitt satset mye fra regjeringen og Norges Forskningsråd, sammen med NTNU og SINTEF, på å utvikle en felles europeisk forskningsinfrastruktur, ECCSEL, med hovedkontor ved NTNU. ECCSEL står for «European Carbon Dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure».

• Les også: Leire kan brukes i karbonfangst

Nye EU-midler til ECCSEL

– I slutten av april kom det strålende nyheter fra EUs rammeprogram for forskning, Horizon 2020: ECCSEL-prosjektet tildeles 3,3 millioner Euro. Dette innebærer at vi nå går over fra forberedende fase til implementering, sier Sverre Quale, prosjektdirektør ved ECCSEL.

Det har vært vanskelig å få på plass betingelser som gjør at flere satser på karbonfangst. Illustrasjon: Thinkstock VIS MER

Et 40-talls eksisterende forskningsfasiliteter i ni europeiske land knyttes dermed sammen under felles ledelse fra Trondheim. Dette muliggjør at forskere på en enhetlig måte får tilgang til komplementære moderne høyteknologiske laboratorier i Europa, istedenfor nasjonale overlappende forskningsinfrastrukturer mer eller mindre driftet og utviklet uavhengig av hverandre.

ECCSEL skal i tillegg til å organisere fri flyt av forskere mellom ulike laboratorier og testanlegg, også koordinere oppgraderinger og investeringer i nye laboratorier. Et viktig fundament for forskning og utvikling av neste generasjons kostnadseffektive CCS-teknologier er i ferd med å komme på plass i Europa.

• Les også: Uten karbonfangst ryker klimamålet

Må tas i bruk i stor skala

– Norske forskningsinstitusjoner og universiteter er ledende på forskning relatert til CCS-teknologi, men til syvende og sist må de helhetlige løsningene finansieres og tas i bruk i stor skala. Da må det være et marked som etterspør CCS. Det forutsetter bedre rammebetingelser og større forutsigbarhet for industrien. Står vi med hendene i lomma, risikerer vi at teknologien blir kommersialisert og realisert av eksempelvis canadiske og kinesiske aktører, mens europeisk leverandørindustri havner i bakevjen, sier Quale.

Selv med full satsing på energi­effektivisering og fornybar energi, vil verden i overskuelig fremtid være avhengig av fossil energi til ulike formål.

– Behovet for CCS er undervurdert i politiske miljøer, noe som ble understreket i IPCCs klima­rapport fra 2014, understreker Quale.

– Takket være eventyrlige naturgitte olje- og gassressurser, er og vil Norge fortsatt være et av verdens rikeste land. Derfor har vi, i tillegg til et svært godt kunnskapsmessig utgangspunkt, et moralsk ansvar for å ta en ledende rolle i å frem­skaffe og ta i bruk bærekraftige tekno­logiske løsninger for fortsatt utvinning, eksport og bruk av fossil energi, sier Olav Bolland.