Carbon footprints and household consumption
I perioden 1999 til 2012 tredoblet vi vårt forbruk av klær. Det er dårlige nyheter for klimaet. Foto: Thinkstock

Kartlegger norske husholdningers CO2-utslipp

Siden tusenårsskiftet har vi blitt mer og mer opptatt av klimaendringer. I samme periode har CO2-utslipp fra norske husholdninger økt med 25 prosent.

Forbruket til norske husholdninger økte med 26 prosent fra 1999 til 2012. Samtidig økte karbonfotavtrykket vårt med 25 prosent.

– Alt en gjennomsnittshusholdning i Norge foretar seg, alt familien din gjør og bruker penger på, har til sammen et karbonfotavtrykk på 22 tonn CO2 per år. Det vil si at hver krone du bruker fører til 44 gram CO2-utslipp basert på et gjennomsnittsforbruk på 510 000 kroner.

Til sammen blir det et like høyt utslipp som hvis du kjører en typisk småbil fire ganger rundt ekvator (160 000 km).

Dette har Kjartan Steen-Olsen regnet på i sitt doktorgradsprosjekt på Program for industriell økologi.

– Men det er gjennomsnittet. Hvor mye utslipp en krone fører til kommer veldig an på hva du bruker den på, forteller han.

Overfylte kles- og kjøleskap

Figuren viser norske husholdningers karbonfotavtrykk (boblenes størrelse) fordelt på 12 kategorier, og utslippsintensiteten til hver kategori (boblenes farge).

Figuren viser norske husholdningers karbonfotavtrykk (boblenes størrelse) fordelt på 12 kategorier, og utslippsintensiteten til hver kategori (boblenes farge).

Basert på årlige undersøkelser av nordmenns forbruk har Steen-Olsen delt totalforbruket vårt inn i 12 kategorier. Blant disse er det transport, bolig og mat som bidrar mest til CO2-utslippene.

– Hver krone du bruker på transport fører til store utslipp. Boliger er mindre utslippsintensive, men vi bruker svært mye penger på boligen vår og derfor blir det store utslipp totalt sett, forteller han.

Karbonfotavtrykket til matforbruket vårt økte med en tredjedel fra 1999 til 2012. Kostholdet vårt består nå av mer karbonintensive produkter som kjøtt- og meieriprodukter, snacks og andre foredlede matvarer. Samtidig har bruken av de mer tradisjonelle produktene som kornvarer og poteter gått en del ned. Vi spiser for eksempel 13 prosent mer kjøtt og 39 prosent mindre poteter.

Noe av den ekstra maten vi kjøper ender som avfall, tror Steen-Olsen.

– Når matforbruket har økt så mye vil det nok si at mer av maten vår går rett i søpla. Det er jo fysiske grenser for hvor mye et menneske kan spise!

I samme periode har vi også tredoblet vårt forbruk av klær. Vi bruker over dobbelt så mye penger på klær og samtidig er prisen på klær nesten halvert.

– Det er et oppsiktsvekkende funn! Men det vil ikke nødvendigvis si at vi har tredobbelt så mange plagg. Det kan også bety at vi kjøper dyrere klær.

Luksuskjøp reduserer utslippene

Analysen til Steen-Olsen fanger ikke opp et skifte mot flere luksusprodukter, men han antar at et slikt skifte har skjedd. Et økt forbruk trenger nemlig ikke bety at vi skaffer oss flere eksemplarer av den samme tingen, men at vi heller kjøper ett eksemplar som er mer eksklusivt.

– Selv om det er en økning i forbruk på bil, vil det ikke nødvendigvis si en økning i antall biler eller mengden bilkjøring, men at vi også kjøper dyrere biler. Dette får vi ikke justert for i metoden vi bruker.

Et annet forbehold han og kollegene har måttet ta i analysene sine er at de bruker en statisk modell fra 2007, og den fanger ikke opp eventuelle omlegginger til mer energieffektiv industri fra 2007 til 2012.

– Men disse forbeholdene er ikke store nok til å rokke ved konklusjonen om at karbonavtrykket til norske husholdninger har økt betydelig. Det er kun snakk om moderate justeringer som ikke vil endre på det store bildet, sier Steen-Olsen.

Gir deg de mest tiltalende tiltakene

Kjartan Steen-Olsen disputerte 12. mars 2015 med avhandlingen «Integrated Economic and Physical Information for Environmental Footprint Modelling»

Kjartan Steen-Olsen disputerte 12. mars 2015 med avhandlingen «Integrated Economic and Physical Information for Environmental Footprint Modelling»

Grunnen til at vi vårt karbonfotavtrykk har blitt større er at lønnsnivået i Norge har økt fortere enn prisen på varene vi kjøper. Dermed får vi større kjøpekraft. Det har vi tatt ut i økt forbruk i alle de 12 kategoriene Steen-Olsen opererer med i sin analyse, men transportkategorien er spesiell.

– På bare noen få år har det blitt en mangedobling i antall utenlandsreiser per person. Når vi vet hvor mye CO2 som blir sluppet ut på en flytur, har en slik vekst mye å si. Få kroner brukt på billige flyreiser fører rett og slett til enorme utslipp, forklarer han.

De utslippsintensive flyreisene har det vært snakk om lenge, og at vi reiser for mye med fly er ikke noe nytt. Men arbeidet til Steen-Olsen har ledet frem til et nytt prosjekt som skal munne ut i konkrete tiltak folk flest kan gjøre for å sette et litt mindre karbonfotavtrykk på jordkloden.

Det er et større samarbeidsprosjekt mellom Program for industriell økologi og Psykologisk institutt ved NTNU, og Norges naturvernforbund. Det heter «Folkets klimaforskning» og er finansiert gjennom Norges forskningsråd.

– Første steg er denne artikkelen der vi teknologene har funnet ut hva karbonfotavtrykket til nordmenn består av og kvantifisert det. Så skal vi se på ulike tiltak folk flest kan gjøre, og prøve å regne ut hvilken reduksjon i CO2-utslipp og dermed karbonfotavtrykk hvert tiltak vil ha. Så gir vi listen vår med tiltak videre til psykologene. De gjør deretter spørreundersøkelser og intervjuer, og vurderer hvilke tiltak det er størst sannsynlighet for at folk kommer til å ville gjennomføre.

– Lignende undersøkelser som har blitt gjort tidligere viser for eksempel at mange er villige til å installere sparepærer og sparedusj, men ikke organisere felleskjøring med naboen til jobb.

Ulmebrann i grasrota

Karbonfotavtrykk

Et karbonfotavtrykk er den totale mengden utslipp av CO2 eller andre klimagasser regnet om til CO2 (CO2-ekvivalenter) fra en befolkning, et system eller en aktivitet.

Kilde: Wikipedia

Prosjektet skal hjelpe oss å forstå våre forbruksmønstre og gjøre mer klimavennlige valg i hverdagen. På den måten vil det teoretiske potensialet i arbeidet som Kjartan Steen-Olsen og hans kolleger gjør få et realistisk potensial.

– Jeg tror det er et ulmende potensial der ute av folkevilje, men folk mangler informasjon og kunnskap om hvilke tiltak som hjelper. Vi får ofte presentert en liste med tiltak, men har ikke noen forståelse for hvilke som er de mest effektive. Det å kunne se mer nøyaktige tall på hva mine handlinger kan føre til av besparelser tror jeg kan være motiverende.

I følge FNs klimapanel må vi gjøre en viss årlig reduksjon i utslippene frem mot 2050 skal vi ha sjanse til å holde den globale oppvarmingen under to grader. Gjør vi ikke det, kan det få ganske ubehagelige konsekvenser.

– For å greie dette, tror både vi og FNs klimapanel at vi trenger en kombinasjon av tiltak fra styresmaktenes side, som diverse pålegg og økonomiske intensiver, og endring fra grasrota i vaner og forbruksmønster, sier han.