I Afghanistan dør noe under 1 av 200 fødende, enten under fødselen eller som følge av komplikasjoner. Risikoen er 65 ganger større enn i Norge. Foto: Thinkstock

Slik vil de redde fødende

Dødeligheten blant fødende er fremdeles høy i mange land. Enkle metoder kan berge både mor og barn.

FØDSLER: Blant FNs tusenårsmål var å redusere dødeligheten blant fødende med 75 prosent. I de fleste utviklingsland vil dette ikke lykkes.

Å engasjere familien, utvikle en enkel helseapp og styrke undervisning innenfor global helse er blant tiltakene som skal redde livet til flere mødre og deres barn.

Professor Elisabeth Darj ved NTNU har sammen med førsteamanuensis Muhammad Zaman fra Boston University kommet med forslag til hvordan dødeligheten blant fødende og deres barn kan reduseres. Elisabeth Darj er NTNUs første professor i global helse.

Ulike land vil kreve ulike tiltak, men det finnes fellesnevnere. Darj og Zaman bruker Tanzania som eksempel på et land der dødeligheten blant mødre og barn er høy.

Svakt helsevesen

I Tanzania går hele 97 prosent av gravide kvinner til helseundersøkelse minst én gang, men bare 43 prosent går de anbefalte 4 gangene. Det nasjonale helseprogrammet er justert for å bedre tilbudet og redusere antallet som dør i barsel. Men ferske studier viser at de gravides bevissthet rundt komplikasjoner er liten. Familiene vurderer ofte selv risikoen, og tar lite hensyn til råd.

I Tanzania bor 70 prosent av befolkningen på bygda. Men 80 prosent av legene bor i Dar-es-Salaam, landets største by. Foto: Thinkstock

I Tanzania bor 70 prosent av befolkningen på bygda. Men 80 prosent av legene bor i Dar-es-Salaam, landets største by. Foto: Thinkstock

Det betyr at mødre oppsøker helsevesenet sent, og derfor får de hjelp sent.

Tilgangen til helsestell er for øvrig svært varierende i landet. I Tanzania bor 70 prosent av befolkningen på bygda. Men 80 prosent av legene bor i Dar-es-Salaam, landets største by.

I Norge dør moren i forbindelse med 7 av 100.000 fødsler. I land som Tanzania og Afghanistan er det omtrent 65 ganger større risiko for at en fødende dør, enten under fødselen eller som følge av komplikasjoner.

Allerede i 2002 ble helsevesenet gjort om i Tanzania slik at det skulle legges mer vekt på undersøkelser før fødselen. Men fremdeles er det mye som gjenstår, og planene er ikke gjennomført godt nok. Et svakt helsevesen får skylden.

Engasjere familien

For å bøte på dette er det gjort forsøk på å engasjere vordende fedre og øvrig familie i større grad. De får lære hva slags faresignaler de skal se etter hos den blivende moren og planlegge for fødselen, som når og hvordan de skal ta seg til fødestuen eller kalle på jordmor.

Dette ser ut til å gi en viss effekt. Tradisjonelt er det mennene som bestemmer over økonomien i familien. Derfor er det ekstra viktig å få med dem, for at de skal forstå når kona må oppsøke hjelp.

Enkel app

Et håp gir det at hele 56 prosent av befolkningen har egen mobiltelefon. Det betyr at det blir lettere å tilkalle hjelp. Smarttelefoner byr på muligheter for å utvikle programmer som kan være til nytte.

Darj og Zaman foreslår å utvikle en gratis, enkel app som kan gi medisinske råd i en form som er tilpasset kulturen i landet, og som er tilgjengelig for flere typer telefoner. Appen kan gi familien råd om når det er på tide å oppsøke hjelp, og dermed forhindre forsinkelser.

Mer undervisning

Darj mener at denne appen bør utvikles ved NTNU, som har de teknologiske forutsetningene, engasjementet for arbeidet og erfaringen fra Tanzania. Universitetet er allerede involvert i flere prosjekter i landet.

Visjon 2030

  • Regjeringen ved Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har bedt om innspill fra undervisningsinstitusjoner og andre aktører for å bedre helse og undervisning globalt gjennom programmet Visjon 2030.
  • Aktører fra NTNU er blant dem som har sendt inn sine forslag.
  • Flere innspill til Visjon 2030 skal presenteres på en konferanse i Trondheim 2. og 3. mars.

NTNU kan også bidra ved å inkludere lokale lærekrefter i forskningsprosjekter for å øke kompetansen deres. Universitetet kan også gjøre lokale helsearbeidere oppmerksomme på ny teknologi og nye muligheter.

I høst starter NTNU et nytt masterprogram i global helse. Dette skal styrke undervisningen innenfor området. Meningen er at studentene skal bidra til å bygge opp helsevesenet i land som trenger det. Samtidig skal et slikt studium øke kunnskapene om innvandreres spesielle behov når de kommer hit.

Forslagene er kommet på oppfordring fra Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Helse- og Omsorgsdepartementet sammen. Gjennom prosjektet Visjon 2030 har Regjeringen bedt høyere utdanningsinstitusjoner og andre aktører om innspill til konkrete tiltak som kan bedre helse og utdanning globalt. Visjon 2030 skal holde en konferanse i Trondheim 2. og 3. mars i år der flere av disse innspillene blir presentert.