Fattige land kan være rike på naturressurser uten at inntektene fra dem nødvendigvis kommer innbyggere flest til gode. Illustrasjon: Thinkstock

Korrupsjon og grådighet skal undersøkes

Når utviklingsland får store inntekter fra naturressurser, gir det muligheter, men også problemer.

KORRUPSJON: Kan økt åpenhet i forvaltningen bidra til å gjøre naturressurser til en velsignelse snarere enn en forbannelse? En ny, internasjonal undersøkelse vil gi svar.

– Verdifulle naturresurser gir høye inntekter. Men uten mottiltak gir det grobunn for rovdyrkapitalisme og politiske ledere som utnytter sine verv og deler ut pengene til sine egne tilhengere. Det fører til korrupsjon og forsøk på å få sugerør ned i statskassen, sier førsteamanuensis Päivi Lujala ved Geografisk institutt ved NTNU.

Fattige land kan være rike på naturressurser uten at inntektene fra dem nødvendigvis kommer innbyggere flest til gode. Kriger har vært startet og holdt i gang fordi ulike grupper ville kontrollere naturressurser som mineraler og skog, olje, gass eller edelstener.

Hvordan skal flere få glede av inntektene fra naturressurser? Her fra gullgraving i DR Kongo. Foto: Thinkstock

Hvordan skal flere få glede av inntektene fra naturressurser? Her fra gullgraving i DR Kongo. Foto: Thinkstock

– Men verdifulle naturressurser åpner også for muligheter til å komme seg ut av fattigdom, fremme økonomisk utvikling og bevare fred og stabilitet, mener Lujala.

Naturressurser er som regel ikke fornybare heller, så fordelingen av både ressursene og inntektene fra dem er svært viktig.

Lujala skal lede det nye forskningsprosjektet. Håpet er at resultatene kan gi praktisk hjelp til myndighetene i ulike stater, slik at naturressursene og inntektene fra dem kan forvaltes bedre.

Økt åpenhet

Det internasjonale samfunnet og flere ulike aktivistgrupper mener at økt åpenhet om hvor store inntektene er, og hvordan de brukes, er viktig for å få til en bedre forvaltning av naturressursene og en mer rettferdig fordeling av inntektene. Disse opplysningene må gjøres tilgjengelig for folk flest. Informasjonen må også være forståelig og gi mottakeren grunnlag for å handle på bakgrunn av den.

Päivi Lujala. Foto: Terje Trobe/NTNU

Päivi Lujala. Foto: Terje Trobe/NTNU

Men er det nå virkelig slik?

– Denne antakelsen er bygd på et forholdsvis tynt grunnlag, mener Lujala.

I det nye prosjektet stiller forskerne derfor tre hovedspørsmål:

  • Fører økt åpenhet til økt ansvarliggjøring i forvaltningen av inntekter fra verdifulle naturressurser i utviklingsland?
  • Hvis det er slik, under hvilke omstendigheter fungerer det?
  • Hvis ikke, hva er årsaken til det?

Hva fungerer?

De skal spesielt vurdere om eksisterende organisasjoner og institusjoner fungerer som tenkt, og i så fall hvorfor eller hvorfor ikke.

Forkortelser

  • Institutt for fredsforskning (PRIO): Skal drive uavhengig og åpen forskning omkring vilkårene for fredelige forhold mellom nasjoner og andre grupper og omkring konflikter og konfliktforebygging.
  • Environmental Law Institute (ELI): Organisasjon som skal gi upartisk, juridisk hjelp til myndigheter, organisasjoner og andre folk som er interessert i bruk av naturressurser. Målet er å ta vare på miljøet samtidig som økonomien får blomstre og innbyggerne får nyte godt av inntektene.
  • Extractive Industries Transparency Initiative (EITI): En global sammenslutning av myndigheter, firma og ulike private grupper som jobber for å øke åpenheten i forvaltningen av naturressurser og fordelingen av inntektene.

Kilder: snl.no og organisasjonenes egne sider

Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) (se faktaboks) skal gi folk mer kunnskaper om hvor mye selskapene som utvinner naturresurser betaler til staten, for å øke interesse blant befolkningen om hvordan inntektene brukes. Fungerer det?

Flere land har satt opp lokale fond som skal distribuerer en del inntekter tilbake til de områdene selskapene utvinner råvarer. Hvordan fungerer slike fond? Tar de hensyn til åpenhet og ansvarliggjøring?

De skal også se på hva som skal til for at økt åpenhet om inntekter og fri informasjon hjelper. Det er stor forskjell på å publisere informasjonen på ei nettside og på å gjøre den så tilgjengelig at folk flest kan nyttiggjøre seg den.

Det er ikke engang sikkert at åpenhet er nok. Det hjelper ikke om folk vet at noe er galt så lenge staten eller politikerne ikke kan stilles til ansvar for sine handlinger likevel.

Selvsagt er det både dyrt og tidkrevende å undersøke dette. Derfor tar forskerne i bruk flere metoder:

  • Går gjennom og vurderer tidligere studier om Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) og gjennomfører statistiske analyser hvor land med EITI sammenlignes med land uten.
  • Samler informasjon om eksisterende lokale fond som distribuerer inntekter tilbake til utvinningsområder. Analyserer materiale med fokus på åpenhet og ansvarliggjøring.
  • Feltarbeid med intervjuer av aktuelle aktører i forhold til både EITI og lokale fond. Alt fra mediarepresentanter og politikere til lokalbefolkning.
  • Gjennomfører omfattende spørreundersøkelser i Ghana og Liberia, hvis mulig.  Kvantitativ og kvalitativ analyse av materialet.
  • Kvantitative studier som sammenligner alle land. Gjennom disse studiene vil de prøve å finne sammenhenger mellom økt åpenhet, godt styresett generelt, naturressursrikdom og økonomisk vekst og utvikling.
  • Teoriutvikling.

Utfordringer

Å gjennomføre spørreundersøkelser er temmelig komplisert og kostbart. Du kan ikke bare stille spørsmål og tro at du får oppriktige svar uten videre. Spørsmålene skal stilles av lokale folk, helst folk med lignende bakgrunn som dem som blir spurt. Folk med bakgrunn fra landsbygda skal helst spørre ut andre bygdefolk.

Stjerneforskere

  • stjerneforskerNTNU ønsker å dyrke frem flere eliteforskere. 17 unge forskere ved NTNU er plukket ut til å bli med i «Stjerneprogrammet».
  • Forskerne har allerede utmerket seg internasjonalt innenfor sine fagfelt, og jobber med alt fra økonomisk historie til nanoteknologi og medisin.
  • Ved hjelp av mentorer, opphold i utlandet, samlinger, penger og Olympiatoppens kompetanse innen talentutvikling skal forskerne settes bedre i stand til å kapre flere internasjonale verdensmesterskap innen forskning.

Ennå er det usikkert om de kan gjennomføre undersøkelsen i Liberia, som de først planla. Ebola-utbruddet kompliserer den saken. Kanskje blir det mulig å gjøre det senere.

Et alternativ er å slå seg sammen med andre, for eksempel gjennom å bli med på en undersøkelse som snart skal gjennomføres i Ghana.

Maarten Voors fra universitetet i Wageningen i Nederland har lang erfaring fra lignende arbeid, og har gitt råd.

Levon Marsland fra NTNU tar sin doktorgrad i forbindelse med prosjektet og har nylig vært i Liberia som en del av doktorgradsarbeidet.

De involverte har hatt sine planleggingsmøter. Folk fra geografi, samfunnsøkonomi og statsvitenskap ved NTNU er med. Det er også Christa Brunnschweiler fra University of East Anglia, Siri Rustad fra Institutt for fredsforskning (PRIO) og Carl Bruch fra Environmental Law Institute (ELI) (Se faktaboks.)

Päivi Lujala er ellers utpekt som en av stjerneforskerne ved NTNU. De er 17 unge forskere som allerede har markert seg, og som skal få støtte til å etablere seg internasjonalt.