Førstemanuensis Ingar Mehus ved NTNU håper at suksessen til Martin Ødegaard åpner opp for at flere juniorer slipper mer til. Det er altfor drøyt å kaste blikket mot barnefotballen når herrelandslaget sliter, mener Mehus. FOTO: NTB Scanpix

– Slipp juniorene mer til i tippeligakampene

Det er ikke for mye bredde i barnefotballen som er grunnen til at det norske herrelandslaget har gjort det dårlig. Idrettsforsker mener at årsaken er at dyktige juniorspillere blir satt på benken til fordel for internasjonale innkjøp hos tippeligaklubbene.

– Det norske herrelandslaget i fotball stinker, og har gjort det lenge. Men det er feil å legge skylden på barnefotballen. Norsk barneidrett, og norsk idrett generelt, er ekstremt vellykket, sier Ingar Mehus, førsteamanuensis i idrettsvitenskap ved NTNU.

Les også hvordan aktive ungdommer blir lykkelige voksne

Barnetalenter må trene for seg

dummy

– All internasjonal forskning viser at de utøverne som blir best er de som holder på med flere idretter lenge. Utøveren høster da erfaring fra flere idretter. Det er derfor viktig at norsk barneidrett fortsatt er organisert slik at mange barn kan holde på med flere idretter lenge, sier Ingar Mehus, førsteamanuensis i Idrettsvitenskap ved NTNU.

Debatten om hvorfor det norske herrelandslaget gjør det så dårlig, har de siste ukene pekt i retning av at det er norsk barnefotball som er årsaken. Det er for mye bredde, mener noen. Barnetalentene i fotball må kun trene med andre barnetalenter, og ikke med de som surrer rundt og omtales som «blomsterplukkerne», mener andre.

Det er de frivillige fotballtrenerne som ikke vet hva de holder på med, som er problemet, mener andre. Det må være betalte trenere, mener noen. Det må være mer spissing av barneidretten, mener andre.

Norsk fotball er mer enn herrefotballen

– Ingenting av dette henger sammen med prestasjonene til det norske herrelandslaget i fotball. Det er altfor drøyt å kaste blikket mot barnefotballen når herrelandslaget sliter. Prestasjonene i norsk fotball handler ikke bare om herrelandslaget, sier Mehus, og fremhever at kvinnelandslaget har prestert på et høyt nivå i mange år.

– Vi har i mange år hatt et av verdens beste kvinnelag. Vi har også et juniorlag på herresiden som presterer bedre enn herrelandslaget. U21 kom til semifinalen i EM i 2014, sier Mehus. Han mener at å peke på norsk barneidrett som årsaken til dårlige prestasjoner på herrelandslaget, holder enda dårligere vann dersom man ser på norsk idrett generelt.

Norge er verdens beste idrettsnasjon

– Vår idrettsmodell som er bygget på frivillighet, bredde og demokrati er ekstremt vellykket. Ifølge www.greatestsportingnation.com er Norge verdens beste idrettsnasjon fordelt på antall innbyggere. Vi er den eneste nasjonen i verden som er i ferd med å kapre denne førsteplassen for tredje gang. Vi kan ikke se på norsk fotball isolert fra de andre idrettene, mener Mehus.

Han mener at det er i overgangen fra junior til senior problemet ligger for norsk herrefotball.

Talentene trenger mer spilletid

– Vi følger det internasjonale nivået opp til junior, men juniorspillerne og unge seniorspillere blir ofte satt på benken i tippeligaklubbene til fordel for internasjonale innkjøp. Våre juniorspillere får dermed ikke den spilletiden de trenger, og så dabber nivået av. Juniorene må få spille mer.

– Det er muligens en endring på gang etter at Martin Ødegaard har hatt suksess på Strømsgodset. Det kan hende at dette vil føre til at flere unge talenter får mulighet til å prøve seg på høyeste nivå, men det er for tidlig å konkludere ennå. Denne tematikken må i hvert fall tas tak i lenge før man begynner å se på barneidretten, sier Mehus.

Han mener at suksessen til norsk idrett er nettopp bredden.

Flere idretter samtidig

– All internasjonal forskning viser at de utøverne som blir best er de som holder på med flere idretter lenge. Utøveren høster da erfaring fra flere idretter. Det er derfor viktig at norsk barneidrett fortsatt er organisert slik at mange barn kan holde på med flere idretter lenge. Det er da avgjørende at treningspresset innenfor hver idrett ikke blir for stort. De som holder på med flere idretter, tåler også et høyt treningsvolum fordi treningen er mangfoldig, sier Mehus. Han mener at mange av de frivillige foreldretrenerne i norsk barnefotball er dyktige.

Dårlige til å plukke talenter

– Fotball-Norge  har vært dyktige til å utdanne trenerne sine, men det er en kjensgjerning av trenerne er dårlige til å plukke ut talenter. Det er derfor synd når noen trenere lar seg presse til å plukke ut de beste i et årskull, og så satse mest på dem. Idrettsprestasjoner hos barn handler mest om modning og utvikling. Barn som er født tidlig på året er mer modne enn de som er født sent. Det er ingen som vet hvor god en 9-åring kan bli. Det viktigste barnetrenerne kan gjøre er å utvikle barns ferdigheter så lenge som mulig, og hos så mange som mulig, sier Mehus og peker på at spesialisering først bør skje når ungdommene er 14 -15 år.

Frafallet innen norsk barneidrett starter ved 13 års-alder.

De fleste forlater idretten

– De aller fleste forsvinner ut av idretten. Når ungdommene har blitt 19 år, er det få igjen. På den ene siden kan det være en ulempe at så mange forlater idretten ettersom man mister mulige gode prestasjoner. Og det er definitivt et problem i forhold til idrettens målsetting om å skape et tilbud til alle. På den andre siden viser det seg at Norge er svært vellykket med tanke på prestasjoner på høyt nivå, noe som tilser at noe fungerer på tross av frafallet. Det aller viktigste er å ha med så mange som mulig så lenge som mulig, sier Mehus.