Havørnas største trussel i dag er roterende vindturbinblader.
Foto: Espen Lie Dahl

Fem kilometer mellom liv og død

DNA-profiler fra havørnbestanden på Smøla har gitt nye og nyttige svar på hvordan havørn kan unngå vindmølledøden.

Foto: Espen Lie Dahl

Foto: Espen Lie Dahl

Havørn og vindturbiner er et vanskelig samboerskap, det er har vi sett gang på gang. Ikke bare kan det bli fraflytting, men samboerskapet ender mange ganger opp med en brå og brutal død. Går det an å dempe konfliktnivået og redusere antallet dødsfall? Ja, viser ny forskning.

Øya Smøla i Møre og Romsdal har Norges tetteste bestand av havørn. Og huser Norges største vindpark. Bedre egnet område for forskning på problematikken vindturbiner versus havørn skal man lete lenge etter. Espen Lie Dahl disputerte nylig med doktorgraden «Population dynamics in white-tailed eagle at an on-shore wind farm area in coastal Norway» ved NTNU.

Her har han testet hvilken effekt utbyggingen av Smøla vindpark har på den hekkende havørnpopulasjonen i området og hvor mye dødelighet vindparken medfører.

– Vindkraft påvirker havørn, det er sikkert. Men alt har med avstand til turbinene å gjøre. Bor du langt nok unna, går det relativt bra, sier han.

Manglet sikker kunnskap

Espen Lie Dahl ute på feltarbeid på Smøla.  Foto: Privat

Espen Lie Dahl har vokst opp på Smøla. Han kjente til alle ørneredene før han begynte å studere dem.
Foto: Privat

Espen Lie Dahl er oppvokst på Smøla, og har alltid hatt interesse for fugler, ikke minst havørn. Han visste om stort sett alle ørnereirene på øya allerede før han begynte å studere bestanden med vitenskapelige metoder – først gjennom masterstudiet i biologi ved NTNU, deretter doktorgradsarbeid.

– Da det ble bestemt at vindparken skulle etableres på Smøla, skjønte vi tidlig at havørn kom til å bli et viktig tema. Men vi manglet sikker kunnskap om arten, forteller forskeren.

I 2002 ble det reist 20 vindturbiner, og i 2005 kom det hele 48 i tillegg. Det gjorde parken til den største i Norge.

DNA-profiler ble nøkkelen

Foto: Espen Lie Dahl

De fleste dødsulykkene skjer om våren. Da er ørna mest aktiv i lufta. Men det kan også skyldes at den blir uoppmerksom fordi den jager bort inntrengere som nærmer seg reviret.
Foto: Espen Lie Dahl

Det som ble nøkkelen til å forstå havørnas liv og levnet, var DNA.

– DNA-profiler har vært essensielt. Vi begynte å samle DNA i 2006, og vi skjønte at det var mye vi ikke visste på forhånd. Biologien og leveområdene til arten var mye mer kompleks enn vi var klar over. Vi har fått ny og presis kunnskap gjennom DNA-profiler, forteller Espen Lie Dahl.

Hvert år har han besøkt alle reirene på Smøla, tatt blodprøver av ungene og samlet fjær fra voksne individer. Etter hvert er det bygd opp et DNA-kartotek over bestanden.

– Det betyr blant annet at når en havørn har kollidert med en turbin, sjekker vi DNA opp mot kartoteket for å se hvor den hadde sitt territorium, forklarer Dahl.

Og det å vite hvor avdøde bodde, er essensielt.

Grensen mellom liv og død

Foto: Espen Lie Dahl

Siden etableringen av vindparken for 12 år siden, viser forskningen at en tredjedel av voksne havørn som har dødd, har kollidert med de livsfarlige rotorbladene. Det utgjør 57 individer.

Mange av dem som har lidd kollisjonsdøden, hadde sitt territorium innenfor en radius på fem kilometer fra vindturbinene. Det betyr at havørnbestanden innenfor 5-kilometersgrensen har gått ned etter etableringen av vindparken. Overlevelsesprosenten har sunket fra 96 til 94.

Men for Smøla-bestanden som helhet, har den holdt seg stabil på 50 havørn-par.

– Det betyr at de som bor utenfor 5-kilometersgrensen gjør det så bra at de bufrer opp for de som bor innenfor grensa og som opplever nedgang, sier Dahl.

Reproduserer seg langsomt

Med satelittsendere kan forskerne følge ørneungenes ferd og kartlegge nøyaktig hvor da beveger seg.

Med satelittsendere kan forskerne følge ørneungenes ferd og kartlegge nøyaktig hvor da beveger seg.
Foto: Espen Lie Dahl

Havørn lever lenge, opptil 30 år. Den bruker fem år på å bli kjønnsmoden. Da finner den seg en partner og lever sammen med denne hele livet, så fremt partneren ikke dør. I så fall blir det en ny runde på sjekkemarkedet. Ørna føder i snitt 0,6 unger per år, det vi si at de vanligvis får en til to unger hvert annet år.

Når det gjelder reproduksjon, er det kun parene med reir innen en radius på kun én kilometer fra turbinene som blir forstyrret i muligheten for å formere seg. Men det at havørn lever så lenge og har så få avkom, gjør at dødeligheten innenfor 5-kilometersgrensen påvirker bestanden vesentlig mer enn hva den reduserte reproduksjonen gjør.

For en annen art som lever kortere og som har større ungekull, ville dødelighet hos voksne individer hatt mindre dramatisk effekt.

– Tidligere undersøkelser har ofte kun målt effekten på reproduksjon, som er lettere å måle enn dødelighet. Men dødelighet er viktigere, og har effekt lenger unna turbinene. Kjernepunkter er at vi nå vet hvor mye 5-kilometersgrensen har å si for overlevelse og at vi har fått kunnskap om viktigheten av overlevelsen av voksne individer, konkluderer forskeren.

Tar seg en tur til Nord-Norge

Kartet viser beveglesene til en ung havørn i løpet av noen dager i september. Denne ungfuglen ble født i et reir ved Smøla vindpark i 2014. Bevegelsene, som de siste ukene har vekslet mellom Smøla og Hitra, er de første bevegelsene bort fra foreldrenes territorium.

Kartet viser beveglesene til en ung havørn i løpet av noen dager i september. Denne ungfuglen ble født i et reir ved Smøla vindpark i 2014. Bevegelsene, som de siste ukene har vekslet mellom Smøla og Hitra, er de første bevegelsene bort fra foreldrenes territorium.

Espen Lie Dahl ville også finne ut hvor havørna oppholder seg gjennom ungdom og voksenliv. Derfor har han festet satellittsendere på flere av ungene. Per i dag er det 15 av disse som er i live, og som forskerne kan følge på ferden via dataskjermen.

Han har observert at ungene begynner å utforske nærområdet den første høsten de lever, men den første vinteren holder de seg på Smøla. Så, når våren kommer, våkner utferdstrangen. Da drar de nordover, langt nordover, og det er damene som drar lengst, viser datagrafikken.

Hver vinter vender de atter tilbake til Smøla. Slik holder de på i fem år, helt til det er tid for å inngå ekteskap. Når de finner seg en make, slår de seg ned på eller i områdene rundt fødestedet og blir værende der livet ut.

Havørn trives godt på Smøla, fordi det er rikelig tilgang på grunt hav rundt øya hvor den lett kan skaffe seg fisk, enten ved å jakte selv, eller ved å stjele fra måker eller oter som omsider har lyktes med å skaffe seg en matbit.

– Ørna er både lat og lur, og den stjeler gjerne. Den ligner på mange måter gribbene, sier Dahl.

Hvorfor kolliderer de?

Havørn har godt syn og flyr viden omkring. Hvorfor i alle verden ser den ikke de svære vindturbinene?

Det finnes flere teorier på dette. Det er særlig om våren de fleste dødsulykkene skjer. Det er naturlig med tanke på at det er da det er mest aktivitet i luften. Men det kan også synes som den blir uoppmerksom fordi den er opptatt med å jage bort inntrengere som nærmer seg reviret.

En annen teori er at når den kommer for nær rotorbladene som snurrer raskt rundt, flyter bevegelsene sammen og blir uklare. Derfor er det satt i gang nye testprosjekt for se om rotorbladene kan gjøres mer synlige for fuglene. Ett av rotorbladene males svart, og forskerne skal også teste ut UV- og laserlys på rotorbladene.

Denne forskningen inngår i prosjektet INTACT i regi av Cedren og NINA – Norsk institutt for naturforskning, hvor Espen Lie Dahl nå jobber videre med havørn.

Tiltak for å redusere dødeligheten

Forskningen har altså kartlagt at det er mulig å redusere dødeligheten med ulike tiltak:

• legge vindturbiner minst fem kilometer unna hekkeplasser

• stenge turbinene om våren når aktiviteten i lufta er størst

• synliggjøre rotorbladene med farge eller lys (effekten av dette testes for øyeblikket).

Vitenskapelige publiseringer

• http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0006320711003818

• http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/wsb.258/abstract

• http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/wsb.263/abstract