Kreften som dreper menn
Alvorlig kreftsyke pasienter får radioaktivt stoff sprøytet inn i årene i jakten på bedre diagnoser.
Fire doser med radioaktivt sporstoff er på vei med privatfly fra Oslo til Trondheim. Tre forskere fra NTNU, en lege, to radiografer og en bioingeniør tripper nervøst rundt mens de venter. Kikker på klokka. Det må ikke bli noen forsinkelser med flyet. Tåka kan ikke legge seg på Gardermoen akkurat i dag. Det passer dårlig med bilkø på vei fra flyplassen og St. Olavs hospital. Tidsskjemaet må holdes.
Radioaktiviteten tikker ut
Helt fra det sekundet det radioaktive stoffet blir injisert i beholderen sin, begynner nemlig radioaktiviteten å tikke ut. På 110 minutter er halvparten av stoffet borte. Hvis flyet blir mye forsinket er det ikke noe radioaktivitet igjen til den siste pasienten. Da må nye doser fraktes med fly fra Oslo.
Dette er den første forskningsstudien i verden hvor det brukes aminosyrer og PET MR for å se om det er mulig å forbedre diagnostiseringen av prostatakreft. Foto: Anne Sliper Midling
Nå er flyet 20 minutter forsinket. Tid er virkelig penger når det gjelder de radioaktive dosene. En dose koster 30 000 kroner.
På bordet ligger den første pasienten allerede klar og venter. Han har aggressiv prostatakreft. Legene frykter at den kan ha spredd seg til lymfeknutene. Nå ligger han og venter på å bli undersøkt med den meste avanserte avbildningsteknologien som er å oppdrive i Norge, en kombinert PET MR til en prislapp av 50 millioner kroner. Inne i en liten hule skal han ligge helt stille i over en time mens maskinen fotograferer alt av bein, blodårer og kreftceller.
Les også: Behandler kreft med botox
Søker sin egen vei inn i kroppen
Og til det trengs radioaktivt sporstoff. Det jobbes hurtig når dosene endelig er i hus.
Det gikk akkurat. Etter et stikk i armen sendes pasienten inn i maskinen, og sporstoffet søker sin egen vei inn i blodårene til pasienten.
For at de radioaktive dråpene skal finne frem til kreftcellene, har de med seg en bærer. En slags fører som snuser seg frem til svulstene i kroppen – helt av seg selv. Denne gangen er det en aminosyre som er bæreren.
Tid er virkelig penger når det gjelder de radioaktive dosene. En dose koster 30 000 kroner. Foto: Anne Sliper Midling
Grunnen er kreftcellenes store appetitt på enkelte aminosyrer. En kreftcelle er mye mer aktiv enn andre celler. Den trenger flere byggesteiner enn andre celler. Den trenger mer mat. Derfor suger den til seg aminosyren som har blitt sprøytet inn i kroppen.
Det radioaktive stoffet spores opp av detektorene som sitter i en ring rundt hulen som pasienten nå ligger i. Maskinen fotograferer kreftcellene. De lyser opp på grunn av det radioaktive stoffet. Samtidig tas det MR-bilder fra det samme området, slik at legene får en unik informasjonspakke de kan bruke til å avgjøre hvilken behandling som vil være riktig for akkurat denne pasienten.
Les også: Trening mot kreft
Åtte privatfly med radioaktivt stoff
Etter en time rygges pasienten ut av hulen. Døgnet etter er all radioaktivitet ute av kroppen. Om noen dager skal han opereres. Forhåpentligvis har han mange gode leveår foran seg.
Om noen år kan forskerne konkludere hvordan PET-MR bildene kan brukes til å forbedre diagnostiseringen av prostatakreft. Først skal 32 pasienter undersøkes. Hele åtte privatfly med radioaktivt sporstoff skal flys til Trondheim. 960 000 kroner skal forskerne bruke på å kjøpe sporstoffet.
Trenger mindre operasjon
Dette er den første forskningsstudien i verden hvor det brukes aminosyrer og PET MR for å se om det er mulig å forbedre diagnostiseringen av prostatakreft. I dag skjærer legene vekk lymfeknutene i bekkenet når pasientene har aggressiv prostatakreft. Uten at de egentlig helt vet om det er nødvendig.
Prostatakreft
Prostatakreft er mest vanlig blant menn over 50 år. Ifølge WHO ligger vi på 5. plass i Europa når det gjelder dødelighet, litt lavere enn Danmark og omtrent likt med Sverige. Særlig i Afrika og Sør-Amerika er dødsraten betydelig høyere.
Hos menn er prostatakreft den vanligste krefttypen med over 4 000 tilfeller i året, cirka 24 prosent av alle nye kreftdiagnoser blant menn.
I 2012 var det 4919 personer som fikk prostatakreft, og i samme år døde 1006 av sykdommen. Det finnes ingen kjent metode å forhindre at prostatakreft oppstår, men genetiske faktorer og kosthold synes å ha en betydning.
Antall tilfeller av prostatakreft har vært økende. Det er sannsynlig at en miljøfaktor er medvirkende årsak.
Hormonbehandling av prostatakreft bremser utviklingen i mange tilfeller.
Kilde: Wikipedia, Kreftregisteret og WHO
Kun gjennom å snitte opp lymfeknutene etter at de ble skåret ut, og få dette undersøkt av en patolog, vet de om kreften hadde spredd seg eller ikke.
Målet til forskerne ved NTNU er at PET MR skal gjøre denne jobben i forkant av operasjonen, slik at legene vet om de trenger å skjære vekk lymfeknutene eller ikke. Da kan mange pasienter slippe med en mindre operasjon, få færre bivirkninger og færre komplikasjoner.
Sammenligner foto med fasiten
For å finne svaret skal forskerne gå gjennom alle bildene av de 32 pasientene. Og så sammenligne dette med fasiten, nemlig lymfeknutene som ble skåret ut. I denne sammenligningen finnes svaret på om PET MR kan brukes til å forbedre diagnostiseringen av prostatakreft.
Denne artikkelen er skrevet etter intervju med forskerne Mattijs Elschot, Elise Sandsmark og Kirsten Margrete Selnæs fra MR Cancergruppen ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU. De skal i samarbeid med professor Tone Bathen og ansatte ved St. Olavs Hospital jobbe med studien fremover. Kirurg Eirik Kjøbli ved St. Olavs hospital ble også intervjuet. Studien er finansiert av Kreftforeningen.
