En tredjedel av norske sykehjemsbeboere bruker minst et overflødig legemiddel. Illustrasjonsfoto: Thinkstock

En av tre feilmedisineres på sykehjem

Sykehjemsbeboere bruker syv ulike medisiner i gjennomsnitt. Det fører blant annet til sløvhet, trøtthet, og flere fallulykker. Løsningen kan finnes på et nettbrett.

Bedre kvalitetssikring slik at den enkelte sykehjemsbeboeren får riktig medisinering må derfor på plass, mener forskere, som nå jobber med en løsning.

– En tredjedel av norske sykehjemsbeboere bruker minst et overflødig legemiddel (*). Vi er derfor i gang med å utvikle et it-basert verktøy som kan bidra til en tverrfaglig og systematisk gjennomgang av sykehjemsbeboerens legemidler, sier sykepleier og prosjektleder i SINTEF, Nina Vanvik Hansen.

Arbeidet skjer i tett samarbeid med designer og SINTEF-kollega Hanne Ekran Thomassen og en rekke fagspesialister.

Skumle følger

En kartlegging fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, viser at eldre pasienter bruker hele syv ulike medisiner i gjennomsnitt. Dette bekymrer legene, som har sett at det er en sammenheng mellom antall medisiner en person bruker og antall fallulykker, skrev Adresseavisen tidligere i år.

En annen fare er at mange medisiner fører til bivirkninger. Og dette løses for ofte med å foreskrive en annen medisin. Og når det blir for mange medisiner, kan det i seg selv gi bivirkninger som sløvhet og trøtthet.

Fakta:

I dag finnes det 738 apotek fordelt på 256 norske kommuner. Det betyr at 172 kommuner er uten apotek. I disse tilfellene er det svært krevende å gjennomføre legemiddelgjennomgang med farmasøyt tilstede på sykehjemmene. I disse kommunene må sykehusfarmasøyten fra det nærmeste sykehuset reise ut til sykehjemmene for å gjennomføre nødvendig kontroll.

Prosjektet "Legemiddelgjennomgang i sykehjem" eies av kommunene Meldal og Hemne. Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet og Innovasjon Norge, og skal utvikle et tjenestekonsept for teknologistøttet tverrfaglige legemiddelgjennomgang. Dette skal lette kommunikasjonen mellom leger, farmasøyter og sykehjem.

Skjulte årsaker

Overmedisinering kan ha mange årsaker – men ikke alle er like åpenbare, ifølge Liv Johanne Wekre, som er farmasøytisk rådgiver ved Sykehusapotekene i Midt-Norge:

– Det kan være at sykehjemsbeboeren fortsatt går på medisiner han eller hun fikk for mange år siden, for eksempel i forbindelse med et sykehusopphold. Tilstanden som krevde behandling kan ha gått over, men fordi årsaken til medisineringen ikke er kjent, gis medisinen fortsatt. Det kan også være at kroppsvekten, blodtrykket eller laboratorieverdier har endrer seg, uten at medisindosene er blitt justert som følge av dette, sier Wekre.

– Eldre er en heterogen gruppe, dvs. at de har ulike sykdomsgrad og dessuten responderer ulikt på medisinering. Det gjør at kontroll av medisinbruken kan bli ganske komplisert for denne gruppen.

Tverrfaglig samarbeid – på ulikt sted

Verktøyet som forskerne nå utvikler skal gjøre det mulig for sykehjemslege, sykepleier og klinisk farmasøyt å samarbeide om legemiddelgjennomganger på sykehjemmet. På tross av for eksempel stor geografisk avstand mellom sykehjem, lege og klinisk farmasøyt.

Verktøyet som forskerne nå utvikler skal gjøre det mulig for sykehjemslege, sykepleier og klinisk farmasøyt å samarbeide om legemiddelgjennomganger på sykehjemmet. På tross av for eksempel stor geografisk avstand mellom sykehjem, lege og klinisk farmasøyt. Illustrasjon: SINTEF.

Verktøyet som forskerne nå utvikler skal gjøre det mulig for sykehjemslege, sykepleier og klinisk farmasøyt å samarbeide om legemiddelgjennomganger på sykehjemmet. På tross av for eksempel stor geografisk avstand. Illustrasjon: SINTEF.

– For å få til et slikt samarbeid bør det være enkelt å dele informasjon og muligheter for å møtes virtuelt for å få til en tverrfaglig diskusjon. Målet er å utvikle en løsning som imøtekommer de ulike brukernes behov og som de skal ønske å ta i bruk, sier designer Hanne Ekran Thomassen.

I forprosjektet er det utviklet en enkel prototype på en applikasjon for nettbrett. Prototypen illustrerer hvordan farmasøyten, sykehjemslegen og sykepleieren kan strukturere legemiddelgjennomgangene og få til en god tverrfaglig dialog ved hjelp av teknologi.

– Løsningen er ennå i tidlig utviklingsfase og det er mange spørsmål som må adresseres, for eksempel gjelder dette personvern og sikker overføring av data, understreker Nina Vanvik Hansen.

Oversikt krever samarbeid

En god legemiddelgjennomgang krever nemlig at hele teamet rundt sykehjemsbeboeren samarbeider. Helst med pårørende som bidragsytere i tillegg.

Om legemiddelgjennomgang (LMG):

En legemiddelgjennomgang er en systematisk framgangsmåte som skal kvalitetssikre den enkelte beboers legemiddelbruk for å ivareta effekt og sikkerhet.

Selve legemiddelgjennomgangen kan gjøres av behandlende lege alene, eller i tverrfaglige team, der legen er en del av teamet. Behandlende lege er ansvarlig for den endelige beslutningen om videre medisinering av pasient. Gjennomgangen skal baseres på en legemiddelliste fra aktuelle behandlingsnivå og relevante kliniske opplysninger.

I dette tverrfaglige teamet har legen, sykepleieren og farmasøyten ulike roller. Farmasøyten vurderer legemidlene etter en metode, der legemiddellisten og en kartlegging av beboeren er grunnlaget for vurderingen. Sykepleieren kjenner beboeren best og har en viktig rolle i forkant-, under- og etter legemiddelgjennomgangen. Det er sykehjemslegen som beslutter hvilke tiltak som skal iverksettes.

I dag er det sykehjemslegene, i samarbeid med både fastleger og sykehusfarmasøyt, som har ansvaret for oppfølgingen av beboernes medisinering. Dette krever at disse møtes, og går igjennom hver enkelt beboer og medisinering.

– Dette er svært tidkrevende, ikke minst for farmasøytene som må dra til sykehjemmet. Enda verre er det for farmasøyter som må dra til sykehjem utenfor sin kommune, fordi det ikke eksisterer nok apotek i distriktsnorge, sier Vanvik Hansen.

Prosjektet er et InnoMed forprosjekt og er støttet av Innovasjon Norge og Helsedirektoratet.

*)      Halvorsen, Kjell, Pharmacoepidemiol Drug Saf. 2012