Graviditet er som en stresstest av kroppen, og mange opplever komplikasjoner under svangerskapet.
Foto: Thinkstock.com

Data fra 30.000 kvinner kan berge liv

Kvinner med svangerskapskomplikasjoner har dobbelt så stor risiko for hjerte- og karsykdom. Nå vil et unikt datamateriale fra 30.000 kvinner gi stor gevinst i forebygging av sykdom.

Mange gravide kvinner opplever svangerskapskomplikasjoner som høyt blodtrykk, for tidlig fødsel og for lav fødselsvekt. Dette rammer mellom tre til tolv prosent. Omlag fire prosent av gravide kvinner får svangerskapsforgiftning.

Disse kvinnene har dobbelt så stor risiko for å få hjerneslag eller hjerteinfarkt senere i livet enn kvinner som har hatt komplikasjonsfrie svangerskap.

– Svangerskap er en stresstest for kroppen. Det å ha opplevd svangerskapskomplikasjoner har vist seg å være en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer. For en stor del er det nok også slik at svangerskapskomplikasjonene er en markør for økt risiko, og ikke nødvendigvis en årsak, sier Bjørn Olav Åsvold.

Han er forsker ved Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, og er en av forskerne som er med i Stjerneprogrammet 

Stjerneprogrammet

  • NTNU ønsker å dyrke frem flere eliteforskere, og 17 unge forskere på NTNU er plukket ut til å bli med i Stjerneprogrammet.
  • Forskerne har allerede utmerket seg internasjonalt innenfor sine fagfelt.
  • Ved hjelp av mentorer, opphold i utlandet, samlinger, penger og Olympiatoppens kompetanse innen talentutvikling skal forskerne settes bedre i stand til å kapre flere internasjonale verdensmesterskap innen forskning.

Verdifulle svar

Denne sammenhengen har tidligere forskning konstatert. Åsvolds forskningsprosjekt tar kunnskapen et langt steg videre. Tidligere forskning har brukt opplysninger fra fødsels- og dødsregister. Den nye forskningen analyserer et langt større materiale.

Data fra 30.000 kvinner analyseres for å kartlegge sammenhengen mellom svangerskapskomplikasjoner og hjerte- og karsykdom. Svarene vil gi stor gevinst når det gjelder forebygging av hjerte- og karsykdommer hos de aktuelle kvinnene.

Unikt datamateriale

Opplysningene om kvinnene hentes ut fra mange ulike databaser. Det ene er sykejournaler og Medisinsk Fødselsregister.

Dessuten samler forskerne informasjon fra HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag). Alle de 30.000 kvinnene som er med i analysen har deltatt i HUNT en eller flere ganger, og har født minst ett barn siden 1967. HUNT har målt risikofaktorer som blodtrykk og fettstoffer i blodet hos deltakerne opptil tre ganger mellom 1984 og 2008.

– Et viktig kriterium for at prosjektet blir vellykket er at vi har tilgang på et så stort datamateriale. HUNT er ganske unikt i verdenssammenheng fordi såpass mange har deltatt i undersøkelsene og fordi det har pågått over så lang tid, helt siden 1984. Det at vi i tillegg kan koble inn så mange andre registre, gjør også datamaterialet spesielt, konstaterer forskeren.

dummy

Stjerneforsker Bjørn Olav Åsvold ved NTNU vil prøve å finne ut når risikoutsatte kvinner må til legen for å sjekkes. Foto: Terje Trobe

– Det at vi nå kan følge sykdomshistorien til en stor gruppe kvinner over lang tid gjør at vi vil kunne beregne sykdomsrisiko med god presisjon, sier Åsvold.

Når bør kvinnene til legen?

Ny ultralydteknologi som enkelt viser hvordan blodet strømmer gjennom hjertet hos foster, nyfødte og barn, kan redde liv. – See more at: https://gemini.no/2014/08/lager-vaervarsel-for-barnehjertet/#sthash.RyAPBQ2A.dpuf
Ny ultralydteknologi som enkelt viser hvordan blodet strømmer gjennom hjertet hos foster, nyfødte og barn, kan redde liv. – See more at: https://gemini.no/2014/08/lager-vaervarsel-for-barnehjertet/#sthash.RyAPBQ2A.dpufRisikogrupper

Forskerne skal se på hvilke kjente hjerte- og karsykdommer som kan utvikle seg etter et svangerskap, og de skal se på når disse sykdommene oppstår. Det vil gi viktige indikasjoner.

– I og med at kvinnene har vært med i HUNT, ser vi utviklingen over tid. Vi vil prøve å se på når kvinnene i risikogruppen bør bli fulgt opp og sjekket for risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.

Datamaterialet inneholder også informasjon om risikofaktorer som fedme, røyking og høyt blodtrykk.

– Vi vil også se på om det å inkludere informasjon om svangerskapskomplikasjoner som risikofaktor vil bedre treffsikkerheten for å plukke ut de med høyest risiko for hjerte- og karsykdom. Det er hos dem vi ønsker å sette inn tiltak, for det er hos dem med høyest risiko det vil være mest å vinne, sier Bjørn Olav Åsvold.

– Det er svært motiverende å jobbe med et prosjekt som vi håper vil komme til stor nytte, konkluderer han.

Samler trådene

I dette prosjektet som er støttet av Forskningsrådet, jobber Åsvold sammen med to andre forskere ved NTNU, Pål Romundstad og Lars Vatten. I tillegg er Håvard Dalen ved Sykehuset Levanger og Janet Rich-Edwards ved Harvard University knyttet til prosjektet, og doktorgradsstudenter skal også tilknyttes forskningen.