Sjå geita, kor ho kliv!
Staute karer og kvinnfolk får robåten på vannet. Geitbåten er allerede testet i havlaboratoriet på Tyholt i Trondheim. Nå er det den forenklede møringsbåtens tur.
GEITBÅT: Det er spenning i hallen til Marintek. Den tradisjonsrike geitbåten skal måles opp mot den nyere møringsbåten. Her skal de teste motstand og stabilitet under ulike forhold. Hallen er stappfull av ny teknologi, men spørsmålene er gamle.
Var det nå egentlig de gamle båtbyggerne som visste best? En skikkelig geitbåt tar fire-fem ganger så lang tid å lage som møringsbåten, en nyere utgave der det tas en rekke snarveier. Var det likevel verdt det ekstra arbeidet? Moderne vitenskap skal gi svaret.
Tradisjoner
Geitbåten er den tradisjonelle båten på Nordmøre, men den var også vanlig i Trøndelag inntil Åfjordbåten tok over. Historien til geitbåten strekker seg i hvert fall tilbake til 1500-tallet.
– Geitbåten er spesiell. Både geitbåten og møringsbåten er grunne og har en lang kjøl. Men de to nederste båtbordene er ulike, forklarer professor Sverre Steen ved NTNU Institutt for marin teknikk, som selv er robåtentusiast.
En geitbåt har ikke jevntjukke bord. De to nederste bordgangene hugges i fasong. Dette er naturlig nok tidkrevende. Den har spissere baug enn den mer moderne møringsbåten. Den hugde halsen, den delen av bordene som går mot enden av båten, er slankere og spissere hos geitbåten.
Møringsbåten ble til på Sunnmøre rundt 1870, som en sterkt forenklet versjon der alle bordene er saget ut. Bordene blir like tjukke og båten er bredere. Det er fremdeles skikkelig håndverk, men den var enklere, mindre tidkrevende å lage og dermed langt billigere, og konkurrerte snart ut de eldre typene.
Denne møringsbåten er bygd av båtbygger Jakob Helset i Bjørkedalen på Sunnmøre, der disse båtene i sin tid ble utviklet. Jakob Helset står midt i tradisjonen der i bygda.
Møringsbåten er altså også god, men geitbåten er mer avansert. Den er også mye eldre.
– Det kan virke som om geitbåten forsvant da det ikke lenger var behov for dens ekstra gode egenskaper som seilbåt, sier Steen. Da det kom større, dekkede båter, og etter hvert motor i båtene var det ikke lenger lønnsomt å legge ekstra arbeid i å lage en geitbåt, og lystringer og møringsbåter overtok «markedet» for små båter.
Les også: Kunstige hvalhaler beveger skip
Dugelige folk
Men bygge båtene, det gjør Steen slett ikke. Geitbåten i testtanken er det Øystein Elgvasslien fra Geitbåtmuseet i Halsa som har laget, og han begynner å bli en erfaren båtbygger med rundt 15 geitbåter bak seg. Han er selvsagt også i hallen i dag. Denne er bygget på samme måte som det ble gjort for 150 eller 200 år siden.
Her er mange dugelige folk samlet. Båtbyggerne Einar Borgfjord og Kristin Mellbye. Marinteks Rémi Retho, som tolker dataene.
Gunnar Eldjarn er av samme ulla, og selv om han nok helst ville ha sett en nordlandsbåt i vanntanken, er han entusiastisk nå også. Eldjarn er kanskje verdens eneste båtbygger ansatt ved et universitet, det i Tromsø. Også han fikk sine kunnskaper ved samarbeid gjennom flere år med gamle båtbyggere.
Men geitbåt er han ikke spesialist på. Der finnes det nok ingen bedre enn Jon Bojer Godal.
Guruen
Godal er blitt en slags guru på geitbåter. Nå vandrer han sammen med de andre i hallen, tilsynelatende sindig og avslappet.
– Det er veldig spennende, sier han enkelt, og det er vel dekkende, men ikke akkurat en overdrivelse.
Jon Bojer Godal er blitt en slags guru på geitbåter. Foto: Nancy Bazilchuk, NTNU
Dette er noe Godal har hatt lyst til å sjekke i lang tid. Han er så klart engasjert i arbeidet ved Norsk geitbåtmuseum. Selv begynte han med geitbåter tilbake i 1980-årene. Testene i tanken i dag ble til på hans initiativ.
Godal traff på lederen for NTNU Institutt for marin teknikk ved et tilfelle, Harald Ellingsen, og ikke lenge etter var det gjort. Det er klart at dette er interessant grunnforskning, og det tar tid å frigjøre dagene som trengs for å teste to båter, men i juni fantes det altså et innsmett.
Godal peker på halsene på geitbåten, viser hvordan den er hugget ut slik og sånn. Matematikken bak det å få en båt god til å ro så vel som til å seile er også interessant, men båtbygging handler om så mye mer enn vinkler og teknikk. Båtbygging handler om å være del av noe, av en tradisjon, og det kan neppe helt forstås uten at du bygger en båt selv. Så det gjør han.
Godal lærte selv å bygge båter av de gamle, som Johan Hårstad og Sigurd Brubæk. Men det var Ole Skålvik som fikk ferdig tilhogne emner til kjøl, bakhalser, framhalser og overhalser av bestefar sin Ola Sakså, tydelig merket med streker for hvordan det skulle gjøres, og disse ble nesten i seg selv en oppskrift på hvordan en geitbåt skulle lages. Det de gamle kunne, har Godal ført videre.
Godal skriver på bøker om emnet. Han er nylig ferdig med «Å tenkje geitbåt og byggje ein», som er fascinerende lesning for den foreløpig ufrelste også, siden den setter båtbruken inn i en kulturell sammenheng.
Les også: Båtvaken kan komme foran båten din
«Geitbåt?»
Navnet har båten kanskje fått fordi den klatrer på bølgene, som ei geit. Det går en historie om at fiskere på feltene gjorde narr av hverandre, og mannskapene på åfjordbåtene ropte til møringene «sjå geita, kor ho kliv!» da de så hvordan båtene deres taklet dønningene. Svaret var dertil: «Grisbåt!»
Eller kanskje har båten fått navnet fordi halsen stikker sånn fram. Eller fordi stavntoppene ser ut som geithorn. Eller kanskje ikke. Kanskje har ikke navnet noe med geiter å gjøre i det hele tatt. Ingen vet det sikkert.
– Den mest sannsynlige forklaringa av ordet er at det har med stamnen å gjøre, men ikke at forma har med dyret geit å gjøre. I sær framstamnen er mjukt formet. Den gir assosiasjoner til et kvinnebryst. Ennå blir det mange steder sagt å gi geit når barn dier, sier Godal.
I dag er både geitbåten og møringsbåten utkonkurrert av plast og glassfiber og den slags materialer. Selv møringsbåt kan være vrang å finne. Skal du ha geitbåt må du enten ha flaks eller lete på bruktmarkedet. Skal du ha ny, er det vel bare geitbåtmuseet som tilbyr det. Prisen for en ny geitbåt på 19 fot er 187.000 kroner, men så tar det også 4-500 timer å bygge en. De kan lages i alle størrelser.
Du ser neppe forskjellen på båtene uten å vite det. Men nå vet du. Testene i havlaboratoriet tok flere dager. Deretter skulle tallene analyseres.
Hvordan det gikk
Så hvordan gikk det til slutt? Vel. Her er det professor Sverre Steen skriver i en foreløpig beretning etterpå:
Møringsbåten settes på vannet. Foto: Nancy Bazilchuk, NTNU
Oppsummert viser resultatene av analysen så langt at:
Geitbåten har vesentlig lavere motstand i høy hastighet rett fram. (30 prosent mindre ved 6 knop.)
Geitbåten genererer større sidekraft ved samme avdriftsvinkel og hastighet, noe som betyr at mindre avdriftsvinkel er nødvendig under gitte vindforhold, noe som bidrar til at høyere fart kan oppnås.
Geitbåtens trykksenter har noe mindre variasjon med avdriftsvinkel og hastighet, noe som gjør båten enklere å styre under skiftende vindforhold.
Møringsbåten har noe større rettende moment, og derfor noe bedre stabilitet. Dette skyldes noe større bredde, noe som også forklarer større motstand ved høy hastighet. Økning av rettende moment ved økende hastighet er noe bedre for geitbåten, men her er forskjellene små.
Hva betyr nå det?
Jo, at møringsbåten rett nok er mer stabil, på grunn av bredden, men ellers blir den slått av geitbåten på punkter som motstand og stabilt trykksenter. Geitbåten er rett og slett en bedre seilbåt, både raskere og lettere å ro og styre. Det er først og fremst under tilstander som tilsvarer seiling i ganske sterk vind at det er store forskjeller i geitbåtens favør.
De gamle hadde faktisk rett. Det visste nå egentlig Godal og de andre entusiastene allerede. Men det er vel godt å få det skriftlig og avklart på vitenskapelig vis også.
