Miljøvennlig design sparer energi
Har du satt på vannkokeren for å lage én kopp, men kokt opp vann nok til to kopper? Da har du sløst med energien. Men du kan få hjelp.
DESIGN: Med noen enkle designgrep kan ting vi bruker i hverdagen bli atskillig mer miljøvennlige.
Har du hatt feil luftjustering i ovnen, sånn at veden ikke brenner rent og fullstendig? Da har du ikke bare sløst med ved og energi, men også bidratt til mer svevestøv og utslipp av klimagasser enn du ellers ville gjort.
Noen enkle designgrep kan hjelpe oss til å ta smartere valg. Johannes Ludvig Zachrisson Daae tok nylig doktorgrad ved NTNU på hvordan riktig design kan hjelpe folk til å bruke gjenstander slik som de i utgangspunktet var tenkt.
Sparte 30 prosent
At du koker litt vann ekstra betyr lite i penger for deg. Men en studie utført av den britiske forskningsorganisasjonen DEFRA sammenlignet strømforbruket til folk som bruker en vanlig vannkoker, med en som var designet for å unngå at de kokte for mye vann.
Strømmen som hvert år sløses bort av overfylte vannkokere i England, tilsvarer det årlige strømforbruket til all gatebelysning i landet.
Resultatet var at det forbedrede designet reduserte energiforbruket med 30 prosent. Hvis alle briter byttet til denne vannkokeren kunne energiforbruket i England bli redusert med 1,26 TWh per år. Det er et tall som kanskje ikke sier oss så mye. Men strømmen som hvert år sløses bort av overfylte vannkokere i England, tilsvarer det årlige strømforbruket til all gatebelysning i landet.
Det betyr altså mye når vi legger sammen.
Dette er et område som har fått større oppmerksomhet de siste årene, i takt med at folk er blitt mer energi- og miljøbevisste. Økt strømforbruk fører til økt forurensing og økte inngrep i naturen.
For næringslivet har energieffektivitet i produkter blitt et viktig konkurranseelement. Denne tilnærmingen til utformingen av produktene har potensial til å gi store energisparinger fra små investeringer.
To metoder
En måte å forklare hvordan designet kan påvirke måten vi bruker produktene på, er å se på hvor mye kontroll brukeren har.
Vi kan tenke oss en skala. I den ene enden er det designløsninger som gir folk full kontroll over hvordan de bruker produktet. Dette handler gjerne om å gi brukeren instrukser. Eksempler er informasjon om hvor mye oppvaskmiddel du skal ha i maskinen, eller tilbakemelding, som for eksempel ”liter-på-mila”- telleren i bilen.
I den andre enden av skalaen har ikke brukeren lenger noe valg. Det handler gjerne om å tvinge brukeren til en bestemt atferd. En fartsdump tvinger deg til å bremse ned. Automatiske løsninger kan hjelpe, som for eksempel nøkkelkortholderen på hotellrom som også styrer hovedbryteren til strømmen. Når du tar med deg kortet for å gå ut, skrur du også av strømmen i rommet.
Mellom disse to ytterpunktene finnes det en stor variasjon av løsninger som i større eller mindre grad presser brukeren til en bestemt atferd.
Dette handler gjerne om løsninger som gjør den ønskede atferden enklere, som for eksempel oppvaskmaskinpulver-tabletter. Det kan også gjøre den uønskede atferden vanskeligere, som for eksempel at minibanken som gir tilbake bankkortet før pengene, slik at vi ikke skal glemme det igjen.
Hvor mye kontroll det er optimalt å gi brukeren vil avhenge av hvem brukeren er og i hvilken situasjon produktet brukes i. Det er nettopp det å hjelpe designere å ta beviste valg om dette, som Daae har fokusert på i sin doktorgrad.
Vedovn
Daae tok utgangspunkt i et konkret eksempel i sin doktorgrad. Hvordan skal du forbrenne veden i ovnen din mest mulig miljøvennlig og effektivt?
Hvordan skal du forbrenne veden i ovnen din mest mulig miljøvennlig og effektivt? Johannes Ludvig Zachrisson Daae undersøkte det under arbeidet med sin doktorgrad. Foto: Maren Agdestein, NTNU
42 prosent av alt svevestøv i Norge kommer fra vedfyring. Men ved riktig forbrenning kan vi redusere utslippene betraktelig.
Normalt har en vedovn to spaker til to ulike avtrekk for å tilføre luft. Ett avtrekk gir luft under veden ved opptenning, mens en annen justerer lufta som strømmer over veden, som gjør at ikke forbrente avgasser kan antennes.
Ideelt sett skal begge luftventilene være helt åpne under opptenning. Når det brenner skikkelig skal du stenge luften under veden og justere luften over slik at du får den ønskede forbrenningsintensiteten.
Stenger du for eksempel feil spak, kan du oppleve problemer med forbrenningen og utslippene av klimagasser og svevestøv øker. For å unngå at dette skjer har Jøtul en vedovnsutgave hvor det kun er en spak du trekker ut, og hvor første del av bevegelsen styrer luften under veden, slik at du umulig kan stenge feil luft først.
Eksperimentet
Et eksperiment ble utført for å sammenligne en vanlig ovn med to spaker, med en variant av ovnen med en spak. På denne ene spaken var det også satt på lettfattelige ikoner for opptenning og rask og langsom forbrenning.
På spaken var det også satt på lettfattelige ikoner for opptenning og rask og langsom forbrenning. Foto: Johannes Ludvig Zachrisson Daae, NTNU
To testgrupper på ti personer i hver gruppe ble satt til å bruke den ene eller andre av disse ovnene. Ingen av dem fikk noen innføring i hvordan ovnene skulle brukes.
Halvparten av gruppen som brukte ovnen med én spak oppdaget ikonene og greide helt intuitivt å bruke den rett. Resultatet var at utslippene av svevestøv fra denne gruppen ble en tredjedel lavere enn blant dem som brukte ovnen med to spaker.
Forskerne kunne også tydelig se at det hadde vært bedre forbrenning i denne ovnen, ved at glassdøren var helt ren etter de ti forsøkene, mens ovnen med to spaker hadde fullstendig nedsotet glassdør.
Dette viser at rett design kan få stor virkning, selv når forbrukerne ikke får noen opplæring i hvordan de skal bruke et produkt, mener Daae.
