Forskere fra SINTEF ble engasjert til å evaluere om de nye stasjonene bidrar til effektiv av- og påstigning, om de oppleves som attraktive, og om de er utformet slik at de passer for alle brukergrupper. Ill: Miljøpakken.

Superbuss-stasjoner får “meget minus”

  • Av
    Publisert 07.01.14
    Tidligere redaktør og skribent i Gemini

Jevnt over er passasjerene fornøyde med de første ferdigstilte busstasjonene i Trondheim sentrum. Men noen opplever trengsel på holdeplassene og vil ha bedre informasjon og beskyttelse mot vær og vind.

I løpet av 2012 og 2013 har Trondheim kommune, Statens Vegvesen og Sør-Trøndelag fylkeskommune (Miljøpakken) utformet løsninger for buss med høy standard, såkalt superbuss. Trondheim bygger nå ut sin “bybane på gummihjul” – med billettautomater, hyppige ruteavganger og tjue superbuss-stasjoner.

En såkalt kollektivbue er med buss hvert 3.-5. minutt, og færre holdeplasser, skal få reisetiden ned  – og kollektivtilbudet skal etter hvert bli så attraktivt at enda flere bilister skifter fra bil til buss. Ideen bak superbusskonseptet er å tenke moderne bybane, men bygge bussløsning.

En av de ferdigbygde superbusss-stasjonene liggere i den traffikerte Prinsens gate. Forskerne ser at det er utfordringer med av- og påstigning på stasjonene. Foto: Liv Øvstedal.

En av de ferdigbygde superbusss-stasjonene ligger i den trafikkerte Prinsens gate. Forskerne ser at det er utfordringer med av- og påstigning på stasjonene. Foto: Liv Øvstedal.

Forskerevaluering av stasjonene

De små busskurene bygges nå om til tjue større stasjoner med ny utforming og litt lengre avstand mellom hver holdeplass.
To av disse sto ferdige i  i september, og forskere fra SINTEF ble engasjert til å evaluere om stasjonene bidrar til effektiv av- og påstigning, om de oppleves som attraktive, og om de er utformet slik at de passer for alle brukergrupper.

Videoopptak i ettermiddagsrushet er derfor gjennomført, og spørreskjema til alle som brukte holdeplassen, ga 180 svar. I tillegg har rullestolbrukere, en synshemmet person, en småbarnspappa og en pensjonist deltatt med sine observasjoner. Disse fikk i oppgave å sjekke busstider, løse billett og ta buss på en bestemt strekning tur/retur i rushtiden.

–Rullestolbrukerne påpekte som ventet at det er vanskelig å være passasjer i rushtiden: Informasjonsskjermen står så høyt at en sittende må knekke nakken eller trille ut i gata for å få med rutetider. Og den synshemmede syntes touchskjerm på billettautomaten var vanskelig å håndtere. Automatene var også montert for høyt opp for rullestolbrukeren, sammenfatter transportforsker An-Magritt Kummeneje på SINTEF.


Trafikkstrømmer lager kaos

Hun trekker også fram et par ankepunkt når det gjelder effektivitet ved av- og påstigning på stasjonene:
–Når det kommer inn busser, kan det lett bli kaos ved midtutgangen siden noen skal av og noen skal på. Bakveggen på stasjonen gjør at det blir trangt foran bussen.  I tillegg stopper bussene et stykke fra hverandre for å kunne svinge seg ut. Dette fører til at passasjerene må gå noe lengre for å finne sin buss.


Attraktivitet

Liker så passasjerene de nye stasjonene? Forskerne har mottatt svar som viser at “mye vil ha mer”; mange kunne for eksempel tenke seg flere sitteplasser på stasjonene, og mener stasjonene ikke beskytter godt nok for vind og vær..
–Noen påpekte også at det manglet skilting for folk som ikke er kjent i byen, og at det var behov for mer informasjon på engelsk, sier Kummeneje.

Prisverdig

Det generelle inntrykket til forskerne er likevel at holdeplassene fungerer godt og at bussbrukerne er fornøyde. Mange passasjerer har for eksempel sagt seg fornøyde med steinunderlaget ved stasjonene – som virker stødig og sikkert på vinterstid siden de holdes snø- og isfrie med varmekabler, og at det er anlagt en gangsone bak stasjonene.

Stine Ruud i Statens vegvesen, Region midt, sier at resultatene fra denne evalueringen vil bli tatt med i den videre utviklingen av superbusskonseptet i Trondheim.