Årets vinnerbygg i arkitektkonkurransen ved Arkitektur- og byggbiblioteket er rikelig befolket. Foto: Nils Kristian Thompson Eikeland

Veien fram til jul er belagt med pepperkaker

Fortsatt mye som gjenstår før du kan synke ned i juleroen? Her får du i alle fall godt funderte råd om hvordan lykkes med pepperkakehuset.

Pepperkakehusbygging har lange tradisjoner ved NTNU. I 21 år har Arkitektur- og byggbiblioteket ved universitetet arrangert pepperkakehuskonkurranse i god arkitektånd. Reglene er som i en reell arkitektkonkurranse, og juryeringen foretas av fagpersoner i miljøet.

Konkurransen utlyses hvert år med et eget tema og et sett med retningslinjer. Årets tema var universelt utformete pepperkakehus, inspirert av den nye universelt utformede lesesalen ved biblioteket som ble innviet samtidig med kåringen av årets bygg.

Årets vinnerbygg i arkitektkonkurransen ved Arkitektur- og byggbiblioteket er rikelig befolket. Foto: Nils Kristian Thompson Eikeland

Årets vinnerbygg i arkitektkonkurransen ved Arkitektur- og byggbiblioteket er rikelig befolket. Foto: Nils Kristian Thompson Eikeland

Utdrag fra årets utlysningstekst: «Mies sa: Less is more. ARKBIB sier: Less på mer!» Og det har vinnerbidraget gjort. Rikelig med melisglasur og snop pryder det spiralformede byggverket med seigmenn og -damer i hyggelig passiar i alle etasjer.

Fra bokstøv til melisstøv

– Vi har alltid lagt vekt på at prosjektene skal bedømmes som i en skikkelig arkitektkonkurranse. I år var det dekan Fredrik Shetelig som vurderte og snakket om konstruktive elementer som var redusert til ren ornamentikk. Selv syntes jeg at han la for lite vekt på plasseringen på tomten! konstaterer universitetsbibliotekar Kjersti Lie som startet denne tradisjonen og som fortsatt er seremonimester.

– Det er hyggelig med et slikt møtested, hyggelig å ta jula på forskudd med artige folk, fint å la bokstøv erstattes av melisstøv en dag i året; fint å gjøre tøyseting med kollegene, sier hun.

Noas ark

For å lykkes i pepperkakehusbaksten er det en del viktige forutsetninger som må være til stede. Mange år med forskning og erfaring fra feltet har gitt professor Kjetill Østgaard nyttig kunnskap. Han har bygd seg gjennom vikingskip, stavkirker, Noas ark full av dyr og Nidarosdomen. Blant annet.

– Jeg er ikke så opptatt av dekoren, jeg legger mest vekt på teknologien i byggingen, sier professor Kjetill Østgaard. Ett år var det Gol stavkirke på førjulsmenyen.

– Jeg er ikke så opptatt av dekoren, jeg legger mest vekt på teknologien i byggingen, sier professor Kjetill Østgaard. Ett år var det Gol stavkirke på førjulsmenyen. Foto: Privat

Riktige redskaper er noe han trekker fram for å lykkes i den førjulske byggekunstskikken. Hårføner for eksempel er et essensielt redskap hvis du skal kunne gi slagsidene på en båt riktig krumning og spenning. Og for å skjære ut de ulike delene, er pizzadeler det optimale verktøy.

Men før en kommer så langt, må de ulike delene i konstruksjonen lages i papp. Å jobbe på frihånd rett i byggematerialet, blir sjelden noen suksess. Når man så går over til å jobbe i selve byggematerialet, er det viktig at kjevling og skjæring foregår rett på stekeplaten.

– Hvis man skal begynne å flytte på delene, oppstår det forstrekninger i deigen som skaper trøbbel i oppbyggingen, sier han.

HMS-arbeid

– Den største utfordringen er å få det til å gå opp og få delene til å passe sammen. Det viktigste grepet er å ta ut delene når de er halvstekte og legge pappfigurene oppå. Da kan du finjustere kantene med kniv i fall byggeelementene har begynt å forandre form og størrelse under stekningen.

To andre tips fra professoren i miljøbioteknologi som har forsket en del på byggeprosessen: 1) Ikke lag større grunnflate på prosjektet enn tilsvarende diameteren på stekepanna eller kjelen med knekk. Det sikrer enklest mulig sammenføying av de ulike konstruksjonsdelene. 2) Legg solid golv i bygget. Det sikrer stabilitet.

– Med tanke på HMS-arbeid, er et litermål med iskaldt vann stående på komfyren det aller, aller viktigste. Når du brenner deg på det flytende sukkeret, gjelder det å putte fingrene i iskaldt vann som kjapt som mulig. Da teller hvert sekund, understreker Kjetill Østgaard. Og å bruke noe annet enn knekk som lim, er feigt.

Kobber og pepperkaker

Som en del av faget metallproduksjon ved Institutt for materialteknologi lærer 4. årsstudentene om hvordan kobber ble utvunnet på Røros i sin tid. Studentene besøker blant annet Rørosmuseet, og studiet avsluttes med at studentene illustrerer prosessen ved hjelp av pepperkakedeig, lakris og heksehyl.

Røros: Pepperkaketemaet for studentene på faget metallproduksjon, er gruvedrift på Røros. Foto: Per Henning/ NTNU

Røros: Pepperkaketemaet for studentene på faget metallproduksjon, er gruvedrift på Røros. Foto: Per Henning/ NTNU

– Det er flere grunner til at jeg lærer studentene om kobberproduksjonen på Røros, sier professor Merete Tangstad.

Innblikk i norsk kultur

– Naturlovene er de samme i dag som for 200 år siden, og selv om dette er en historisk prosess får studentene kunnskap om kobberproduksjon generelt. Det er også mange internasjonale studenter som tar kurset, og det å kunne ta dem med til Røros gir oss en perfekt mulighet til å kunne vise dem en del av landet og historien vår, samtidig som de får lært om metallurgi. Det at vi illustrerer rørosprosessen i pepperkakedeig er en fin avslutning på kurset, og det gir dem også innblikk i norsk kultur og førjulstradisjoner, sier Tangstad.

Og den som vil gå skikkelig vitenskapelig til verks i byggingen, kan sjekke ut Sintefs grundige byggeforskrifter, utarbeidet for nettopp – pepperkakehus.