Fra utstillingen Ytterst i verden ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet

Våre forfedre i dypet

Å lete under vann er professor Geoff Baileys oppskrift på å finne tidlige spor etter menneskelig utbredelse. Men i Norge har vi andre fortrinn i dette arbeidet.

STEINALDER: Store landområder i Europa er slukt av havet de siste årtusenene. Europas landområde var anslagsvis 40 prosent større for bare 6000 år siden, før havet tok det tilbake. Derfor er mange av sporene og bosetningene etter våre forfedre nå skjult i dypet.

Geoff Bailey, Hein Bjartmann Bjerck og Birgitte Skar under symposiet Marine Ventures. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet

Geoff Bailey, Hein Bjartmann Bjerck og Birgitte Skar under symposiet Marine Ventures.
Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet

– I Europa regner vi med rundt 3000 steder å lete, sier Geoff Bailey, og legger til at ytterligere 2000 steder befinner seg i strandsonen. Bailey er professor i prehistorisk arkeologi ved University of York og en av nestorene innenfor marinarkeologi og undersøkelser av steinalderbosetninger på havbunnen.

Marine Ventures i Trondheim samlet arkeologer fra flere verdensdeler for å utveksle ideer og erfaringer. NTNU Vitenskapsmuseet sto bak konferansen.

– Det handler mye om å forstå de kulturelle prosessene som ligger mellom mennesker og det marine landskapet og ressursene i hav og på strender, sier professor Hein Bjerck ved Seksjon for arkeologi og kulturhistorie, NTNU.

Geoff Bailey tok til orde for å utveksle erfaringer fra arkeologiske utgravinger andre steder, som i Australia, Øst-Timor og Saudi Arabia, blant annet i arbeidet for å skaffe penger. Og han ivrer for å lete mer på havbunnen.

Kostbar arkeologi

– Hvorfor har dette feltet i stor grad vært ignorert tidligere?

– Dette skyldes to ting. Offshore arkeologi er svært dyrt. Dessuten er risikoen for å mislykkes stor, sier Bailey.

Det har rett og slett vært svært vanskelig å finne noe. I Norge vil også spor etter menneskelige bosetninger ha forsvunnet i store områder på grunn av siste istid, medgir Bailey, men mener likevel at økt satsing på marin arkeologi kan ha nytte her til lands.

Det kan finnes måter å omgå de største utgiftene på. Bailey viser til eksempler fra Nederland og Kina, der arkeologer har alliert seg med store selskaper som har drevet kommersielle utgravninger av havnebasseng. Her har det vært mulig for arkeologene å henge seg på utgravninger som allerede finner sted av helt andre årsaker. I havnebassenget i Rotterdam er det funnet spor av tidlige menneskelige bosetninger.

Bailey har ledet et nettopp avsluttet EU-prosjekt med akronymet Splashcos, som Vitenskapsmuseet formelt sett har deltatt i. EU har altså også bidratt med store summer til arkeologiske utgravninger under vann, og finansiering er ofte hovedproblemet.

Lokale muligheter

En annen grunn til at feltet har vært delvis ignorert, er at ikke alle innen fagområdet har sett nytten av dette, siden mange arkeologer har hatt en forestilling om at kystområder ikke er så interessante. Livet langs kysten er for hardt, og mennesker har stort sett foretrukket å bosette seg lengre inne på land, har mange arkeloger ment. Dermed har det ikke vært så stor interesse for å forske på kystområdene.

I Skandinavia ligger også uvanlig mye av forhistorien over vann. Sett under ett har Skandinavia stort sett steget siden forrige istid for rundt 11.700 år siden. Her er det altså begrenset med områder som har ligget under vann de siste tusenårene. Arkeologene har store muligheter på grunn av dette.

Ildlandet og Norge

Denne steinen ble funnet under arkeologiske utgravninger i Patagonia. Sporene på den tyder på at steinen er brukt som ambolt under produksjon av steinalderredskaper. Foto: Hein Bjerck

Denne steinen ble funnet under arkeologiske utgravninger i Patagonia. Sporene på den tyder på at steinen er brukt som ambolt under produksjon av steinalderredskaper.
Foto: Hein Bjerck

– Forskningsprosjektet Marine Ventures tar utgangspunkt i to områder, Norge og Tierra del Fuego, hvor lokal landheving har medført at de gamle strandlinjene er bevart, og vi kan følge hele prosessen fra et landbasert næringsmønster til sjøfangst. Vi kan se på når og hvordan det har foregått, sier Bjerck.

– Funnene fra norskekysten har spesielle muligheter til å belyse dette, og jeg synes det er viktig å få frem fortrinnet Norge har på dette feltet, sier Bjerck.