Tung pust et alvorlig faresignal

KOLS: Et ferskt doktorgradsarbeid viser at folk med nedsatt lungefunksjon har økt dødelighet av blant annet hjerte-karsykdom. Undersøkelsen, som ble gjort ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU, viser dessuten at det uavhengig av lungefunksjon er en moderat sammenheng mellom tung pust ved gange og økt dødelighet.

Sjekk lungene

Forskerne tok for seg flere ulike lidelser og sykdomstegn, som kronisk bronkitt, tung pust når du sitter og andre pusteproblemer. Det kunne først se ut som om de alle ga en sammenheng med økt risiko for å dø tidligere. Men da de justerte for lungefunksjon, sto forskerne igjen med ett symptom som tegn på at faren for tidlig død er moderat større: tung pust ved gange. Sliter du skikkelig når du går, og attpåtil er røyker, er det kanskje på tide med en sjekk av lungene.

Resultatene er lagt frem som en del av doktorgradsarbeidet til Linda Leivseth, som både har sett på et bredt utvalg av befolkningen og spesielt på personer med kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). Kols er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene og nedsatt lungefunksjon.

Har kols uten å vite det

Folk med kols har en klart kortere forventet levetid enn friske folk. Og livskvaliteten vil ofte være svært nedsatt.

– Over 100 000 nordmenn har kols uten å vite det selv, sier dr. Linda Leivseth.

Befolkningsstudier har vist at godt under halvparten av dem som faktisk har kols har fått diagnosen.

– Hvis du er over 40 år og har røyka i mange år, bør du be fastlegen om få målt lungefunksjonen din ved en rask og smertefri pusteprøve, mener Leivseth.

Angst og tung pust

Doktorgradsarbeidet viser dessuten at både angstsymptomer og nedsatt lungefunksjon har sammenheng med rapportering av tung pust.

Innen samme nivå av lungefunksjon var tung pust mer vanlig blant personer med angst enn blant personer uten angst. Funnene kan forklares av at tung pust kan føre til angst, at angst kan føre til tung pust eller at personer med angst kan oppleve tung pust som en større plage enn det personer uten angst gjør.

Årsaken ikke bare røyk

Hovedårsaken til kols er røyking, men annen luftforurensning kan også føre til kols. Som de fleste andre sykdommer har kols en genetisk komponent. Det betyr at enkeltindivider vil være mer eller mindre sårbare overfor røyk og annen luftforurensning. Det viktigste du selv kan gjøre for å unngå å få kols, eller for å unngå å bli sykere hvis du allerede har kols, er å stumpe røyken.

– Det finnes god dokumentasjon på at fysisk trening kan gi personer med kols en lettere hverdag, påpeker Leivseth.

Selv om lungefunksjonen ikke kan trenes opp vil fysisk trening føre til at resten av kroppen kommer i bedre form ved at du blir sterkere, får bedre utholdenhet og ikke så lett får tung pust. Dermed vil det bli lettere å utføre dagligdagse aktiviteter.

Artiklene i doktorgradsavhandlingen er basert på Lungeprosjektet i den andre store Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT2) hvor data ble samlet inn fra 1995 til 1997. Studien omfatter 10.693 deltakere som ble fulgt i opptil 16 år. Blant disse er en gruppe på 1540 personer med kols studert i detalj.

Gammel klassifisering best

Det mest oppsiktsvekkende resultatet av doktorgradsarbeidet er at den gamle klassifiseringen av kols ser ut til å kunne forutsi dødelighet bedre enn den nye.

Den gamle klassifiseringen deler kols inn i fire grader basert på nivå av lungefunksjon. Grad 1 er mild, mens grad 4 er svært alvorlig. Den nye klassifiseringen fra A til D deler lungefunksjon inn i kun to nivåer, men tar også hensyn til forverrelser og symptombyrde.

Resultatene fra denne delen av doktorgradsarbeidet er publisert i det høyt rangerte fagtidsskriftet Thorax.

Luftveissykdommer er den tredje vanligste dødsårsaken i verden, bak hjerte- karsykdommer og slag.

Linda Leivseth er utdannet fysioterapeut og har mastergrad i helsevitenskap. Hun tok doktorgrad i samfunnsmedisin ved NTNU, og er i dag ansatt ved Helsedirektoratets avdeling Norsk pasientregister. Leivseth har søkt om penger til å følge opp doktorgradsarbeidet.