Babylykke til salgs
Surrogati er forbudt i Norge, og skaper debatt. Men surrogati er ikke et nytt fenomen. Det er til og med beskrevet i Bibelen.
– Surrogati innebærer likevel er nytt moralsk landskap fordi utviklingen innenfor reproduktive teknologier har gjort det mulig å skape et marked med kjøp og salg, sier doktorgradsstipendiat Ingvill Stuvøy ved NTNU. Hun er nå i startgropa med å forske på surrogati. Utgangspunktet for hennes prosjekt er at selv om nordmenn ikke er vant til å tenke på graviditet og barn som produkter, så inngår surrogati i et globalt marked.
Speiler seg i sine forbrukervalg
– Når man betaler noen for å gå gravide for en, er det et spesielt forbrukervalg. Det fører til interessante spørsmål om identitet og om hvordan man speiler seg i sine forbrukervalg, sier Stuvøy. Hun er nysgjerrig på hvordan nordmenn forholder seg til å være forbrukere i det globale surrogatimarkedet, og hva de tenker om å få ønskebarnet i dette miljøet. Stuvøy vil gjerne vite mer om hvordan foreldrene oppfører seg mot surrogatmoren, og hva de tenker om at hun er gravid for dem.
Har snakket med åtte par
– Jeg er også interessert i hvordan foreldrene reagerer på påstanden om at de har kjøpt et barn. I hvilken grad foreldrene forholder seg til surrogatmorens livsvilkår ved valg av klinikk og nasjon er også interessant, forteller hun videre. Stuvøy snakker med nordmenn som reiser, eller har reist, til utlandet for å bruke surrogati. Så langt har hun snakket med åtte par, men ønsker fortsatt å snakke med flere. Hun mener at noe av det kontroversielle knyttet til surrogati i Norge handler om at nordmenn er opptatt av å være snille og gode i internasjonale sammenhenger.
Beskyldninger om menneskehandel
– Vi ser oss selv som forkjempere for fred, likestilling og menneskerettigheter på den internasjonale arenaen. Nordmenn har frem til nå i hovedsak dratt til India eller USA. India har de siste årene vært svært populært, og i den sammenheng har det vært mye debatt om hvorvidt de indiske kvinnene blir utnyttet. Det har også vært beskyldninger om at dette er menneskehandel. Nordmenn som bruker surrogati bryter i manges øye med ideen om hvordan vi som nordmenn skal oppføre oss. Oppmerksomheten har derfor blitt rettet mot dem som benytter surrogati, og det er bakgrunnen for at jeg gjerne vil høre deres versjon, sier Stuvøy.
India har nylig innført nye visumregler for surrogatforeldre. Dette kan ha konsekvenser for om nordmenn fortsatt vil dra til India for å bruke surrogati.
– Det er en spennende utvikling som skjer akkurat nå. Blir det færre som nå benytter surrogati fordi det er dyrere i USA? Hvilke forbrukervalg gjøres nå? undrer Stuvøy.
Det hellige moderskapet
Hun tror også at mange opplever surrogati som provoserende fordi det er mange ideer om moderskapet, og hvem mor er.
– Moderskapet har fortsatt en sentral rolle i fortellingen om hvem vi er, og hvor vi kommer fra. Det gjør at man kan snakke om moderskapet som hellig. Definisjonen på moderskap i Norge er at den som føder barnet er moren. Surrogati bryter med det, og det å skulle gi fra seg et barn etter en fødsel er noe som strider mot våre tanker om moderskap, sier Stuvøy. Hun har stor forståelse for folk som ønsker seg barn, men ser også mange dilemmaer knyttet til det.
– Noe av ambivalensen er knyttet til hva slags kroppsarbeid det er etisk riktig at kvinner skal gjøre. Mange opplever det som provoserende når kvinner selger sex, og surrogati krysser noen av de samme grensene med hensyn til å blande kropp og penger, sier Stuvøy.
Referanse: Doktorgradsprosjekt «Bodywork and the Global Market in the 21st Century: How surrogacy broadens consumer choice and responsibility» hos Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.
