Cern omfatter verdens største forskningssenter innen partikkelfysikk, kjernefysikk og kjernekjemi. De ble så fornøyd med et forslag til kommersialisering fra NTNUs Entreprenørskole at de støtter bedriftsetableringen med penger. Foto: Privat

Starter spin-off fra Cern

Fem entreprenørstudenter lager butikk av digitalt arkivsystem utviklet i det internasjonale forskningssenteret Cern.

Den største drivkraften og fellesnevneren for masterstudenter fra Entreprenørskolen ved NTNU, er det sterke engasjementet for å starte egen bedrift. Det er i ferd med å bli en realitet for teamet i bedriften Invenio. Produktet de kommersialiserer, er en avansert programvare utviklet ved Cern. Det kan bety en kickstart for de unge gründerne.

Det internasjonale forskningssenteret i Sveits har fokus på forskning, og jobber lite med kommersialisering av sine innovasjonsprosjekter. Men Cern ønsker at ny kunnskap som forskes fram, skal komme verden til gode. Forskningssenteret samarbeider derfor med partnere som bidrar til å utvikle forretningsideer og etablere bedrifter slik at Cern-innovasjonene blir tatt i bruk. Studenter ved NTNUs Entreprenørskole er blant disse aktørene.

Får støtte fra Cern

Hver høst reiser studenter fra NTNUs Entreprenørskole til Genève for å jobbe samme med erfarne innovatører i verdensklasse. Under «Screening week» høsten 2012 jobbet 35 studenter med å kartlegge forretningspotensialet til tre ulike forskningsprosjekter. Ett av dem var Invenio. Cern var så fornøyd med analysen som studentgruppen la fram etter en uke, at de ville gå videre med prosjektet. Cern støtter etableringen med å blant annet finansiere flere opphold ved senteret.

– Cern er en sterk merkevare i Europa. Det gir oss kredibilitet og en kickstart. De som har utviklet programmet har dessuten et stort nettverk som vi får tilgang på, forteller student Hans Christian Toftesund.

Skaper orden i datafilene

Fakta om Cern:

 

  • Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning
  • CERN omfatter verdens største forskningssenter innen partikkelfysikk, kjernefysikk og kjernekjemi.
  • Senteret ligger hovedsakelig i Genève, Sveits, men deler av anlegget går over grensen til Frankrike.
  • CERN ble etablert i 1954 av 12 europeiske land, deriblant Norge.
  • I dag har organisasjonen 20 medlemsland, om lag 2600 heltidsansatte samt 8000 vitenskapsfolk og ingeniører fra 500 universiteter og 80 nasjoner.
  • CERN la blant annet grunnlaget for World Wide Web på 1980-tallet, og verdens første nettside ble publisert herfra i 1991.
  • Kjent for sin forskning på partikkelen Higgs-Boson, som kan gi svar på noen av universets største gåter.

 

Invenio er et digitalt preserveringsverktøy. Det kan lagre og systematisere ekstremt store mengder data og metadata. Programvaren er utviklet for å ta hånd om forskningssenterets egne store datamengder. En utfordring i mange store organisasjoner er at mye data blir lagret lokalt slik at man mister den totale oversikten. Invenio samler og systematiserer all data og gjør det enklere å finne fram.

– Et problem i store organisasjoner er at de ofte ikke vet hva de vet – og ikke vet hva de ikke vet, sier student Kenneth Hole. Systemet passer spesielt godt til forskningsinstitusjoner, universiteter og store organisasjoner. Blant annet har studentene kontakt med ILO (International Labour Organization) som er svært interessert. Nyere universiteter i USA og Asia har også et godt markedspotensial.

Tøft programmeringsspråk

– Teknologien som er brukt her, er kul. Cern har turt å bruke et programmeringsspråk som er tøft, dynamisk og fleksibelt, og som kan tilpasses mange ulike behov, sier student Fredrik Nygård Carlsen. Han er headhuntet inn fra faget datateknikk ettersom Invenio trengte noen med sterk datakompetanse for å jobbe med utvikling og implementering av programvaren.

– Det er spennende å jobbe med en teknologi som vi ikke kjenner omfanget av og som vi ennå ikke kjenner mulighetene til. Heller ikke Cern-folkene som har jobbet med det i ti år, vet det, sier han.

Det er i disse mulighetene forretningsideen ligger, og det er dette teamet jobber med å lære seg. Utfordringen er å opparbeid nok kompetanse til å kunne levere og drifte programmet. Derfor har de fem flere Genève-opphold både bak seg og foran seg.

– Og der nede er vi omgitt av sykt smarte mennesker. Det er inspirerende, sier Kenneth Hole.

– Noen av de smarteste og mest ydmyke menneskene jeg har møtt, supplerer Alexander Nietzold.

Vinn-vinn-situasjon

Entreprenørstudentene Alexander Nietzold (f.v.), Fredrik Nygård Carlsen, Kenneth Hole, Sigurd Gran-Jansen og Hans Christian Toftesund står bak Invenio-satsingen. Foto: Idun Haugan

Entreprenørstudentene Alexander Nietzold (f.v.), Fredrik Nygård Carlsen, Kenneth Hole, Sigurd Gran-Jansen og Hans Christian Toftesund står bak Invenio-satsingen.
Foto: Idun Haugan

Den spesielle koblingen mellom garva forskere på Cern og ferske studenter har vist seg som en heldig miks. Derfor ønsker også Cern å utvide samarbeidet, og forskningssenteret inviterer studentene inn på flere nivåer: Tre måneders sommerskole, mastergrad, doktorgrad og post doc.

Norske Jens Vigen, utdannet ved tidligere NTH, er hovedbibliotekar ved Cern. Han understreker at samarbeidet mellom unge entreprenørstudenter og etablerte forskere, er en vinn-vinn-situasjon.

– Cern har verdens fremste grunnforskningsmiljø innen partikkelfysikk og er opptatt av å spre kunnskapen, forskningen og innovasjonen som utvikles ved senteret. Vi er imidlertid ikke så gode på å få til spin-off effekt, sier Vigen.

Han bruker en tidligere nyvinning som eksempel. Smartphone ble egentlig oppfunnet ved Cern allerede i 1973. Smartphone-teknikken ble utviklet for å bygge kontrollsystemet til en generator. Hvis man hadde tenkt kommersialisering, kunne Smartphone-markedet sett annerledes ut. Det er her unge entreprenører kommer inn.

– Studentene har mye kunnskap å tilføre oss. På en annen side lærer de mye gjennom et opphold hos oss. De får et enormt internasjonalt nettverk, understreker Vigen.

 To kunder i boks

Når de ikke er i Sveits, holder studentene hus på Gløshaugen, NTNU. Omgivelsene og atmosfæren på NTNUs Entreprenørskole minner mer om en arbeidsplass enn en studieplass. Hvert kontor representerer en bedriftsetablering, og tavlene er fulle av framdriftsplaner, budsjetter og analyser. Her finner gründerånden god grobunn.

Alle har ulike studiebakgrunner. Det som har trukket dem alle til masterstudiet i entreprenørskap, er det overordnede ønsket om å starte egen bedrift. Det gjør de nå. To kunder er allerede klare til å kjøpe produktet.