Både fremmed og farlig?

Nå er det lettere å avgjøre om en fremmed art i Norge utgjør stor, liten eller ingen risiko.

Norske biologer legger i disse dager siste hånd på et stort klassifiseringsarbeid av fremmede arter i Norge. Arbeidet er basert på helt nye kriterier for risikovurdering.

Siden år 1800 har det dukket opp flere tusen fremmede arter i Norge – flest planter, men også dyr og andre organismer. Fremmed betyr her at arten ikke har kommet for egen maskin, men med hjelp fra mennesker. Enten ved bevisst innførsel – eller uforvarende.

Hvilken risiko utgjør dette for norsk natur?

– Forskere over hele verden har lenge vært opptatt av fremmede arters effekt, men har manglet presise metoder for å angi risikoen. Klassifiseringene har hittil basert seg mer på en subjektiv grovsortering enn på testbare data, sier postdoktor Hanno Sandvik ved NTNU.

Nå har forskere ved NTNUs Senter for bevaringsbiologi og Artsdatabanken utarbeidet en metode som bygger på kvantitative kriterier, og åpner for mer graderte risikovurderinger.

Metoden kan i prinsippet brukes på enhver art og i alle land.

Risiko langs to akser

Klassifiseringen av artens risiko går langs to akser.

Den ene angir sannsynligheten for spredning, det forskerne kaller invasjonspotensial: Hvor stor er risikoen for at arten formerer og sprer seg i Norge, og i hvilket tempo?

Den andre vurderer økologisk effekt: I hvilken grad vil den fremmede arten påvirke sted-egne arter eller naturtyper – og er noen av disse allerede klassifisert som sårbare eller truede?

– Metoden baserer seg utelukkende på dokumenterte og etterprøvbare data, sier Sandvik. – De fleste artene er jo beskrevet. Dermed kan vi framskaffe data om både formering, utbredelse og effekt.

Dersom norske data er mangelfulle, går forskerne til utlandet – helst til et land der forholdene kan sammenlignes med norske. Eller de undersøker hvordan lignende norske arter oppfører seg.

Til slutt blir all informasjon om vekstrate, individtetthet, populasjonstetthet og så videre lagt inn i et dataprogram som regner ut faktorer som spredningshastighet og populasjonens levetid. Ut fra dette blir arten plassert både på invasjonsaksen og på aksen for økologisk effekt – og endelig i en bestemt risikokategori.

Til bruk ved svartelisting

Rapporten fra arbeidet opererer med fire risikokategorier:

Arter med svært høy risiko har en sterk negativ effekt på norsk natur.

Arter med høy risiko har stor spredning med en viss økologisk effekt, eller stor økologisk effekt med en begrenset spredning.

Arter med potensielt høy risiko har svært begrenset spredningsevne, men stor økologisk effekt dersom de sprer seg – eller omvendt.

Arter med lav eller ingen kjent risiko har lav eller ingen spredning og svake økologiske effekter.

En gruppe norske biologer legger i disse dager siste hånd på et omfattende klassifiseringsarbeid etter de nye kriteriene. De har gjennomgått 2600 fremmede arter og plassert dem i riktig risikokategori.

Artsdatabanken skal neste år legge fram den nye fremmedartlista – altså en liste over fremmede arter som truer norsk natur, tidligere kalt «svarteliste». Den nye lista vil basere seg på hva biologene nå finner ut om hver enkelt art.

Lisa Olstad