De raske, farlige karbohydratene

  • Av
    Publisert 14.09.11
    Tidligere redaktør og skribent i Gemini

Kroppen vår trenger ca. ti kilo sukker gjennom året. Vi spiser fire ganger så mye. Hva gjør det med oss?

Norge er på verdenstoppen i brusdrikking – hver av oss drikker 117 liter i året. Og forbruket av sjokolade og sukkervarer har økt fra 4 til 15 kilo per person fra 1960 til 1996, og har ligget på dette nivået de siste årene. Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjør sukkervarer og drikker nesten 1/5 av matutgiftene våre.

Årsaken? Raske karbohydrater gir velvære.

Men kostholdsekspertene er enige om at det hvite, raffinerte sukkeret gir helseskader. Inntaket av disse «tomme kaloriene» skaper uregelmessige og dårlige spisevaner som lett fører til fedme.

Og det er ikke bare sukker alene som er årsak til dagens store livsstilsykdommer: De raske karbohydratene som skriver seg fra lettomsettelig stivelse i for eksempel fint hvetemel, kokte poteter og kokte gulrøtter, er vel så viktige.

Inntak av den totale mengden raske karbohydrater fører til at tillatt blodsukkerkonsentrasjon overskrides, og så starter insulinproduksjonen. Jo mer blodsukkeret stiger, dess mer insulin må produseres for å fjerne sukkeret fra blodet. Overflødig sukker blir lagret i kroppen – først i form av glykogen, så fett. Mens seine karbohydrater (grønnsaker/frukt) gir en langsom overføring og en slak kurve, fører raske karbohydrater til store topper i insulinproduksjonen.

Forskerne mener at karbohydrater i maten må inntas slik at kroppen unngår å skille ut store mengder insulin. Det betyr minst mulig karbohydrater av den raske varianten, bestandig spise karbohydrater sammen med de andre makronæringsstoffene (protein og fett), samt ikke spise for store måltider. Sistnevnte vil alene øke insulinutskillelsen.

Overvektige mennesker kan ha et spisemønster med sterke svingninger i blodsukkeret, og av den grunn spise mer enn de trenger. Andre årsaker til overvekt kan være genetiske: at reguleringen av insulin og blodsukker er unormal.

Forskning viser også at raske karbohydrater forverrer symptomene ved kroniske sykdommer, og at kroniske betennelser kan forsterkes.

Illustrasjon: www.doghouse.no

Kilde: Berit Johansen, Institutt for biologi, NTNU